Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

De brente våre gårder

Bismaken ved markeringen av frigjøringsdagen i Kirkenes i dag, kommer fra Solberg-regjeringa som vil bruke tvang mot Finnmark, i vår tid.

Bildeteksten fra 12. desember 1944: «Under sin retrett i Nord-Norge har tyskerne lagt alt øde etter seg. Selv de minste husene er blitt brent eller sprengt i luften og alle transportmidlene satt ut av funksjon. Bildet viser ruinene av forretningsstrøket i Vadsø.» Fotograf er trolig Ole Friele Backer. Foto: NTBs krigsarkiv scanpix
Bildeteksten fra 12. desember 1944: «Under sin retrett i Nord-Norge har tyskerne lagt alt øde etter seg. Selv de minste husene er blitt brent eller sprengt i luften og alle transportmidlene satt ut av funksjon. Bildet viser ruinene av forretningsstrøket i Vadsø.» Fotograf er trolig Ole Friele Backer. Foto: NTBs krigsarkiv scanpix

I dag, 25. oktober, er det 75 år siden Øst-Finnmark ble frigjort fra den tyske okkupasjonsmakten.

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

Bak hver som gikk i døden,

står tusener igjen.

Står tusen andre samlet

i steil og naken tross.

Å, døde kamerater,

de kuer aldri oss.

Inger Hagerup skrev sitt historiske dikt Aust-Vågøy etter tyskernes raid i Lofoten i 1941 – en dyster forsmak på hva som skulle ramme Finnmark. Okkupasjonsmakten tvangsevakuerte nordmenn og satte bokstavelig talt Finnmark og Nord-Troms i flammer da de trakk seg tilbake fra nordfronten. Ordren kom direkte fra Adolf Hitler: Tvangsevakueringen skulle utføres «hensynsløst og uten medlidenhet med befolkningen». Rundt 60.000 mennesker ble tvangsflyttet, mens rundt 25.000 klarte å gjemme seg i fjell og utmark.

De fleste tvangsevakuerte ble fraktet sørover i små, overfylte skøyter eller på tyske transportskip, andre ble fraktet med lastebiler. Mer enn 20 finnmarkinger døde under tvangsevakueringen på det tyske krigsskipet «Carl Arp». Skipet gikk fra Porsanger til Narvik, og hadde over 1800 mennesker om bord – under grusomme forhold. Hundrevis havnet på provisoriske sykehus rundt Narvik, der enda flere døde.

Annonse

Kirkenes var en svært viktig havneby for den tyske fronten i nord. Sovjetiske fly bombet derfor byen rundt 300 ganger i løpet av sensommeren 1944. Vadsø og Vardø ble også bombet.

Den 7. oktober i 1944 gikk Den røde armé til motoffensiv mot tyskerne langs hele fronten i nord, etter tre års stillingskrig i Litsadalen, 10 mil sørøst for Kirkenes, ved elva Zapadnaja Litsa mellom Kirkenes og Murmansk. Den 18. oktober passerte de sovjetiske styrkene grensa til Norge, og klarte etter harde kamper å ta kontroll over Kirkenes. Drøyt 6000 nordmenn befant seg fortsatt i Kirkenes-Bjørnevatn-traktene. Rundt 4000 av dem hadde søkt ly for mitraljøser og bomber i en av gruvegangene til A/S Sydvaranger ved Bjørnetvatn.

Samme dag, den 7. oktober, startet tyskerne tilbaketrekningen, som de kalte «Nordlys», men som altså minnet mer om helvetet. Tilbaketrekningen omfattet rundt 200.000 mann, tusenvis av krigsfanger, 20.000 kjøretøy og 60.000 hester.

Natt til 25. oktober, rundt klokka to, sto fire soldater fra Den røde armé i gruvegangen med følgende beskjed til de 4000 finnmarkingene som hadde søkt ly der: «Dere er frie, heis det norske flagget!». 28. oktober hadde de sovjetiske styrkene frigjort Øst-Finnmark fram til Tanaelva.

Den 11. november kom rundt 260 mann fra den norske brigaden i London til Kirkenes. De kom til en utbombet og utbrent by i en utbombet og utbrent del av fedrelandet, og ga uttrykk for at finnmarkingene hadde hatt for tett omgang med okkupasjonsmakten. De kalte dem «dårlige nordmenn». Nordmenn i Finnmark ble naturlig nok forbannet.

Anton skrev et harmdirrende brev til byggekontoret i Olderdalen i 1949: «Ta den sjit helvedes kåken.»

Ved den gamle fronten i Litsadalen, graver frivillige russere fortsatt etter savnede soldater fra andre verdenskrig. «Den som glemmer forhistorien har ingen framtid», sa en av de frivillige, Aleksander Feduhin, til High North News, som nylig besøkte grensebyen Nikel.

Vår forhistorie fra Øst-Finnmark, tvangsevakueringen og nazistenes herjinger i Finnmark og Nord-Troms, må heller ikke glemmes. Det er historien om en strategisk viktig del av landet, om ett fylke og en landsdel vi alle bør være stolte av.

Finnmark er ingen utkant – slik sentrale norske politikere ser ut til å tro. Regjeringas holdning provoserer – slik Anton Sjåbakken fra Kåfjord, den sørligste kommunen tyskerne brente, ble provosert. Anton skrev et harmdirrende brev til byggekontoret i Olderdalen i 1949: «Ta den sjit helvedes kåken. (...) Aldri helved jeg går med at betale 2700 kroner for kåken.» Antons hus var et provisorisk plankehus, slik mange av de tvangsevakuerte bygde seg etter å ha vendt hjem til ingenting. De brukte plank og deler fra tyskerbrakkene. Så kom altså myndighetene for å taksere «kåkene» – og ville ha betalt ei årslønn for materialene.

«Det norske folk har aldri, selv i nedgangstider, vært noe trellefolk og det er det heller ikke i dag», som kong Haakon sa det i sin berømte radiotale fra London 16. juni i 1940. Finnmarkingene har nok enda mindre anlegg for å være «trellefolk» enn de fleste andre. De vet hva frihet koster, og er verdt. Historien former folk og framtid. I vår tid krever finnmarkingene at landets regjering viser respekt for folkestyret.

Bismaken ved markeringen av 75-årsdagen for frigjøringen i Kirkenes i dag, der både kong Harald og statsminister Erna Solberg (H) deltar, er at regjeringa vil bruke tvang mot Finnmark.

De brente våre gårder i Finnmark. Vi er ett land og ett folk – som har like rettigheter.

Oppsummert

For 75 år siden

1 Styrker fra Den røde armé klarte etter harde kamper med tyskerne å befri Kirkenes.

4000 i gruva

2 Rundt 4000 mennesker søkte ly for mitraljøser og bomber i en av gruvegangene til A/S Sydvaranger ved Bjørnevatn. Sovjetiske soldater sto i gruve­gangen: «Dere er frie, heis det norske flagget!»

Et helvete

3 Okkupasjonsmakten tvangs­evakuerte rundt 60.000 mennesker, «hensynsløst og uten medlidenhet for befolkningen». Finnmark og Nord-Troms ble satt i brann.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi teller på knappene om Mo i Rana er for lite