Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dårskapens marked

Bernard Arnault er kremmer i statussymbol-bransjen, og rikest i verden. Fra Norge får han koronastøtte og et utbytte på 40 millioner kroner.

Verdens rikeste: Bernard Arnault med sin kone Helene Mercier-Arnault på vei opp den røde løperen for å spise middag med president Emmanuel Macron 5. juli. Foto: AP Photo/Lewis Joly, NTB
Verdens rikeste: Bernard Arnault med sin kone Helene Mercier-Arnault på vei opp den røde løperen for å spise middag med president Emmanuel Macron 5. juli. Foto: AP Photo/Lewis Joly, NTB

Da kronprinsesse Mette-Marit bar en veske på armen til 64.000 kroner i Genève, vakte det oppmerksomhet i Norge. "Mange kvinner, meg selv inkludert, ville nok gjerne hatt denne vesken hvis vi fikk muligheten til det. Den er det ultimate luksussymbolet", sa kommentator i Dagbladet, Inger Merete Hobbelstad, til TV2.

Louis Vuittons vesker er også statussymboler, om ikke like imponerende som kronprinsessens Hermès-veske. Du kan få en Vuitton-veske med varemerket "LV" på, til 10.000 kroner. I hvert fall på sommersalg. Luksussymboler selger. Louis Vuitton Norge hadde et årsresultat på drøyt 40 millioner kroner i fjor, ifølge E24.

De 40 millionene skal til Paris, som utbytte til de franske eierne, Louis Vuitton Malletier SAS. En del av LVMH-konsernet, Moët Hennessy Louis Vuitton, som eies av Bernard Arnault med familie.

LVMH er størst i verden innen luksusvarer, og eier for eksempel champagnemerket Dom Pérignon. Du får 75 centiliter Dom Pérignon P2 på polet for 3 679,90 kr. Som kjent, når det gjelder Dom Perignon Vintage Rosé 2004, så er det "pris på forespørsel". Ikke så kjent med det? Fint. Poenget med statussymboler er at de ikke er ment for allmuen.

Allmuen her til lands har på sin side bidratt med 893.091 kroner i koronastøtte til Louis Vuitton Norge, som altså sender 40 millioner kroner til Arnault i Paris.

Det ble en liten diskusjon i Stortinget om bedrifter som fikk koronastøtte burde ilegges forbud mot å ta ut utbytte og utbetale bonuser, slik daværende LO-leder Hans Christian Gabrielsen og partiet Rødt foreslo. De ville skille mellom Jørgen hattemaker- og Kong Salomo-bedrifter. Det ville SV også.

Olaf Thommesen, administrerende direktør i SMB Norge (små og mellomstore bedrifter) mente det var et feilspor å nekte utbytte: "Vi forbauses over at det er dette som har vært i fokus det siste døgnet. Det er ikke dette det dreier seg om. Nå dreier det seg om å hjelpe hverdagsnæringslivet så godt som mulig gjennom denne krisen", sa Thommesen til E24.

Louis Vuitton Norge kan knapt betegnes som "hverdagsnæringslivet". Thommesen var upresis. NHO-sjef Ole Erik Almlid var like unyansert: "Det blir uansett ingen utbyttefest i norsk næringsliv i 2020. Det blir heller ingen lønnsfest for ledere", sa Almlid til E24.

Andre vil nok kalle 40 millioner kroner for utbyttefest. Og millionbonusene til tidligere Norwegian-topp Jacob Schram og nåværende topp Geir Karlsen, kan kalles lønnsfest.

Annonse

"Det er uforståelig at flertallet nekter å sikre arbeidsfolk mot oppsigelser og at de nok en gang er villig til å la statlige krisepenger gå til utbytter for rike eiere", sa Torgeir Knag Fylkesnes, SV-nestleder, til NTB.

Stortingsflertallet ville altså ikke gjøre forskjell på Jørgen hattemaker- og Kong Salomo-bedrifter. Til tross for at det er stor forskjell på små og mellomstore norske bedrifter og Moët Hennessy Louis Vuitton.

Når de tenker etter, er det sikkert flere stortingsrepresentanter som mener at de burde tenkt før. Når krisa rammer, er også konsekvensene uoversiktlige.

Kanskje en og annen høyrepolitiker også mener at Bernard Arnault kunne klart seg med et utbytte på 39,2 millioner kroner fra Louis Vuitton Norge? Kanskje ikke.

Statsminister Erna Solberg mener for eksempel at når rike bedriftseiere, som Stein Erik Hagen, dobler sine formuer, så er det et tegn på at næringslivet generelt går godt. "Det må jo folk være glade for. Det betyr at norske arbeidsplasser er blitt tryggere i denne perioden", sa Solberg til NTB, etter at Dagbladet skrev at "milliardærene som støtter Høyre har fordoblet sine formuer".

Det er mer etterrettelig å si at forskjellene øker under kriser, både i Norge, i Frankrike og i Europa. Hestekuren mot økonomiske kriser har lenge vært å kutte velferdstjenester for de mange og sikre utbyttet for de få. God, gammel liberalistisk høyrepolitikk.

Louis Vuitton Norge-eier Arnault ble verdens rikeste mann i vår, ifølge Forbes: "LVMH og Arnault representerer den bemerkelsesverdige økningen i Europas luksus- og motehus under korona-nedstengingen".

Det "må ikke folk være glade for" i Frankrike. Arnaults rikdom, bygget på pretensiøs øvre middelklasse, rikinger og kongelige i Europa og verden, hjelper ikke lavtlønte og fattige i Frankrike.

Før koronakrisa rammet i fjor, levde hele 9,3 prosent av den franske befolkningen i fattigdom, skriver Forskning.no. Frankrikes statistiske sentralbyrå noterte i desember 2020 at krisa rammet de allerede vanskeligstilte hardest.

President Macron er liberalist. Under én prosent av den franske redningspakka er brukt til å bekjempe fattigdom. Mistilliten til myndighetene og det politiske systemet er allerede stor. Økte forskjeller under koronaen skaper enda mer mistro. Hva da?

For de fleste av oss kan nok politikere med en armlengdes avstand til milliardærene for å opprettholde demokrati og velferdsstat, være viktigere enn tilgangen på Dom Perignon Vintage Rosé 2004.

Neste artikkel

Nord-Norgebanen en klima- og miljøvinner