Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brundtland, Thatcher og jernbanen

Torsdag streiker jernbaneansatte mot EUs jernbanepakke 4, en pakke som Thatcher ville ha likt. Den «sniksosialiseringen» av EU som Brundtland viste til i 1992, ble det ikke noe av.

Oslo 1986: Statsministrene Margaret Thatcher og Gro Harlem Brundtland (t.v.). Seks år senere hevdet Brundtland at Thatcher hadde grunn til å frykte «sniksosialisering» av EU. Her på toppen av Regjeringbygget. Foto: Jens Kvale NTB / Scanpix

Torsdag streiker de jernbaneansatte mot innføringen av EUs fjerde jernbanepakke. Togene står i to timer, fra klokka 12 til klokka 14. Hvorfor denne kraftige markeringen fra landets jernbaneansatte?

Lederen i Lokomotivmandsforbundet, Rolf Ringdal, ga et konsist svar på det i sin appell på Youngstorget i Oslo første mai i år: «Vi kan ikke akseptere at jernbanen vår skal styres fra EU. Vi må ha nasjonal kontroll med samfunnskritisk infrastruktur. Vi må ha kontroll med sikkerheten på jernbanen. (...) Vi må forsvare råderetten og slåss for våre verdier. Det må være folkets behov som styrer og ikke kortsiktig profitt.»

Tilpasningen til EUs fjerde jernbanepakke er godt i gang her til lands med Solberg-regjeringas jernbanereform. Den Høyre- og Frp-styrte regjeringa heier fram det globaliserte næringslivet, helt i EUs ånd: Seks ulike jernbaneselskaper har overtatt det som før var NSB. I alt 49 direktører sitter i ledelsen i selskaper som er sprunget ut av gamle NSB – der det var 11 direktører. De seks toppsjefene tjener i snitt 3,2 millioner korner, ifølge en oversikt fra NRK 19. juni i år. Gjennomsnittlig topplederlønn i offentlig sektor var 1,1 millioner kroner i 2018, ifølge Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene.

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) forsvarer oppsplitting og direktørlønninger med at staten skal spare åtte milliarder kroner de neste ti årene på jernbanereformen. «Da er litt flere (...) direktører en liten pris å betale», forklarte Dale NRK. Og hva mener samferdselsministeren at passasjerene skal få ut av det? Hvor mye mer gods er lokket over på jernbane etter at godstrafikken ble liberalisert gjennom Jernbanepakke 2? Godsmengden i både Norge og EU har stagnert, og gått tilbake.

Ikke engang Brundtlands «læregutt», Jonas Gahr Støre, går inn for jernbanepakka.

Annonse

Det er nettopp oppsplitting og privatisering EUs fjerde jernbanepakke skal sørge for, gjennom den såkalte markedspilaren i pakka. Det blir obligatorisk å konkurranseutsette persontrafikken, helt uavhengig av hva regjeringene i EU/EØS-landene måtte mene om det. EU vedtok regelverket i markedspilaren i desember 2016. Den offisielle begrunnelsen er at pakka skal styrke jernbanens konkurranseevne, slik at det blir mer fristende for både passasjerer og selskaper å bruke toget. Samtidig skal fri flyt på europeiske skinner gi et «robust» marked for private togoperatører og storprodusenter av togmateriell, selvsagt.

De streikende jernbaneansatte protesterer også mot jernbanepakkas andre «pilar», som kalles den tekniske (vedtatt i april 2016). Den innebærer blant annet at EUs jernbanebyrå ERA (European Union Agency for Railways) overordnes nasjonalt tilsyn, det vil si Statens jernbanetilsyn og Jernbanedirektoratet.

Det er ikke nødvendigvis togpassasjerer flest eller mindre næringsdrivende den liberalistiske økonomien først og fremst gagner. Allerede i 2017 signaliserte Ap-veteran Martin Kolberg motstand mot EU-pakke 4, og pekte på at de jernbaneansatte har vært «Aps bærebjelker» (Dagsavisen 25. august).

Jernbanestreiken, 25-årsjubileet for at EØS trådte i kraft og 25-årsjubileet for folkeavstemninga om norsk EU-medlemskap, får meg til å tenke på tidligere Ap-leder Gro Harlem Brundtlands ord til fylkesårsmøtet i Hordaland Ap, i Ullensvang i 1992. På samme dag som organisasjonen NEI til EU arrangerte marsj mot EØS og EU – og flere kulturarrangementer – i Ullensvang. Brundtland likte det dårlig, kan jeg huske.

Mens slagordene ljomet fra neisida utenfor, sa Brundtland blant annet følgende i sin ja til EØS og EU-tale til Hordaland Ap: «Eller satt på spissen, slik vår franske partifelle Jean Pierre Cot sier det til Arbeiderbladet: EF er et overnasjonalt samarbeide som gjør at sosialdemokratiske verdier og politikk for første gang fremmes på en arena som tidligere var forbeholdt de multinasjonale selskapene. Det var ikke for ingenting at Margaret Thatcher fryktet sniksosialisering via Brussel!»

Margaret Thatcher ville nok ha applaudert EUs jernbanepakke 4, en av mange bekreftelser på at det ikke ble noe av den «sniksosialiseringen» Brundtland viste til. EUs såkalte fire friheter sørger for at de multinasjonale selskapene får større og større spillerom på bekostning av offentlig sektor i medlemslandene. Derfor streiker de som Martin Kolberg kaller «Aps bærebjelker» mot EUs fjerde jernbanepakke. Ikke engang Brundtlands «læregutt», Jonas Gahr Støre, går inn for jernbanepakka. Ap har vedtatt å gå imot EUs fjerde jernbanepakke. Dermed avgjøres saken av KrF.

Oppsummert

Jernbanestreik

1 Jernbaneansatte streiker torsdag i to timer mot innføring av EUs fjerde jernbanepakke.

EUs jernbanepakke 4

2 Pakka inneholder oppsplitting, privatisering, og hindrer EØS og EU-land i å drive egen jernbanepolitikk. Thatcher ville ha likt den.

Sikkerheten overlates til ERA

3 EUs jernbanetilsyn blir overordnet vårt nasjonale tilsyn, det vil si Statens jernbanetilsyn og Jernbanedirektoratet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

De aktive betaler