Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«De menneskene verden tåler»

Behovet for grønne, systemkritiske partier har aldri vært større, men Miljøpartiet de grønne skuffer.

Fordeling: En av årsakene til at MDG ikke har større oppslutning, er manglende interesse for fordeling. Mens fordelingspolitikk kan være årsaken til Rødts framgang. Bjørnar Moxnes og Une Bastholm. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Uttrykket «Vi må bli de menneskene verden tåler» er stjålet fra legen Ralph Herter, bystyrekandidat for Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Kristiansund, sitert i avisa Driva 15. mai. Det er godt sagt, og det er helt presist sagt. Om vi ikke blir de menneskene verden tåler, så kollapser naturen og vår sivilisasjon med den. Så enkelt er det. Og så vanskelig.

FNs naturpanel la nylig fram en alarmerende rapport som burde akkompagneres av hylende sirener. Rapporten viser at menneskenes rovdrift er kommet så langt, at om vi ikke slutter å utrydde arter og starter restaureringen av naturen umiddelbart, så mister vi muligheten til å redde kloden.

Miljødirektoratet oppsummerte rapporten slik: «Tapet av naturmangfold er økende og vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker verden rundt. En gjennomgripende samfunnsendring må til hvis vi skal klare å restaurere og beskytte naturen vår.» Ett nødvendig tiltak for å redde kloden, er «å bryte koblingen mellom et godt og meningsfylt liv og stadig økende materielt forbruk.»

Hovedproblemet er at den liberalistiske politikken – som også vederfares Norge med Høyre og Frp ved roret – baserer seg på et høyt og økende forbruk. Verdenshandelen og den globaliserte økonomien bygger på økt ressursbruk og ekspansjon. Det er en kamp mellom den liberalistiske, globaliserte økonomien – og kloden. Og den globaliserte økonomien har et kraftig overtak.

Både naturkrisen og klimakrisen fordrer altså gjennomgripende samfunnsendring. Mange er i ferd med å ta det inn over seg. MDGs program gir tilsynelatende svar på urfordringen: «De Grønne jobber for en framtid der menneskers livskvalitet innenfor naturens tålegrenser er målet, ikke stadig høyere produksjon og materielt forbruk.» Og: «For oss er livskvalitet og økologisk bærekraft målet med den økonomiske politikken, ikke økt produksjon og materielt forbruk.»

Så hvorfor stemmer ikke alle som vil redde kloden – og seg selv – på MDG?

Annonse

I det MDG åpner sitt landsmøte denne helga, har partiet drøyt 5 prosents oppslutning, ifølge Sentios partibarometer i Nettavisen onsdag. Partiet har større oppslutning enn Venstre og KrF, som ligger under sperregrensa, men mindre oppslutning enn Rødt (6,6 prosent) og SV (6,1 prosent).

En av årsakene til at MDG ikke er blitt større, er nok at systemkritikken i MDGs program, ikke videreføres i praktisk politikk. Snarere tvert imot. Det er sjelden kost å høre en MDG-politiker komme med konkret kritikk av den globaliserte verdensøkonomien som bygger på økt ressursbruk og økt forbruk. MDG framfører heller ingen systemkritikk av Den europeiske unionen, som er tuftet på forrang for markedets såkalte fire friheter og «fri» konkurranse. EUs miljø- og klimapolitikk handler om reparerende tiltak framfor samfunnsendring av hensyn til kloden.

Da stortingsrepresentant og nasjonal talsperson Une Bastholm før jul fikk spørsmål om norsk EU-medlemskap, svarte hun: «Jeg har ingen personlig mening om norsk medlemskap i EU. Jeg vet ærlig talt ikke.» (Ukeavisen Ledelse 14. desember 2018). Slikt overbeviser nok ikke prinsipielt tenkende velgere. MDG stemte også for å avgi suverenitet over norsk energipolitikk til Acer og EU, mens den systemkritiske delen av miljøbevegelsen protesterte.

Uten en mer prinsipiell politikk, står MDG i fare for å ende som miljømoralister og lite annet.

Når systemkritikken i MDG-programmet i liten grad omsettes til praktisk politikk, kan årsaken være at partiet mangler maktanalyser – eller glemmer å bruke dem. MDG mener at det må politisk styring til for å redde kloden, samtidig som partiet insisterer på å være «blokkuavhengig». Hvorfor skal MDG holde døra på gløtt for en høyrepolitikk som kloden ikke tåler?

En annen årsak til at MDG ikke har større oppslutning, er partiets manglende interesse for fordelingsspørsmål, som: Hvordan skal byrdene av nødvendige natur- og klimatiltak fordeles? Når Bompengepartiet ser ut til å bli det nest største partiet i Bergen, bør også bypartiet MDG ta inn over seg at det er vanskelig med felles løft for miljøet når mange opplever at de bærer en større byrde enn andre. Sagt på en annen måte: Hvorfor skal de som har minst (kanskje også har forbrukt minst) finne seg i stadig større utgifter samtidig som regjeringa prioriterer skattelette for dem som har mest? Ei regjering som i tillegg fører en politikk som er i kamp med kloden.

Vi må bli de menneskene verden tåler. Det har aldri vært større behov for grønne, systemkritiske partier. Håpet er at MDGs landsmøte utmeisler en atskillig mer prinsipiell og konsekvent grønn politikk – ellers står partiet i fare for å bli miljømoralister og lite annet.

Oppsummert

Landsmøte i MDG

1 MDG har landsmøte denne helga, og har rundt 5 prosents oppslutning.

Hvorfor?

2 Vi har mer bruk for et systemkritisk grønt parti enn noen gang. Hvorfor har ikke MDG større oppslutning?

Derfor

3 Systemkritikken i MDGs program videreføres ikke i praktisk politikk, til tross for at kloden sårt trenger systemskifte.

Neste artikkel

Solbergs uakseptable morgengaver