Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Allemannsrett på bærtur

I Norge kan vi gå hvor vi vil - nesten. Det betyr ikke at retten til gratis preppet skiløype bør grunnlovfestes.

I disse dager behandler Stortinget et forslag fra SV om å ta allemannsretten inn i Grunnloven. Det er så konservativt at det like gjerne kunne vært skrevet av Asbjørnsen&Moe.

Vi eier alle skogene, og slik bør det forbli, melder forslags-medstiller Karin Andersen. Allemannsretten er en gammel rett som har formet samfunnet, heter det i forslaget. Mon det?

Det er riktig at det norske samfunnet i stor grad formet av at veldig mange har brukt landet. Hvert bruk (ja, det heter så) hadde bruksrett til skog og fjell, til torv, tømmer, beite, fisk og bær. Retten gikk delvis på tvers av eiendomsgrenser: På samme utmarksflekk kunne hogstrett, beiterett og eiendomsrett tilligge tre ulike brukere. På samme utmarksflekk. Alle hadde rett, men ingen overalt.

Norge er altså formet av allebruksretten. Allemannsretten er noe annet: Retten til å vandre formålsløst og næringsløst omkring. Noen slik rett tenkte ingen på, eller benyttet seg av, før utlendinger og embetsmenn lærte oss å gå søndagstur en gang på 1900-tallet. Allemannsretten som uttalt og praktisert rett er et etterkrigs helgefenomen.

Allemannsretten er blitt et gode for mange. Agrarsamfunnet fødte sønner og døtre som flyttet i blokk og villa, på jakt etter fabrikkjobb eller akademisk grad. Barna deres jobber på kontor. Den friske luft og fjell i syningom de ikke får i uka, vil de ha i helga.

Og får de ikke det? Grunnlovsforslaget til SV bygger på en hypotese om at allemannsretten er under press. Det finnes ganske mange holdepunkter for det motsatte.

For seks år siden ble plantefelt i skogen, som til enhvert tid representerer hundrevis av kvadratkilometer, åpnet for fri ferdsel.Også sykling på innmark, og muligheten til å fjerne gjerder og stengsler, ble utvidet i 2013. I 1992 åpnet Stortinget norske elver og innsjøer for fritt stangfiske for alle under 16 år.

Oppsummert

Alle mann etter krigen

1 Bruken av Norge har vært veldig vanlig veldig lenge. Retten til søndagstur er en annen sak.

Utvidet rett

2 Fiske, strandsone, skog: Retten til å gå på tur overalt er styrket de siste tiårene.

Marginal brukerbetaling

3 Tilrettelegging koster. Men Nordkapplatået, Prekestolen og preppede skispor utgjør nesten ingenting av landet.

Annonse

Er allemannsretten svak fordi den ikke står i Grunnloven? I 2003 var en grunneier i Telemark lei av at barn og unge fikk fiske gratis på hans grunn. Han saksøkte staten, og viste til at eiendomsretten beskyttes av Grunnloven. Grunneieren tapte. Høyesterett la mer vekt på allemannsretten - som altså ikke står i Grunnloven.

Rusler du rundt i skogen med soppkurv eller bærspann, utøver du såkalt uskyldig nyttesrett, som grunneier ikke taper på og selvsagt heller ikke får erstattet. I strandsonen er ikke slik ferdsel like uskyldig. Og her er retten styrket. Myndighetene godkjenner knapt nye hytte- eller boligtomter ved sjø, med henvisning til allemannsretten i strandsonen.

Mekaniseringen i landbruket har ikke bare frigjort arbeidskraft for byens behov. Den har også åpnet opp ganske mye mer av norsk utmark for praktisk friluftsliv. Skogsbilveiene som bringer tømmeret ut av skogen, bringer også søndagsturistene langt opp i lia. Før i tiden måtte de pent gå fra riksveien nede i dalen.

Skogsbilveiene som bringer tømmeret ut av skogen, bringer også søndagsturistene langt opp i lia. Før måtte de gå fra nede i dalen.

Det er langt, dette landet, det meste er ikke avgiftsbelagt. Dersom du drar til et tilfeldig sted i den norske geografien, er det mer enn 50 prosent sannsynlig at du står mer enn en kilometer fra nærmeste vei eller oppkjørte skiløype. Dette kartet viser hvor.

Mens det meste av landet ligger jomfruelig snødekket og tilgjengelig helt gratis, er Turistforeningen rammet av snøblindhet: Foreningen spør om vi får gå på tur uten å betale for det i fremtiden. Foreningen er opptatt av noen promiller av promiller av Norge, der dieseldrevne løypemaskiner kjører opp skispor. Ofte betaler næringsliv, idrettslag eller kommune, i tillegg betaler brukerne, via parkeringsavgift eller frivillig løypeavgift. Ganske mange synes det er greit å spleise på kostnaden for at noen har kjørt opp spor for seg.

Men ikke i SV. Om vi må betale for preparering (ikke naturtilgang. Den er, som vi har sett, rikelig og gratis), kan det "true så vel allemannsrettens naturgrunnlag som muligheten til å utnytte allemannsretten på den måten vi har vært vant til", heter det i grunnlovsforslaget.

Mens SV-ere er blitt vant til at bøndene kjører opp gratis løype på dugnad, er bøndene blitt vant til stadig lavere tømmerpris, vern uten erstatning, stadig nye reguleringer på sin utmarksnæring. Realinntektene fra norsk utmark har gått drastisk ned de siste hundre årene, mens Turistforeningen har passert 300.000 kjøpesterke medlemmer. Hvem trenger beskyttelse?

Å grunnlovfeste allemannsretten vil gå på bekostning av grunneierretten. Det er ikke lett å finne gode begrunnelser for det, verken på norgeskartet eller i bøndenes regnskaper.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Klimaendringene truer kulturarven i Innlandet