Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Alle rødlysene blinker!

Dersom vi ikke klarer å slutte å utrydde arter, så ryker vår sivilisasjon og våre liv. En million arter er truet. Naturkrisa er like alvorlig som klimakrisa.

Utryddet i Norge: Kornspurven synger ikke mer her til lands. Den er utryddet. Nå trues en million arter, og dermed er også vår sivilisasjon. Foto: Roy Mangersnes / NN / Samfoto / NTB scanpix

Det var fint da topplerka sang høyt i sky, og kornspurven trippet rundt bena våre. Nå er det slutt. Utryddet i Norge. Topplerka forsvant på 70-tallet. Det er over ti år siden kornspurven ble borte. Og til tross for langt flere halsstarrige bønder som sender dyr på beite enn i de fleste andre land, så er både insekter og blomster utryddet i Norge også.

Hva står for tur? En million arter på verdensbasis.

Hva betyr det? Katastrofe. «Alle varsellampene på jordas dashbord står og blinker rødt», som professor i bevaringsbiologi, Anne Sverdrup-Thygeson, sier det.

Kan vi gjøre noe med det? Kanskje. Det er mulig, og ennå ikke altfor sent – men det haster.

FN advarer kraftig nå. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) la lørdag fram sin første hovedrapport. Den viser at av rundt åtte millioner arter på kloden, er altså en million arter utrydningstruet. En million!

Vårt hjemlige miljødirektorat oppsummerer Naturpanelets rapport slik: «Tapet av naturmangfold er økende og vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker verden rundt. En gjennomgripende samfunnsendring må til hvis vi skal klare å restaurere og beskytte naturen vår.» Evner vi å skjønne hva «alvorlige konsekvenser for mennesker» og «gjennomgripende samfunnsendring» innebærer?

Professor ved Institutt for naturforvaltning, NMBU, Anne Sverdrup-Thygeson, sa det omtrent slik i Dagsnytt 18, NRK, onsdag: Tenk dere at alle artene og levestedene deres utgjør en vevet hengekøye som vi mennesker befinner oss oppe i. Alle artene er en del av veven hengekøya er laget av, og som vår sivilisasjon altså hviler oppe i. Når så mange arter er truet av utryddelse, så er det som å trekke ut stadig flere tråder i hengekøyeveven. Og på et eller annet tidspunkt, så rakner hengekøya – da ryker våre liv og vår sivilisasjon slik som vi kjenner den.

Annonse

Dersom vi ikke klarer å slutte å utrydde arter, så ryker altså våre liv og vår sivilisasjon. Konsekvensene av Naturpanelets rapport er så alvorlige at vi må anstrenge oss for å ta dem inn over oss. Det kan være nyttig å starte den anstrengelsen med å lese boka som Anne Sverdrup-Thygeson ga ut i fjor: «Insektenes planet». Boka viser at både mennesker og dyr dør uten insekter. Insektene forvandler visne planter, møkk og døde dyr til fruktbar jord. De bestøver blomster og er mat for andre dyr. De er tannhjulene som får verden til å gå rundt.

Fra forlagets omtale av insekt-boka: «Insektene er helt annerledes skapt enn oss mennesker: De bærer skjelettet utenpå kroppen som en rustning og kan ha ører på knærne, øyne på penis og tunga under beina. Selv med en hjerne på størrelse med et sesamfrø kan de gjenkjenne ansikter. Insekter har dessuten en ufattelig forplantningsevne og tilpasningsdyktighet. Men selv om insektene er mange, går antallet dramatisk tilbake. Mens vi mennesker har blitt dobbelt så mange de siste 40 årene, viser studier at antallet insektindivider har blitt halvert på samme tid.» Boka er altså en underholdende del av et livsviktig, obligatorisk pensum.

Prinsippet om lokal bærekraft må overvinne næringslivets globaliseringsideologi.

Denne utilslørte propagandaen for en bok vil jeg forsvare med at statusrapporter som den Naturpanelet nå har lagt fram, er helt nødvendige – men ikke tilstrekkelige. Vi må forstå sammenhengene, skjønne «veven i hengekøya», skjønne hvorfor vi dør uten insekter, for eksempel. Når vi har evnet å ta inn over oss sammenhengene og alvoret, må vi til med «gjennomgripende samfunnsendring».

Årsakene til den voldsomme utnyttelsen av jorda som utrydder arter og truer mangfoldet og menneskenes sivilisasjon og liv, er sammensatte. Naturpanelet viser blant annet til at verdens befolkning har økt fra 3,7 milliarder mennesker til 7,6 milliarder siden 1970. Og panelet viser til at den globale handelen er åttedoblet i løpet av de siste 30 årene.

Ett «avgjørende tiltak» som Naturpanelet viser til, er: «Koblingen mellom et godt og meningsfylt liv og stadig økende materielt forbruk må brytes.» Panelet går til kjernen av problemet med å stoppe både tapet av naturmangfold, naturkrisa, og klimakrisa. Den globalisert verdensøkonomien er avhengig av ekspansjon, av stadig økende ressursbruk og forbruk, for ikke å bryte sammen. Naturen – herunder menneskeheten – er avhengig av redusert ressursbruk og forbruk for ikke å bryte sammen. Som Naomi Klein skrev for noen år siden: «Kun ett av disse regelsettene kan endres, og det er ikke naturlovene.»

Naturpanelet ser også «rettighetene, kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes», som et avgjørende tiltak. Slik peker panelet mot at prinsippet om lokal bærekraft må overvinne næringslivets globaliseringsideologi.

Oppsummert

Naturpanelet (IPBES)

1 Det internasjonale naturpanelets første hovedrapport ble lørdag godkjent av representanter fra 130 land, herunder Norge, i Paris.

Kraftig advarsel

2 FN advarer. Naturpanelets rapport viser at en million arter er truet. Det innebærer en alvorlig trussel mot vår sivilisasjon og våre liv.

Bryt kobling

3 Naturpanelet: «Koblingen mellom et godt liv og stadig økende materielt forbruk må brytes.»

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Har Sp forsømt landbruket?