Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Akutt krise kan bli kronisk

Etter den søte budsjettsvie truer den hollandske syke.

Formuetapping: Koronakrisen øker offentlige budsjetter mer enn vi klarer å dekke inn på fastlandet. Foto: Marit Hommedal/NTB scanpix
Formuetapping: Koronakrisen øker offentlige budsjetter mer enn vi klarer å dekke inn på fastlandet. Foto: Marit Hommedal/NTB scanpix

I forrige uke satte Norges Bank ned styringsrenta til null. Arbeidsledigheten blir på 5,9 prosent, det høyeste i moderne tid. Koronapandemien truer hele økonomien.

Det er gode grunner til at regjeringen i dag fraviker handlingsregelen: Fra å bruke 2,6 prosent av oljefondets verdi i 2019, er regjeringen i år innstilt på å bruke 4,2 prosent.

Hver dag i år, sju dager i uka hele året, vil vi tappe en milliard kroner fra den ekstraordinære sparegrisen som er norsk sokkel.

Verdiene vi klarer å skape i det korte kretsløpet mellom hjernekraft, produksjon, tjenester og fornybare naturressurser, rekker ikke til. Vi må spe på med 419 milliarder oljekroner i tillegg.

Statsbudsjettets vekst kommer ikke fra et spesielt lavt nivå. Det finske statsbudsjettet var i 2018 under 40 prosent av det norske, med litt flere innbyggere å dele det på.

Målt per innbygger er finnenes brutto nasjonalprodukt mye høyere enn det norske. Og Finland har ikke olje.

Kraftig budsjettstimulans i krisetider er god norsk politikk. Faren er at krisepakkene nå sitter løsere i politikernes belter enn hva godt er.

Dermed kan pengebruken øke enda mer - slik Sylvi Listhaug allerede har signalisert når det gjelder helse. En sektor der utgiftsnivået er ekstra lett å øke, og ekstra smertefull å redusere.

Annonse

I den politiske debatten er dynamikken at regjeringen kompenserer tap fra sparekontoen, hvorpå opposisjonen påpeker at tapet ikke kompenseres fullt ut.

Den politiske gleden over å kunne presentere nye milliarder til vei (Frp) eller kultur (V) vil kunne vedvare ut over det strengt nødvendige.

Det har vi knapt råd til. Verdiskapingen på land forventes å krympe med 4 prosent i år. Fra 2030, i olje-solnedgangen, vil de offentlige utgiftene øke mer enn inntektene.

Uten bevisst holdning til at både krisen og den ekstra pengebruken en gang må avsluttes, kan dette skli ut i hollandsk syke.

Nederlands oljepumping på 60-tallet muliggjorde økte offentlige utgifter, samtidig som industri og verdiskaping ble marginalisert.

Ingen lege foreskriver smertelindring uten en plan for nedtrapping. Slik morfin mot smerter glir over i avhengighet hos den tilfrisknede pasienten, kan oljemilliarder mot kriser gjøre det.

Finansminister Jan Tore Sanner sier om revidert nasjonalbudsjett at "Når vi bruker mer penger nå, så betyr det at vi kan bruke mindre i årene fremover". Det er riktig, men klarer vi det?

Det er tøft nok å prioritere i en normalsituasjon. Regjeringen Solberg klarte heller ikke før koronapandemien å unngå at det offentliges utgifter legger beslag på en stadig større andel av BNP.

Om vi ikke evner å kutte utgiftene, får vi for skams skyld øke inntektene. Næringspakkene i koronaens tid bør forbeholdes framtidsrettede og klima-bærekraftige næringer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Når ytringsfrihet blir kalt for sutring