Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dansk drahjelp i norsk valgkamp

Et Danmark "tættere på" folk i hele landet, er den danske sosialdemokratiske regjeringas satsingsområde. Nå kommer innenriksminister Kaare Dybvad Bek til Norge for å drøfte "nær folk"-politikk med Sp og Ap.

Rødgrønn allianse: Innenriksministeren i Danmark, Kaare Dybvad Bek, sammen med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum foran Folketinget i København i 2015. Foto: Ole Gustav Narud.
Rødgrønn allianse: Innenriksministeren i Danmark, Kaare Dybvad Bek, sammen med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum foran Folketinget i København i 2015. Foto: Ole Gustav Narud.

Den danske sosialdemokratiske regjeringa har "Tættere på" som slagord. Det kan godt oversettes med "Nær folk".

Bakteppet er den danske høyresidas sentraliseringspolitikk. I 2007 endret høyrepartiene Venstre og Det Konservative Folkeparti, med støtte av Dansk Folkeparti, kommunestrukturen i Danmark radikalt. 271 kommuner ble redusert til 98, og 13 amt ble til fem regioner.

Den største "magt-sammenklumpning" i Danmark på 150 år, oppsummerte Frederiksen-regjeringa.

"Regeringen ønsker at skifte retning og gøre op med forestillingen om, at centralisering er en naturlov. Lukningen af skoler, politistationer og hospitaler har efterladt et hullet Danmarkskort med ulige adgang til offentlige velfærdstilbud", skriver regjeringspartiet Socialdeomkratene, Arbeiderpartiets søsterparti.

De danske sosialdemokratene vektlegger altså begge sidene av desentralisering. For det første lik tilgang til velferdstjenester uavhengig av hvor folk bor eller ønsker å bo. For det andre desentralisering av makt – for å sikre velgerne innflytelse på den lokale utformingen av velferdstjenestene.

For to år siden lanserte statsminister og leder for Socialdemokratene, Mette Frederiksen, en nærhetsreform. Fordi offentlig sektor "over årene er blevet viklet ind i styring, centralisering, minutskemaer, dokumentation og regneark", som statsministeren oppsummerte det.

Frederiksen-regjeringa startet desentraliseringsreformen med politiet. "Politiet er kommet for langt væk fra den almindelige danskers hverdag. Med regeringens udspil til en ny politiaftale halverer vi Rigspolitiet. I stedet opretter vi 20 nye nærpolitienheder: 300 flere betjente i den borgernære indsats i landets politikredse. Med den måske største desentralisering af dansk politi i en generation, så styrker vi nu den nære tryghed, som er helt grundlæggende for os alle sammen", sa statsministeren da hun åpnet Folketinget i fjor høst.

Annonse

Videre vil den danske regjeringa som et prøveprosjekt gi sju kommuner full frihet på et utvalgt velferdsområde. Det innebærer at så mange statlige reguleringer som mulig fjernes. Kommunene skal selv finne fram til de beste lokale løsningene av gitte velferdsoppgaver, som for eksempel i de offentlige barnehagene.

"Vi lever i år 2020. Vi er en af verdens bedst uddannede befolkninger. Vi behøver ikke lovgive om alt mellem himmel og jord", sa Frederiksen i fjor.

Det lød som et ekko av det hjemlige Senterpartiets lansering av sin "tillitsreform" under landsmøtet i 2019. "De som har skoen på, vet best hvor den trykker. Derfor vil vi tidstyvene som stjeler fra dem som utfører tjenester for innbyggerne til livs: New Public Management, meningsløs detaljstyring, unødvendig rapportering og skjemavelder", sa nestleder Anne Beathe Tvinnereim, som ledet arbeidet med reformen.

I slutten av mai i år lanserte statsminister Frederiksen, sammen med uddannelses- og forskningsminister Ane Halsboe-Jørgensen og indenrigs- og boligminister Kaare Dybvad Bek, flere desentraliseringstiltak under vignetten "Tættere på".

Danmarks Radio (DR) oppsummerte kjernepunktene slik: 7500 nye utdanningsplasser i distriktene. 25 nye utdannelsesløp skal opprettes utenfor de store byene. 60 prosent av det danskene omtaler som "velferdsutdannelsene" (sosialrådgivere, pedagoger, sykepleiere og lærere) skal ligge utenfor de store byene. Antallet studenter i storbyene skal reduseres med 10 prosent. Høyskolene utenfor storbyene skal få en "hjelpende hånd" økonomisk.

Frederiksen-regjeringa vil også gi statsgaranti på deler av lån, både til boliger og til næringsinvesteringer, i "Danmarks yderområder". Og innenriksministeren vurderer om regjeringa skal dele opp noen av de sammenslåtte kommunene: "Jeg synes, man skal have det som en overvejelse, om nogle kommuner har vokset sig for store eller ville være mere harmoniske, hvis man delte dem op", sa han til DR 29. mai.

Det er altså ikke å undres over at Lokalsamfunnsforeningen her til lands, i samarbeid med Fagforbundet og Politiets Fellesforbund, har invitert innenriksminister Kaare Dybvad Bek til Norge. Den danske sosialdemokratiske statsråden kommer til Norge fredag for å holde foredrag om desentraliseringen av Danmark. Deretter skal Bek i samtale med Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Det har vært bånd mellom Sp-lederen og den danske statsråden siden 2015. Da lanserte Kaare Dybvad Bek boka Udkantsmyten. Vedum dro sporenstreks til København for å snakke med den daværende folketingsrepresentanten om erfaringene med den danske høyresidas sentralisering.

Nå får både Støre og Vedum anledning til å drøfte den konkrete danske desentraliseringspolitikken, som er Frederiksen-regjeringas store satsingsområde. Målet er et Danmark "tættere på" folk i hele landet.

Neste artikkel

En ny kurs for Norge