Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å skylle biodiesel ut med badevannet

Dagens regjeringspartier herjet med den rødgrønne regjeringen da den innførte avgifter på biodrivstoff. Nå truer regjeringen med å gjøre eksakt det samme.

Måtte legge ned: Biodrivstoffprodusenten Uniol måtte stenge ned etter rødgrønn avgiftsøkning i 2009. Nå er historien i ferd med å gjenta seg. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix
Måtte legge ned: Biodrivstoffprodusenten Uniol måtte stenge ned etter rødgrønn avgiftsøkning i 2009. Nå er historien i ferd med å gjenta seg. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix

I juni 2009 åpnet den daværende rødgrønne miljøvernministeren Erik Solheim landets første storskala biodieselfabrikk, Uniol i Fredrikstad, med brask og bram: “Denne fabrikken er noe som kan være med å bidra til å minske klimakrisen”, poengterte statsråden.

Klimalykken i Fredrikstad skulle vise seg å bli kortvarig. Allerede samme høst innførte den rødgrønne regjeringen en avgift på biodiesel. Året etter ble fabrikken i Fredrikstad lagt ned.

Avgiftsøkningen ble sterkt kritisert av den daværende opposisjonen, med Høyre i spissen. Torbjørn Røe Isaksen, som i dag en næringsminister, karakteriserte avgiften som en “straffeavgift på miljøvennlig biodiesel”, og poengterte at dette var både dårlig distriktspolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk.

Etter at Solberg-regjeringen tok over i 2013 har rammebetingelsene for biodiesel blitt forbedret, blant annet med et økt innblandingskrav og fritak fra veibruksavgift.

I 2017 ble det derfor satt ny rekord i omsetningen av biodrivstoff, med 659 millioner liter - en økning på 56 prosent fra året før. Rammebetingelsene for biodrivstoff var så gode at innblandingskravet ble overoppfylt.

Problemet var bare at palmeolje utgjorde omlag halvparten av råstoffet som ble brukt i biodieselen. Produksjon av palmeolje medfører høy risiko for avskoging. Det hjelper lite å redusere klimagassutslippene i Norge med biodiesel, dersom det fører til økte utslipp og rasering av regnskog andre steder i verden.

I forslag til statsbudsjett foreslo derfor regjeringen å innføre veibruksavgift på 3,62 kroner per liter for all flytende biodrivstoff. Ved å ilegge veibruksavgift på biodrivstoff utover innblandingskravet (som neste år øker til 20 prosent), vil ikke palmeolje lenger være konkurransedyktig mot diesel og bensin.

I Fredrikstad er det startet ny produksjon av biodiesel - basert på rapsolje - i de gamle fabrikklokalene til Uniol. Der opplever de nye eierne - Adesso - at historien er i ferd med å gjenta seg. Adesso har allerede lagt planer for driftsutvidelse på is som følge av regjeringens forslag til statsbudsjett.

Annonse

Adesso vil fortsatt levere biodiesel innenfor innblandingskravet, samt produsere til eksportmarkedet - men fortviler over at et viktig norsk marked ser ut til å dunste hen: Det såkalte 100 prosents-markedet, lastebiler og busser som kjører på ren biodiesel.

Tiltakene for å begrense bruken av palmeolje i norsk biodrivstoff, en “straffeavgift for miljøvennlig drivstoff” om du vil, kan dermed slå beina under et svært viktig tiltak: Å gjøre tungtransporten og kollektivtrafikken klimavennlig.

Avgiftsendringen vil i praksis føre til at det settes et tak på omsetning av biodrivstoff i Norge på 20 prosent - altså tilsvarende innblandingskravet. Det vil neppe være lønnsomt å omsette en dråpe mer enn dette myndighetspålagte kravet.

Det får også konsekvenser for en gryende biodieselindustri i Norge. I dag er tre konkrete industriprosjekter for produksjon av såkalt avansert biodrivstoff under utvikling, med en samlet investeringsramme på hele 14 milliarder kroner. Avansert biodrivstoff, også kalt 2. generasjons biodrivstoff, framstilles av avfall eller rester - blant annet fra skogen.

Hvis markedet for tungtransport faller bort, skaper det usikkerhet for disse investorene. Dermed kan nok en mulighet for industrireising og verdiskaping basert på norske ressurser glippe på grunn av dårlige rammevilkår og lav politisk forutsigbarhet.

Det tar mange år å reise ny industri. Markeder skal analyseres og pilotprosjekter gjennomføres før investeringsbeslutningen tas. Først da kan et fullskala produksjonsanlegg bygges.

Slik industrireising vil ikke skje med mindre rammevilkårene sikrer lønnsomhet. Forutsigbarhet for disse rammevilkårene er helt avgjørende.

Alle er enige om at vi må unngå å brenne av palmeolje på norske veier. Regjeringen risikerer imidlertid å skylle det gode biodrivstoffet ut med badevannet.

Det er andre, og bedre måter å unngå palmeolje på enn å legge veibruksavgift på alt biodrivstoff. En kan for eksempel skille mellom avansert og konvensjonelt biodrivstoff - og videreføre avgiftsfritaket på det avanserte. Det enkleste grepet, om myndighetene våger, er rett og slett å forby palmeolje i drivstoffet.

Utfallet er fortsatt åpent, svaret får vi i Stortinget til uka.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Rydd opp, Torbjørn Røe Isaksen