Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Varslerne fra grasrota

Som du sår skal du høste. Nå har landbrukspolitikken sådd et bondeopprør som ingen bør forbauses over.

Vi er vant til demonstrasjoner i regi av Bondelaget og Småbrukarlaget. Hvordan vil organisasjonene takle #Bondeopprøret? Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Vi er vant til demonstrasjoner i regi av Bondelaget og Småbrukarlaget. Hvordan vil organisasjonene takle #Bondeopprøret? Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Alt for mange bønder har havnet i økonomisk skvis. Alt for mange kjenner på avmakt.

#Bondeopprør21 er et varsel. Det avslører et system og en politikk i tillitskrise. Hos hvor mange? Mange nok til at opprørerne (over 15.000 underskrifter når dette skrives) blir kritisk masse i ei næring der det ikke er mange igjen. Frustrasjonen deres er ingen døgnflue. Det har boblet lenge, før det koker over. Dette kan bli et historisk knekkpunkt.

Oppslutning, organisering, taktikk og og strategi hos opprørerne vil avgjøre hvordan dette går. Også mottagelsen hos makta, naturligvis. Foreløpig møter opprørerne generell velvilje og forståelse fra maktas kvinner og menn. Men å kvele opprør i velvilje er jo en velkjent taktikk. Makta har jo noe opprørere sjelden har: Tid og utholdenhet.

Tusenvis av underskrifter er det opprørerne vifter med foreløpig. Pluss støtte utenfra, eksempelvis fra samtlige ordførere i Gudbrandsdalen. I tillegg pøser de ut glødende innlegg på nettet og i media. Med sterke ord. Som når en av opprørets stiftere, Arne Manger, kaller tallene fra Budsjettnemnda (som hele forhandlingssystemet bygger på), «plukk råtne.». Og presentasjonen av tallene for «en eventyrstund»!

"Det har ulmet lenge blant bøndene. Nå er det full fyr."

Å ja – hvem har ikke møtt bønder som ikke vet om de skal le eller gråte når de prøver å finne igjen tallene fra jordbruksoppgjøret i gårdsregnskapet sitt! Nå er et av opprørernes konkrete krav å rydde opp i sammensuriet som skjuler seg i begrepet. «vederlag til arbeid og egenkapital». Intet mindre.

Hva skjer nå? Siden det er vår i lufta, kan vi sammenligne situasjonen med opptenning av en grill rett ved siden ei kruttønne. Det kan selvsagt gå bra (sett fra systemforsvarernes side), og foreløpig er dette et opprør i dannede former. Aktivismen begrenser seg til verbal grilling av egne forhandlere og politikere i Stortinget og regjering.

Kanskje klarer opprørerne å mørne makta. Kanskje presser de fram et «ekstra godt oppgjør» som inkluderer løfter om fremtidige reformer. Kanskje vil «grillen» derpå brenne ut og kruttønna stå igjen.

Men det er vel så sannsynlig at det nå bygges opp forventninger som ikke blir innfridd. Da vil kruttønna eksplodere. Den eksplosjonen kan gi det norske forhandlingssystemet en knekk, og ryste både Bondelaget og Småbrukarlaget i grunnvollene.

Det kan også føre til det som er statens, og ikke minst bondeorganisasjonenes, skrekk: At noen bønder aldri vender tilbake til folden, men glir over i aktivisme, og tyr til det vi her for lettvinthets skyld kan kalle «norske varianter av franske virkemidler».

Den slags var utenkelig for noen få år siden. Nå kan det bli konsekvensen av de ekstreme forskjellene som har løpt løpsk i næringen. Og – ikke minst – av det som skjer i det politiske landskapet rundt bøndene.

For bøndene ser jo hva andre får til. De kan for eksempel ta lærdom av vellykkede konkurrenter og motspillere på deres egen teig. Som dyrevernaktivister, miljøaktivister og veganere. Deres strategi er jo lett å se: Det gjelder å bli en så pågående minoritet at man ikke kan overses, og kjempe med slik utholdenhet at majoriteten – folk flest – til slutt lytter til deres argumenter og aksepterer dem. Om ikke annet så for å få fred.

Annonse

Og her er vi ved kjernepunktet: Ingen opprører kan trosse makta i landbrukspolitikken uten støtte hos folk flest; opinionen, forbrukerne.

Hvor avgjørende slikt er, viser Hitra-opprøret i 1975 – en av de store inspirasjonskildene til dagens opprør. Det gikk bare noen uker fra Hitra-bøndene vedtok skattestreik, til de var med i tv-programmet «alle» så på den gangen; NRKs «På sparket». Noe tilsvarende i dag ville være å bli hovedoppslag i «Debatten». Minst.

For å gjøre en lang historie veldig kort: I 1975 traff Hitra-opprøret tidens grønne trender, og mange partiers ømme punkter. Noen av disse forutsetningene er der også i dag. I kjølvannet av Sps suksess jakter mange partier på distriktsvelgere. Og løftene sitter løst foran en valgkamp.

Framfor alt er det mulig å vekke sympati hos forbrukerne. Ikke minst møtes forbrukere og bønder i mistroen til de store matvarekjedene.

Men sympatien aktiveres ikke av seg sjøl. Holder det med innlegg på Facebook og i media? Blir det nok oppmerksomhet av å erte opp folk som Trygve Hegnar?

Kanskje mer må til. Kan vi se for oss bønder stå foran inngangen til de store kjedene og dele ut pamfletter der det eksempelvis står at «Jeg som bonde for fem kroner literen for den melka du betaler over 20 kroner for her inne?»

Eller som Asbjørn Hagene forteller i en video: At han får et øre – ETT ØRE!!! – mer for melka i 2020 enn i 2015. (kr. 5,18 mot 5,19).

Kort sagt: Kan bøndene klare å bombardere forbrukerne med sine argumenter? Ikke bare på nettet, men i direkte møter foran døra inn til Rema, Norgesgruppen, Coop?

Har bønder tid til slikt, nå i våronna? Og viktigere: Kan de få til slikt i uke etter uke og år etter år? Med standhaftighet, stahet og utholdenhet?

Jeg vet ikke. Men en ting er klart: En slik form for aksjonisme krever en helt annen organisasjon enn den som nå er på gang i #Bondeopprøret. Det krever en kader-organisasjon av «de rene og ranke».

Der er vi ikke nå. Eller rettere sagt: Der er vi ikke ennå. Men vi kan komme dit, for nå er det tid for forandring – «change». Stadig flere innser at «bort herfra, det må være vårt mål».

Så vil noen kalle dette konservatisme og nostalgi – en drøm om «smått er godt og jordnært er flott». Men hva er mer radikalt enn det? Som forfatteren Giuseppe di Lampedusa lar en av sine personer si: «Hvis vi vil at alt skal være som før, må vi endre alt».

Landbruksnæringen er der nå. Nå må vi virkelig forandre for å bevare.

Neste artikkel

Viser vei utenom matjorda