Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Baby før bachelor, mamma før master?!

Du kommer til å høre dette slagordet fra Kristelig Folkeparti i valgkampen – riktignok uten spørsmåls- og utropstegnet, de er mine.

Hvor nært er KrF egentlig dagens velgere, når partiet aktivt velger "familiepolitikk framfor arbeidslinja"? Her er nestleder Olaug Bollestad og partileder Kjell Ingolf Ropstad i ei pause under KrFs landsmøte. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Hvor nært er KrF egentlig dagens velgere, når partiet aktivt velger "familiepolitikk framfor arbeidslinja"? Her er nestleder Olaug Bollestad og partileder Kjell Ingolf Ropstad i ei pause under KrFs landsmøte. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

KrF vil at familiene skal styrkes, ikke styres. Engasjerte delegater bygde kraftig opp under partiets image som "familieparti" under landsmøtet i helga. De holdt en omfattende og detaljert digital debatt om kapittelet i programmet med tittel "En god start på livet".

Partiet vil skrote tredelinga av foreldrepermisjonen, gi mor og far ti uker hver og resten til fri fordeling. Permisjonen utvides dessuten til 53 uker totalt. Foreldre skal få ei ekstra ferieuke hver, engangsstønaden erstattes med foreldrepermisjon for alle.

Kontantstøtta videreutvikles og foreldre skal ha rett til 80 prosent jobb med lønnskompensasjon til barnet er to år. Til sammen skal dette "styrke familienes økonomi og gi dem valgfrihet".

Oppsummert med "Baby før bachelor, mamma før master". Legger vil godviljen til, kan slagordet fra tidligere statssekretær og stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke tolkes som et tiltak for å imøtekomme det synkende fødselstallet her i landet.

Og det stemmer, Norge trenger flere barn for å ikke få negativ folketallsøkning, for at distriktene ikke sakte skal dø ut, og for å demme opp for en eldrebølge med stadig voksende omsorgsbehov.

Regjeringas egen Perspektivmelding er imidlertid tydelige på at det landet virkelig trenger er arbeidskraft, verdiskaping, flere hender – og flere kvinner – i arbeidslivet. Det er også gjennom arbeid vi aller best sikrer integrering, inkludering og at færrest mulig barn vokser opp i fattigdom.

Og helt ærlig, dette er et gufs fra 1950-tallet. Når KrF vil at kvinner skal "komme tidligere i gang" med familieforøkelsen – i praksis på bekostning av, eller ved å utsette utdanning og dermed for mange også yrkesaktivitet – får de store pedagogiske problemer med å forklare at dette ikke betyr "tilbake til kjøkkenbenken".

KrF vil sikkert hevde at det er å overtolke negativt. De ønsker bare økonomiske ordninger for at familiene skal få flere barn, fleksibilitet og tid med hverandre. Eller som partileder Kjell Ingolf Ropstad sa i talen; flere steder i samfunnet med M-skilt, slik vi kjenner det fra "møteplasser" langs smale veier. Og det høres unektelig fint ut.

Annonse

"Jeg tror veldig mange er nærmere KrF enn de tror. Jobben vår er å få dem ned fra gjerdet", sa Ropstad til landsmøtet. Men hvor nært KrF er dagens velgere egentlig, når partiet aktivt velger "familiepolitikk framfor arbeidslinja"?

Pandemien har tvunget mange hektiske foreldre inn på hjemmekontor. Det har gitt mindre tidsklemme og en pause fra hamsterhjulet mange løper i. Meningsmålingene viser likevel ingen tegn på at velgerne dermed slutter opp om KrFs konservative, familievennlige løsninger. Risikoen ved å være motstrøms i verdistandpunkt, er å samtidig gjøre seg irrelevante.

Det kan hjelpe at KrF får en gavepakke i fanget i form av fornyet debatt om selvbestemt abort. SVs landsmøtevedtak om å fjerne nemndene fram til levedyktighet opprører mange med hjertet i KrF. Det er en åpenbar mobiliseringssak som kan vekke velgeres slumrende lojalitet til partiet og vippe KrF over sperregrensa.

Problemet for KrF er imidlertid dypere. På to år har partiet mistet 5.214 medlemmer. De er i desperat behov for rekruttering og å utvide dagens grovt skisserte velgerprofil; eldre kvinner med lav utdanning og inntekt, særlig knyttet til Sør-Vestlandet.

Jo da, KrF diskuterte også politiske områder som klima, kvoteflyktninger (vil ta imot 5000), samferdsel (programmet nevner ikke Nord-Norge-banen) og atomvåpen (går inn for et forbud), men det er vanskelig for KrF å nå gjennom lydmuren og ta sakseierskap fra andre partier.

En resolusjon om "Busetjing og verdiskaping i heile Noreg" ble rost fra delegater rundt i landet som en viktig uttalelse fra KrF. De melder seg dermed på i debatten om distriktspolitikk, med et stikk til Senterpartiet. Øyvind Håbrekke la det fram sånn, på vegne av resolusjonskomiteen: "vi sier ikke nei til alt som er nytt".

Helt konkret, vil KrF framover ta "distriktstesten" på politiske saker som KrF behandler. De lover å spørre og dobbeltsjekke før de vedtar noe: “Hva betyr dette for lokalsamfunn i distriktskommuner?”. De vedtok også å fortsette arbeidet med å flytte flere statlige arbeidsplasser ut av Oslo – og det skal ikke gjelde bare nyopprettede stillinger.

Men familiepolitikken er og blir KrFs rendyrkede hjertesak – som Håbrekke sa: "Det er ingen andre partier som har denne debatten på sine landsmøter".

Her har de eierskap og troverdighet – i alle fall blant sine egne. Men at familiepolitikk er det nærmeste KrF kommer en vinnersak, betyr ikke at det er en vinneroppskrift.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fleksible butikker gir flere kunder