Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

By og land, mann mot mann?

Sentralisering er en global megatrend. Sterke motkulturer og en felles forståelse for verdien av bosetting i hele landet har gjort Norge til et annerledesland. Til nå.

Utsira, som i 2016 mistet sin eneste statlige arbeidsplass, er et av stedene Nationen har besøkt i sin nye reportasjeserie om den stille sentraliseringen. Foto: Line Omland Eilevstjønn

År etter år kommer Norge på pallen i internasjonale kåringer. Vi er et av verdens beste land å bo i målt i inntekt per innbygger. Vi er et av verdens mest likestilte land. Vi er et av landene i verden med minst forskjeller mellom folk.

Oljepengene renner inn (inntil videre).Vi er ikke bare rike - vi er også verdens nest lykkeligste. Bruttonasjonalprodukt, sosialt nettverk, forventninger om helse, sosial frihet, generøsitet og fravær av korrupsjon er de viktigste variablene som forklarer lykkenivået i en befolkning. Bare finnene er lykkeligere, ifølge FNs «The World Happiness Report».

Det er ikke helt inntrykket man får av norsk politisk debatt. Folk er frustrerte i mange deler av landet. De statsbærende partiene Høyre og Arbeiderpartiet sliter. Senterpartiet fosser fram, særlig i Nord-Norge og Innlandet. I byer er det politiske landskapet minst like polarisert, med Miljøpartiet de grønne og bompengelistene som ytterpunkter. Det er åpenbart et distriktsopprør på gang. Det speiles i Sps enorme framgang. Men også i frustrerte ordførere fra Venstre og Høyre som påpeker negative konsekvenser av Solberg-regjeringens politikk.

Som Eid-ordfører Alfred Bjørlo (V). Som utrettelig påpeker at digitalisering og modernisering burde lede til en gullalder for distrikts-Norge. I stedet opplever kommunene at staten trekker seg ut, tjenester forsvinner, tilbud reduseres.

Hver for seg kan hvert enkelt grep, hver reform, hvert flyttevedtak, hver omorganisering av tjenester eller endring av forsikringstilbud, framstå som rasjonelt - iallfall oppsummert i en påkostet rapport fra et internasjonalt konsulentbyrå. Men summen av reformene og sammenslåingene med og uten tvang påfører hundretusenvis av mennesker endringer de opplever som klart negative i sine liv. Det gir dem lengre reisevei, mindre trygghet for helse og sikkerhet, mindre tilgang til offentlige tjenester, usikkerhet i jobbsituasjonen eller påfører dem betydelig høyere utgifter. Det er ikke så rart at de protesterer. Det rare er at det overrasker så mange, inkludert landets statsminister.

Annonse

Distriktsopprør er opplagt et av de mest sentrale temaene i høstens valg. Våre journalister har gått inn i folkets frustrasjon og gravd seg ned i tallene. Hva er effekten av regjeringens reformer, i bygd og by? Hvor kommer statlige arbeidsplasser, og hvor forsvinner de? Dette er Nationens storsatsing i høst.

Oppsummert:

Protestvalg

1 Sp fosser fram i Nord-Norge og Innlandet. De statsbærende partiene Høyre og Ap sliter.

Distriktsopprør

2 Digitalisering burde gitt distriktene en gullalder. I stedet trekker staten seg ut, tjenester forsvinner, tilbud reduseres.

Stille sentralisering

3 Sentraliseringen skjer på nær sagt alle nivå og i alle sektorer.

Statlige arbeidsplasser er selvsagt ikke alt. Private arbeidsplasser er minst like viktige. Men samspillet mellom det offentlige og det private er avgjørende. Jeg tror dette samspillet er underfokusert.

For hva gjør det attraktivt å starte opp bedrifter i hele vårt langstrakte land? Det varierer selvsagt, men tilgang på råvarer eller andre innsatsfaktorer er viktig. Det samme er kvalifisert arbeidskraft. Og infrastruktur, i form av telefon og høyhastighets bredbånd (etter hvert 5G), veier og annen samferdsel. For en privat investor eller et stort selskap er det en opplagt fordel at det bor folk der de har lyst til å etablere seg. Der det bor folk, finner du grunnleggende infrastruktur. Der er barnehage, butikk og basseng, skoler og kulturskoler, helsetjenester og andre attraktive arbeidsplasser som gjør at også ektefeller og samboere kan få seg en god jobb.

Summen av reformene påfører hundretusenvis av mennesker endringer de opplever som klart negative. Det er ikke rart at de protesterer. Det rare er at det overrasker så mange.

Som Line Rønning Føsker i Sandnessjøen sier det, i vår serie om #denstillesentraliseringa: «Vi har en havbruksnæring som ønsker å vokse, og som rekrutterer folk med doktorgrader. De ønsker å bo her, på grunn av god jobb og fantastisk natur. Men de tør ikke kjøpe hus eller leilighet nå. Å ha en trygghet med fødeavdeling og sykehus i en etableringsfase betyr jo alt.»

Det er ikke så komplisert, egentlig. Folk er folk, i by og bygd. Vi trenger tak over hodet og mat på bordet. Meningsfylt arbeid. Trygghet for våre nærmeste - og oss selv. Gode oppvekstvilkår og framtidsmuligheter for våre barn. Gjerne også en høyere himmel over våre liv.

Hvor vi lever, hvordan vi lever og hva vi lever av er de store spørsmålene i vår tid. Nationen vil dekke valgkampen med utgangspunktet i vår visjon om å gjøre landbruk, matproduksjon og, ikke minst, bosetting i hele landet viktig for alle. Vi håper det vil gjøre oss alle litt klokere. God lesing – og godt valg!

Neste artikkel

Lokalpolitikk er ikkje annanrangs i NRK