Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Acer-saken må til Høyesterett

Hvor mange og hvor tykke "salamiskiver" kan spikkes av norsk suverenitet før det blir en "inngripende" avgivelse av suverenitet? Det bør Høyesterett svare på.

Til Høyesterett: Nei til EU nådde ikke fram i Oslo Tingrett. Onsdag bør organisasjonen bestemme seg for å anke saken. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Til Høyesterett: Nei til EU nådde ikke fram i Oslo Tingrett. Onsdag bør organisasjonen bestemme seg for å anke saken. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Organisasjonen Nei til EU nådde ikke fram med Acer-søksmålet i Oslo tingrett. På et ekstraordinært styremøte onsdag bestemte organisasjonen seg for å anke dommen.

Det var en riktig og viktig beslutning. Saken bør til Høyesterett.

Acer-saken handler for det første om å respektere grunnleggende kjøreregler for det norske folkestyret, slik de er nedfelt i Grunnloven.

For det andre handler det om å beholde politisk styring med vesentlige deler av norsk energipolitikk, som strømprisen. Det er unødvendig å utbrodere hvor avgjørende strømprisen er for norske husholdninger, norsk industri og næringsliv.

Kjernen i Acer-saken er om Stortinget kan avgi suverenitet med simpelt flertall. Høyesterett er kommet til, i en betenkning til Stortinget om EUs jernbanepakke, at stortingsflertallet har avstått suverenitet til EU gjennom EØS 19 ganger. Med simpelt flertall.

Suverenitetsavståelse innebærer overdragelse av myndighet til å treffe beslutninger med direkte virkning i Norge. Med andre ord: Stortinget gir fra seg makten til å bestemme. Suverenitet og folkestyre er to sider av samme sak.

På bakgrunn av at Grunnloven hindrer Stortinget å avgi suverenitet til en internasjonal organisasjon Norge ikke er medlem av (paragraf 115), er de gjentatte suverenitetsavståelsene til EU ubegripelige.

Så hvordan kan det skje? Grunnlovens paragraf 115 krever jo tre fjerdedels flertall for å avgi suverenitet til en internasjonal organisasjon Norge er medlem av.

Jo: 19 ganger har altså Stortinget avgitt suverenitet ved å kalle suverenitetsavståelsen "lite inngripende". Grunnlovens paragraf 26, som handler om regjeringas fullmakter, er pussig nok lagt til grunn. Denne paragrafen innebærer vedtak med simpelt flertall.

Med andre ord: Flertallsmakta har rådd i Stortinget, uten heftende hensyntagen til Grunnlovens kjøreregler.

"Lite inngripende" er en ulovfestet konstruksjon. Begrepet finnes ikke i Grunnloven. Og terskelen for "lite inngripende" er aldri prøvd.

Annonse

Et simpelt stortingsflertall har banket igjennom enhver suverenitetsavståelse gjennom EØS, mindre som uoversiktlige og store, ved å kalle det "lite inngripende". 19 ganger.

Avgivelsen av suverenitet til EUs energibyrå Acer, er både omfattende og uoversiktlig. Vi vet at denne suverenitetsavståelsen vil få direkte virkning for norske borgere. Det er liten tvil om at Acer vil få enda mer makt i EU, og enda flere EU-regler vil komme på energiområdet. Konsekvensene er uoverskuelige.

Ved å bruke kniven som kalles lite inngripende, har altså stortingsflertallet spikket av norsk suverenitet som skiver av ei salamipølse. Suverenitetsavgivelsen til Acer må kalles en hel snabb.

Dermed blir det store spørsmålet: Hvor mange skiver suverenitet kan spikkes av før pølsa er betydelig mindre, og det blir "inngripende"? Hvor stor kan snabben av norsk suverenitet være før det blir "inngripende"?

Høyesterett kan ikke unngå å vurdere hvor skrankene for "lite inngripende" skal settes.

Så skriver også Høyesterett i den nevnte betenkningen til Stortinget: "Gjennom stadige myndighetsoverføringer som hver for seg anses som "lite inngripende", kan man til slutt stå overfor en myndighetsoverføring som, om den var blitt presentert under ett, ville ha krevd kvalifisert flertall (...) Høyesterett antar at det må gå en slik grense også ved trinnvise myndighetsoverføringer." (Side 20 i betenkningen.)

Høyesterett slår altså fast at det finnes ei grense for hvor mange salamiskiver suverenitet som kan spikkes av før det blir grunnlovsstridig å bruke simpelt flertall. Og at det finnes ei grense for "trinnvise myndighetsoverføringer" – som antakelig Acer-vedtaket i Stortinget kan kalles. Vi vet som sagt at EUs energiunion skal styrkes. Det innebærer flere regler, og mer makt til Acer.

Høyesterett vil altså stille strengere krav når suverenitet avgis til en organisasjon der Norge ikke er medlem. Det skulle jo også bare mangle, med tanke på ordlyden i paragraf 115.

"Som nevnt (..) kommer spørsmålet i en særstilling dersom myndigheten overføres til en organisasjon der Norge ikke er medlem. Rammene for å anse myndighetsoverføringen for lite inngripende vil da være snevrere enn dersom tilsvarende myndighet var blitt overført til en organisasjon der Norge var medlem." (Side 22 i jernbane-betenkningen.)

Det er ingen tvil om at Norge ikke er medlem av Acer.

Derfor bør Acer-saken gå til Høyesterett.

Neste artikkel

Hjerneflukt fra distriktene