Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ap-Raymond raser mot Brussel

Ap-toppen Raymond Johansen er i ferd med å erfare at "handlingsrommet" i EØS er mindre enn et kott. Og byrådslederen i Oslo er klar til å reise til Brussel for å tale Esa og EU imot. Heia Raymond!

Vil stoppe EU: Hovedstadens byrådsleder, Raymond Johansen (Ap), vil dra til Brussel og snakke Esa til fornuft. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Vil stoppe EU: Hovedstadens byrådsleder, Raymond Johansen (Ap), vil dra til Brussel og snakke Esa til fornuft. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Tirsdag vaiet fagforeningsfanene i EØS-protest foran næringsminister Iselin Nybøs departement i Kongens gate i Oslo. Hovedparolen var: "Styrk og utvid seriøsitetsmodellene – avvis Esas angrep!" Esa er kontrollorganet som skal passe på at Norge følger EU-reglene på EØS-området.

I juni mottok næringsminister Iselin Nybø (V) et brev fra Esa, "letter of formal notice". Brevet inneholder angrep på norske ordninger som demmer opp for sosial dumping, slik som den såkalte Oslomodellen.

I appellen til næringsministeren og Solberg-regjeringa tirsdag, understreket nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krogstad, at de norske seriøsitetsbestemmelsene er en suksesshistorie. "Oppgaven framover blir (...) å gjøre bestemmelsene bedre. Jeg tror også det at vi skal fortsette ut over de offentlige byggherrene, og gjøre seriøsitetsbestemmelsene gyldig for det private byggemarkedet", sa Krogstad.

Oslos byrådsleder fra Ap, Raymond Johansen, står også fram som en tydelig forsvarer av de norske "antidumping-ordningene". Johansen sier til Klassekampen at han er klar til å dra til Brussel for å tale Esa midt imot og forsvare Oslomodellen. "Dette vil jeg ikke gi meg på. Jeg er klar til å dra ned til Brussel for å forsvare ordningene. Vi kan ikke ha en passiv rolle her", sier Raymond Johansen til Klassekampen.

Oslomodellen er altså etablert for å demme opp for sosial dumping i kjølvannet av EUs "fire friheter" (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft) blant annet i byggebransjen. Skien og andre norske kommuner har også etablert ordninger på linje med Oslomodellen.

EUs såkalte friheter er grunnlaget for EUs indre marked, og for EØS. Målet er, ifølge EUs regelverk, at den "frie" konkurransen internt skal styrke EUs konkurransekraft overfor land som USA og Japan.

Uten forsvarsverker som Oslomodellen, blir den såkalte frie konkurransen raskt "a race to the bottom" for arbeidsfolk: En situasjon der selskaper konkurrerer med hverandre om å redusere utgifter – ved å betale lavest mulig lønn og ved å unngå å innrømme ansatte og innleide faglige rettigheter. Slik kan den "frie" konkurransen bli nokså kynisk – med arbeidsfolks livsvilkår som innsats.

Annonse

Kjernen i Oslomodellen er: Krav om at det ikke skal være mer enn ett ledd med underleverandører i prosjektet, slik at det er mulig å holde oversikt over hvem som har ansvaret. Dersom det brukes innleid arbeidskraft, så skal det begrunnes skriftlig og alle arbeiderne skal ha ID-papirer. Norsk skal være hovedspråk, både skriftlig og muntlig.

I brevet til næringsdepartementet, er Esa kritiske til det norske kravet om oversiktlighet, altså at det kun skal være ett ledd med underleverandører. Esa røsker også i hovedkravet om fast ansatte.

Raymond Johansen forsvarer kravet om fast ansatte slik: "Dette er et viktig seriøsitetstiltak. Bruk av midlertidig ansatte undergraver et seriøst arbeidsliv og er en trussel mot velferdssamfunnet. Det er mange arbeidsgivere som ikke ser seg tjent med å gi arbeiderne god lønn og nødvendig opplæring. Om en midlertidig ansatt skulle klage på det, risikerer de å bli skviset fra framtidige oppdrag."

Om Esa ikke vil respektere Oslomodellen, er Raymond Johansen klar til å "gå alle runder med dette. Skal de endre disse reglene, må de si rett ut at de ikke er opptatt av arbeidsfolk, faste stillinger og seriøse bedrifter."

Andre vil nok si at EU-regelverket/EØS-retten vitner om at andre interesser enn arbeidsfolks faste stillinger har forrang, og har hatt det lenge. Overnasjonaliteten i EU brukes ikke primært til å fremme arbeidsfolks interesser. Men når hadde vi en åpen debatt om EØS? Aldri.

Under EØS-forhandlingene på slutten av 1980-tallet ledet tidligere embetsmann og statssekretær ved Gro Harlem Brundtlands kontor, Morten Wetland, det norske arbeidet i "Arbeidsgruppe 5". Arbeidsgruppa hadde ansvaret for rettslige og institusjonelle spørsmål.

I et innlegg i Aftenposten 19. august skriver Wetland om overnasjonaliteten i EØS: "I arbeidet 1989–1990 fant jeg det krevende å venne mitt norskutdannede juristhode til dette systemet. Det var også krevende å forklare det i Norge. Og det var egentlig ikke ønskelig å klippe dette ut i papp, siden det betød å underlegge seg EUs organer". Wetland kommer sent med denne innrømmelsen av at en åpen, demokratisk debatt om EØS ikke var ønsket. Det er uansett viktig at det slås fast av folk som Wetland - som var med i Brussel den gangen.

Ap-toppen Raymond Johansen er i ferd med å erfare at "handlingsrommet i EØS" er mindre enn et kott. Det kan forhåpentligvis styrke det demokratiske ordskiftet om konsekvensene av EØS for norsk arbeidsliv, også innad i Ap. Det har norske arbeidsfolk, og den norske velferdsstaten, fortjent.

Neste artikkel

EØS-avtalen hindrer et velorganisert arbeidsliv