Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Banesår for biffavgiften

Regjeringen tror kjøttforbruket kommer til å synke kraftig i årene som kommer. Men landbruket har relativt god grunn til å forvente at biffavgift ikke vil stå øverst på menyen i de kommende klimaforhandlingene.

Biff-kameratene: Statsminister Erna Solberg (H), landbruksminister Bård Hoksrud (Frp) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) skal alle ha et ord med i laget når saken om landbrukets klimakuttstrategi skal bifalles i i regjeringen. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix

Sånn kan det sies: «Regjeringen varsler at det skal vurderes å innføre klimagassavgifter på jordbrukets utslipp som i dag ikke er ilagt avgifter. Disse medlemmer vil understreke at Stortinget tidligere har slått fast at de biologiske prosessene ikke skal avgiftsbelegges. Disse medlemmer ber regjeringen legge dette til grunn for klimaforhandlingene med jordbruket.»

Med dette har flertallet i Stortingets næringskomité – et flertall bestående av alle partier unntatt SV, som ikke er med på merknaden, og Rødt og MDG, som ikke er representert i komiteen – lagt den såkalte biffavgiften død.

Et lite forbehold: Teknisk sett binder ikke en komitémerknad regjeringen, selv når regjeringspartiene står inne for den. En merknad er ikke et formelt stortingsvedtak, og det har hendt at Stortinget i plenum har ment noe annet enn flertallet i en komité. Men en slik merknad, med et så bredt flertall, sender utvilsomt et meget sterkt signal. Spesielt når den kommer like i forkant av en svært viktig forhandlingsprosess.

Grønn skattekommisjon er en sentral del av grunnlaget for regjeringens klimapolitikk. For landbruket forslår kommisjonen klimaavgift på rødt kjøtt, i tospann med kutt i produksjonsstøtten. I tillegg foreslår kommisjonen klimaavgifter på nitrogen i gjødsel og omdisponering av jordarealer, som myrdyrking og avskoging. Begynner landbrukets klimaforhandlinger med at alle disse forslagene tas av bordet permanent, vil det få enorme ringvirkninger for sluttrammen i disse forhandlingene. Hvis regjeringen hører på nei-et.

Det er det god grunn til å tro at regjeringen vil gjøre. Ikke minst fordi klimaminister og Venstre-nestleder Ola Elvestuen tross alt allerede i januar i år sa til Nationen at den flate klimaavgiften som ligger inne i regjeringsplattformen – og som også skal legges på landbruket – er ment å skulle legges på landbrukets drivstofforbruk. Ikke på rødt kjøtt.

Annonse

Hvis en skal kunne tro Elvestuen, er det med andre ord en åpen dør stortingsflertallet her har slått inn.

Mange kjøttavgifttilhengere har lagt til grunn at norskprodusert mat skal bli dyrere samtidig som importvernet svekkes.

Det er i så fall slutten på en lang kuvending for Venstre, som har snudd i denne saken flere ganger før. En måned etter jordbruksmeldingen i 2017 gikk for eksempel Venstres daværende representant i næringskomiteen, Pål Farstad, hardt ut mot seg selv. «Ved en inkurie er Venstre inne i komitémerknaden som avviser avgifter på biologiske prosesser», skrev Farstad i et leserbrev i Trønder-Avisa, og slo fast at partiet ikke avviser noen virkemidler i klimaarbeidet.

I regjeringserklæringen høsten 2017, etter at Venstre gikk inn i regjeringen, var konklusjonen altså at regjeringen vil «Innføre flat CO2-avgift for alle sektorer på 500 kroner og trappe denne gradvis opp i perioden», men bruke skatte- og avgiftssystemet og andre tiltak for å kompensere for eksempel landbruket for denne omstillingen. Mange trodde det betød at biffavgiften var tilbake. Men som Elvestuen bekrefter, er CO2-avgift i landbruket ikke garantert det samme som en «biffavgift».

Kjøttavgift har fortsatt mektige venner på borgerlig side, deriblant tankesmien Civita og flere ungdomspolitikere. At disse vennene ofte er de samme som vil kutte importvernet, har gjort det ekstra vanskelig for regjeringen å vinne en slik diskusjon. Mange kjøttavgifttilhengere har lagt til grunn at norskprodusert mat skal bli dyrere samtidig som importvernet svekkes. Da kan selv den mest velvillige tilskuer slite med å se hvor klimadebatt slutter og det direkte angrepet på den norske landbruksstrukturen begynner.

Bønder har imidlertid også borgerlige venner. Og det er ingen tvil om at Erna Solberg i det aller minste har vært på en retorisk reise. I 2015 varslet hun kamp mot kupromp. I 2018 er hun tidlig og ofte ute og bedyrer at hun i hvert fall ikke ser for seg at folk skal slutte å spise biff. Og at biffen helst skal produseres i Norge. I oktober konfronterte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum Solberg med at regjeringens statsbudsjettutkast spår 30 prosent reduksjon i storfekjøttspisingen over tid.

Som svar vektla Solberg forskning og avl som utslippsreduserende tiltak. Hun snakket opp fisk og gulrøtter, og sa for øvrig at folk må få spise hva de vil. Reduksjonen i kjøttforbruket var noe ekspertene spådde, ikke noe regjeringen vedtok, ifølge henne. Ordet avgift tok ingen i sin munn. Men spørsmålet gjenstår om hva som eventuelt kommer i stedet. Hvis Venstre har gitt opp biffavgiften, må de vente en annen godbit som erstatning.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Forståinga av landbruket