Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dårlig styring, viktige saker

Store partier som faller, hevder de betaler prisen for å være styringsparti. Hva om det er motsatt?

Fanger bevegelser: Trygve Slagsvold Vedum (t.h) vokser ikke av mangel på styring. Jonas Gahr Støre sliter ikke av for mye styring. Foto: Tore Meek/NTB Scanpix

Det har vært vanlig å dele inn norsk politikk langs en høyre-venstreakse. En variant av denne er hesteskoteorien, der ytre høyre og venstre strekker seg og finner hverandre i saker med nasjonale overtoner. Les Pål Steigan og Resett.

Distriktssak, målsak, avholdssak har gått som motkulturelle krefter gjennom, ikke mellom partier. Noen deler inn politikk etter gal-tan-skalaen, der gal står for grønn, alternativ og liberal, mens tan er tradisjonell, autoritær og nasjonalistisk.

Nå kan vi rydde plass for todelingen styringspartier og ensakspartier (eller små tullepartier, som de sier i åtteprosentspartiet Frp.)

I 1997 ble ordene "styringsparti" og "ensaksparti" brukt én gang hver i norsk presse. Hittil i år er ordene brukt henholdsvis 663 og 276 ganger.

Hedersbetegnelsen "styringsparti" knyttes så å si alltid til Ap eller Høyre, partienes ørn og hvite svane. Røkla, de som frir til distriktene/kristne/liberale/bilistene/klimaaktivistene/offentlig ansatte/sosialistene, de er "ensakspartier".

I år er inndelingen brukt til å beskrive og forklare hvorfor Ap og H faller, og MDG og Sp får økt oppslutning. Ap blir straffet av velgerne for å være styringsparti, sa partileder Jonas Gahr Støre i Stortingets vandrehall valgnatten.

Javel? I år har Ap både støttet og fjernet seg fra politireformen. To dager etter at Gahr Støre stadfestet partiets olje-linje (gradvis ny pumping) i vår, ble linjen forlatt av landsmøtet.

Det er mulig å beskrive dette med flere ord. "Styring" er ikke blant dem.

Hva så med styringspartiet Høyre? Kåre Willoch freste mot "overbudspolitikk", og prediket matpakke og orden i sysakene mens jappetiden drakk champagnebobler på Barock. En generasjon senere snakker den spissfornuftige rekkehusmor og statsminister Erna Solberg ansvarlig om å trygge velferden, noe som åpenbart skal oppnås ved å kutte i velferden.

Annonse

Det er et poeng at mange, små partier kan gjøre det mer krevende å prioritere mellom gode saker. Men styringspartiet Høyre (26,5 prosent i 2013), hvor har det vært? Offentlige utgifter som andel av fastlands-BNP er økt fra 55,8 til 58,5 prosent. Oljepengebruken er økt fra 5,3 til 7,7 prosent av BNP siden 2013.

For å holde en stadig større og mer sprikende regjering sammen er det nødvendig med stadig større utgiftsposter og svulstige forlik. Det blir både mer og mindre biltrafikk/kollektiv/bom etter det såkalte bomforliket, avhengig av hvem du spør. Et styringsparti ville avklart dette. Høyre-lederen tweeter heller om noe idrettsgreier. Hun taper velgere av mangel på styring.

Vandrehistorien forteller om Dagbladet-sjefen i Oslo som ba korrespondenten i Tromsø dra ut og ta bilde av Smutthullet i Barentshavet - og være tilbake før lunsj. Sett fra de asfalterte strøk er det kanskje smått der ute, smått å bry seg om helikopterbasen i Bardu, Nordkapplatået, flybasen på Andøya eller ambulansetjenesten og fødetilbudet i Gryllefjord.

Ensakslista for bevaring av fødestue slåss ikke bare for en enkelt tråd, men hele samfunnsveven.

Men Distrikts-Norge er ikke smått. Det er en stor, stor sammenheng mellom sjarken i fjorden, folk i husan, blålys i nærheten og forsvar bak åsen. Ensakslista for bevaring av fødestue slåss ikke bare for en enkelt tråd, men hele samfunnsveven. Vevarbeid skjer tråd for tråd, og må styres ditto. Spesielt der veven allerede er tynnslitt av sentralisering og fraflytting.

Regjeringen skryter av fallende arbeidsledighet i nord, mens folketallet synker og sosialhjelpen vokser. Den skryter av fallende rovdyrtap, mens stadig flere sauebønder i rovdyrområder legger ned. Den skryter av økt landbruksproduksjon bygd på økt fôrimport. Det er enøyd, ikke helhetlig å peke på enkelte gylne tråder i en vev som rakner.

Oppsummert

Walk the walk

1 Det er gått inflasjon i bruken av ordet "styringsparti". Hva med å snakke litt mindre og styre litt mer?

Hver tråd teller

2 Kampen om fødestua på hjemstedet er ikke "ensak". Saken er samfunnsveven.

Egen skyld

3 Samfunnsstyring må fange opp tidens strømninger og konflikter. Der har de store partiene sviktet, og åpnet for nisjepartiene.

Hvor ensaks er smålistene? Bompengelista i Klepp vil si ja til ny kraftproduksjon og nei til nedbygging av matjord, og lover isflate og mobbeombud. Jeg har lest Ap-kommunevalgprogram med mindre substans enn dette.

Hva er høna og hva er egget? Når styringspartiene forvitrer, er det også fordi de ikke evner å ta styring i de store spørsmålene. Distrikt (Sp), klima (MDG) og fordeling (Bompengelistene, Rødt) er ikke ensaker, men hovedsaker for velgerne og landet. Når de store glipper her, hjelper det lite å henvise til fordums kjøttvekt for å skaffe nye velgere.

Styring er ikke et spørsmål om størrelse, men om retningsvalg og gjennomføringsevne. Vil vi ha folk i hele det digre landet, må vi investere, ikke bare høste gevinst. Vil vi skru ned den globale termostaten, må vi kutte mye utslipp raskt.

Den ene gangen "styringsparti" ble brukt i 1997, var det i en kommentar fra Aslak Bonde i Aftenposten. Om Senterpartiet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Siv Jensens snikislamisering