Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bartnes, bonde og balansekunstner

Han debuterte med Sylvi Listhaug, og balanserte bøndene gjennom tidenes blåeste periode i norsk politikk.

Politisk balansekunst: Lars Petter Bartnes var leder i Norges Bondelag i en blåblå epoke. Det krever god balansekunst. Her fra Bondelagets frokost utenfor Stortinget. Foto: Siri Juell Rasmussen
Politisk balansekunst: Lars Petter Bartnes var leder i Norges Bondelag i en blåblå epoke. Det krever god balansekunst. Her fra Bondelagets frokost utenfor Stortinget. Foto: Siri Juell Rasmussen

Jeg traff Lars Petter Bartnes for første gang på Norges Bondelags årsmøte i 2014, årsmøtet som skulle velge ham som organisasjonens neste leder. Han var litt svett i panna den gangen, Bartnes.

Det var ikke rart. Han hadde påtatt seg litt av en oppgave. En måned tidligere hadde Norges Bondelag brutt jordbruksforhandlingene, etter at den nye Høyre/Frp-regjeringen hadde tilbudt landbruket et kutt på 250 millioner kroner i jordbruksoverføringene.

Sylvi Listhaug (Frp) var til alt overmål landbruksminister. Også henne traff jeg for første gang på Bondelagets årsmøte i 2014. Det første hun sa til meg da jeg hilste på henne var: "Jaså, det er du som skriver all den dritten om meg?"

Det var stilen hennes det, konfrontasjon. I sin tale til årsmøtet hadde hun "beroliget" bøndene med at de nok etter hvert ville innse fordelene med å modernisere landbrukspolitikken. Også fargefjernsyn og post i butikk ble i sin tid møtt med skepsis og motstand, påpekte hun. Men med tiden vil jo folk forstå sitt eget beste, at framskritt ikke bare er uunngåelig, det er også nødvendig og ønskelig.

Det er ingen liten bedrift å få en Frp-statsråds signatur på en milliardavtale.

Det var i dette politiske klimaet Bartnes tok over roret i Norges Bondelag. Hans store utfordring ble å nøytralisere regjeringens landbrukspolitiske prosjekt. Husk at Frp på dette tidspunktet ville halvere jordbruksoverføringene, mens Høyre på sin side ville redusere dem med 1,5 milliarder kroner.

Det er skjønnsom politisk lobbyisme som har vært hovedbeskjeftigelsen til bonden på Ner-Bartnes i Beitstad de siste 5,5 årene. Bondelaget måtte gå fra å være en kravstor "bølle" under det rødgrønne regimet, til en fininnstilt påvirkningsagent i en blå-blå virkelighet. Bondelaget måtte treffe de riktige tangentene, de første årene i Stortinget der KrF og Venstre kunne demme opp for ytterligere liberaliseringer av landbruket, deretter i en borgerlig flertallsregjering.

Annonse

Det virker som Bartnes har personlige egenskaper som står godt til oppgaven. Han tenker seg om før han snakker. Det kan være fornuftig når du balanserer på stram line. Det er alltid vanskelig å bedømme historien i retrospektiv, men det er grunn til å anta at bøndene i denne perioden har oppnådd mer gjennom konstruktiv dialog med Frp-statsrådene enn ved å slå kompromissløst på stortromma.

Resultatene taler for seg. Høyre og Frps nye landbruksmelding, som var tenkt som startskuddet for en helt ny landbrukspolitisk kurs, ble effektivt overstyrt fra Stortinget. Bærebjelkene i den norske landbruksmeldingen besto.

Også på det økonomiske området har det gått bedre enn mange fryktet. Det har ikke blitt brutale kutt i jordbruksoverføringene, snarere tvert om. I denne sammenheng er det verd å trekke fram jordbruksoppgjøret i 2018. Bøndene inngikk avtale med daværende landbruksminister Jon Georg Dale fra Frp. Resultat: 1,1 milliarder kroner, hvorav hele 770 millioner kroner var såkalte "friske midler", hentet fra statsbudsjettet.

Det er ingen liten bedrift å få en Frp-statsråds signatur på en milliardavtale. Lars Petter Bartnes ledet jordbrukets forhandlingsutvalg, men mye av arbeidet hadde han og Bondelaget gjort på forhånd. I sitt åpningstilbud la Dale – helt frivillig – fram økt budsjettstøtte på 660 millioner kroner.

Det er ikke først og fremst bøndene som har måttet justere sitt verdensbilde i løpet av disse årene. Det er Frp og Høyre som har tilpasset seg det norske landbrukspolitiske terrenget.

Under ledelse av Bartnes har Bondelaget framstått som en samlet organisasjon. Heller ikke dette er noen selvfølge. I en presset situasjon kan det være fristende for de ulike produksjonene å fremme egne interesser. Å manøvrere i det brokete interessefellesskapet som utgjør norsk landbruk, krever balansekunst av høy klasse.

Det er neppe tvil om at norsk landbruk er tjent med å opptre under samme fane, selv om de til enhver tid rådende prioriteringene utfordrer samholdet. Om en ønsker å bevare den norske landbruksmodellen, er det helt avgjørende å unngå å spille bønder ut mot hverandre.

Her hadde Bartnes gode kort på hånden. Som både melk-, kjøtt-, korn- og kyllingprodusent hadde han bred tillit blant sine egne.

Nå tar han fatt på sitt siste jordbruksoppgjør som bondelagsleder. I juni overrekker han nøkkelkortet til en etterfølger. "Livet er for kort til å være for lenge i Oslo", sier han til Nationen.

Tilfeldighetene skulle ha det til at Bartnes bekjentgjorde sin beslutning samme dag som Sylvi Listhaug måtte overrekke sine nøkler til sin etterfølger. Hun følte at hun slapp ut av fengsel, sa hun, da Frp forlot regjeringen.

Bartnes kom adskillig bedre ut av sin regjeringsperiode enn Listhaug. Han kan vende tilbake til gårdslivet på Ner-Bartnes i forvissning om et positivt ettermæle som bondehøvding.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Boris, brexit og Knut Arild