Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bonden er en helt på jordet

Landbruket i dag ville gitt gårsdagens gårdbruker bakoversveis. Det er urimelig å forvente noe annet av landbruket i morgen.

Norske bønder har vært ute i hardt vær før. Foto: Storløkken og Aaserud Aktuell / NTB Scanpix
Norske bønder har vært ute i hardt vær før. Foto: Storløkken og Aaserud Aktuell / NTB Scanpix

Det er morgen i Norge. Rundt om i landet står bønder grytidlig opp, beredte til en ny dag i matens tjeneste.

For mange bærer turen rakt ut i fjøset. Men reisen til fjøset er en annen enn for deres forfedre. Noen begynner fjøsstellet allerede i senga. Å sjekke status for melkeroboten på smarttelefonen gir et godt utgangspunkt for dagens virksomhet.

Sciencefiction er ikke noe nytt for landbruket. Utviklingen har allerede gått i kvantesprang i flere generasjoner. Det kan det være godt å ha i mente når du leser Eat-rapporter og andre mer eller mindre bondevennlige meldinger om "landbruksrevolusjon".

Oppi all klimakrangelen og -angsten er det nemlig verdt å minne om én ting: Landbruket revolusjonerer seg selv hver eneste dag. Det gjelder også på klimafeltet. Bønder, ikke minst i Norge, gjør allerede mye for å øke bærekraften, effektivisere driften og ruste seg mot ruskevær. Og mer skal det bli.

Glem Eat. Slaget om matens fremtid står ikke i frokostbuffeten på Stordalen-hotellene. Men det er ingen tvil om at landbruket i verden står overfor store omveltninger. Ingen burde trenge Gunhild Stordalen for å vite det.

Endringer står for døra. Det har de alltid gjort. Det er et faktum, ikke et tema for diskusjon.

Eat-rapporten peker nesten garantert for langt, og kanskje i helt feil retning. Kanskje håper noen at å sette opp et ekstremt mål vil presse utviklingen lengre mot plantespising enn ellers.

Ikke for det. Det kan være greit å bla gjennom rapporten. Så lenge du har hvilepuls. I all oppsummeringen av allerede kjent forskning, ligger mye nyttig kunnskap.

Annonse

Noen av de omtalte fenomenene er alt på full fart inn i Norge. De vil lande med full tyngde. Uansett hvilke tiltak og vedtak politikere og næringsinteresser krangler om.

Disse må bøndene forholde seg til.

Ja da, etterspørselen etter alternative proteinkilder er verdt å merke seg. Ønsket om et "snillere" eller mer bærekraftig produsert kjøtt. Løftet om "klimanøytrale" menyer finnes allerede på reklameplakater for burgerkjeden Max, for eksempel. Men landbruket vil definitivt møte kravet om å slippe ut mindre klimagass, lagre mer CO2, bruke mindre gift og antibiotika, og, samtidig og frustrerende nok, produsere ennå mer mat samtidig som det på alle tenkelige måter er ennå mer skånsomt mot naturen og miljøet.

Oppsummert

Opphetet

1 At temperaturen i verden stiger, er ille, men temperaturen i selve klimadebatten kan være nok til å påføre folk kaldsvette.

I skuddlinjen

2 Søkelyset på landbruket kan oppleves tøft, men det er viktig å huske at arbeidet med klimasikkert landbruk er godt i gang.

På rett side

3 Ekstremvær kan være ekstremt ødeleggende for enkeltbønder og for matproduksjonen som helhet. Kampen er for viktig til å la seg avspore.

Mye er usikkert. Hvor populære vil bønneburgere og soyabaserte "fiskepinner" være i det lange løp? Det må vurderes både opp mot milliardinvesteringene i "laboratoriekjøtt". Men også opp mot realismen i at mange nok faktisk vil dempe forbruket av "vanlig" kjøtt. Det er videre vanskelig å si noe fornuftig om hvor lenge "klimakjøtt" vil være på moten. Mange av spådommene om dommedag eller kjempegevinster kommer aldri til å bli virkelighet. Og moten forandrer seg fort.

Men noe er sikkert. Og mye av det vi vet at må gjøres, er for lengst godt i gang. Arbeidet med å utvikle energieffektive gårdsbruk har kommet langt. Arbeidet med å få ned metanutslippet fra drøvtyggere gjennom fôrsammensetning har foregått i flere tiår. Og produktavdelingene hos matprodusentene som lever av å foredle norske råvarer, jobber på spreng. Både for å følge og friste forbrukerne og for å oppfylle samfunnsoppdraget om å levere sunn, god og trygg mat. Det er åpenbart ikke lett. Men de gir ikke opp.

Vi skal ikke overdrive enigheten. Selvsagt ligger maktkamper og lurer i matfatet. Kjøtt mot planter. Ku mot kylling. Økologisk mot konvensjonelt. Soya mot gras.

Selvsagt kan sprekker i tollvernet få store konsekvenser. Selvsagt er det vanskelig å regulere markedet. Og selvsagt er kanaliseringspolitikken et byggverk som krever vedlikehold for å bestå. Skal du revolusjonere matproduksjon, enten det er i Norge eller i verden, må du sørge for å se alt i sammenheng. Ellers risikerer du at byggverket faller sammen.

Der ligger norsk landbruks styrke. Norske bønder har historisk vært flinke til å se alt i sammenheng. Igjen, det skal ikke overdrives. Selvfølgelig ligger det uenighet nok til å starte opp tusen blodfeider i norsk landbruksdebatt, om du så vil.

Men norske bønder har også en stå på-vilje og en evne til problemløsning som har vist seg å vinne dagen uendelig mange ganger før. Derfor er det viktig at klimadebatten ikke ender med at bøndene mister motet. Skal vi redde verden, må vi tross alt begynne med å redde bonden. Og den norske bonden er rimelig god på sjølberging.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvem passer på landskapet?