Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Opp alle jordens bundne bønder!

Når dette bondeopprøret er over den første hektiske fasen, bør noen samle og utgi et utvalg av innleggene på opprørernes Facebook-side.

Mangfoldig: Bondeopprøret ut tar ulike former. Men nå slipper grasrota til. Foto: Bjarne B. Aase
Mangfoldig: Bondeopprøret ut tar ulike former. Men nå slipper grasrota til. Foto: Bjarne B. Aase

Det blir en sterk bok. «The real thing», rett fra grasrota. Et opplysningskrift om landbrukspolitikkens konsekvenser. Et kampskrift for «jordens bundne treller».

Her er mange historier. Mange skjebner. Mange beskrivelser av tro, håp og kjærlighet til bondeyrket. Mange beretninger om skuffelser og opplevelsen av stå med ryggen mot veggen.

Finn dem på nettet, og les sjøl! Du må ha et hjerte av stein for ikke å bli berørt. Du må være blind for ikke å se alvoret.

For en ting er hva opprørslederne sier og skriver og får fram på tv. Det er flott og viktig. Men like viktig er hva fotfolket kommer fram med, nå som de har fått en vegg å skrive på.

Og en ting er jo så selvsagt at det må sies: Dette første gang Facebook kan forme norsk landbrukspolitikk. Fotfolket har muligheter som ikke fantes i Hitra-opprørets tid.

"For første gang kan Facebook forme norsk landbrukspolitikk."

Her er det verken plass eller anledning til å løfte frem de enkelte. Men jeg må få nevne en av de mer profilerte; Jørund Kvaale Hansen fra Bygland. Som driver 15 nedlagte gårder, som lever på lønna til lærer-kona, som frykter han blir siste bonden på gården som slekta har drevet i 600 år.

«Me er omringa av systemer som rævkøyrer oss», skriver han. Og setter ord på det mange føler. Bare les det folk forteller om leveringskontrakter og kjedemakt!

De som fulgte bondedemonstrasjonen i Oslo for en uke siden hørte appellen til Jørund Kvaale Hansen der. Var noen uberørt etterpå? I hvert fall ikke en gammel bladfyk som trodde han hadde «et profesjonelt forhold» til det meste. Kanskje var det de 600 årene? Noe med lange linjer og historiens sus?

For slikt blir sterkt når du står under de grønnende trærne på Eidsvolds plass, og vet at det går mot pinse – høytiden som mer markerer tida for våronn, såing, blomstring og starten på en ny vekstsesong.

Annonse

Nettopp pinsehelga er jo merkesteinen for optimisme og pågangsmot i yrket som mer enn noe følger årets gang. Nettopp da blir det sterkt når du må stille deg dette spørsmålet: Hvor mange færre bønder vil sette seg i traktoren for å gå løs på våronna når trærne atter grønnes på Eidsvolds plass?

Uansett blir det stadig mer åpenbart at de som startet #bondeopprør21har slått hull på en demning av oppdemmet frustrasjon. Endelig kommer grasrota til orde!

Men ikke bare grasrota. Når vi leser disse sidene, blir vi slått av innleggene som kommer fra skriveføre folk i den kategorien som i gamle dager ville blitt kalt «bygdens beste kvinner og menn». Eksempelvis folk med tunge verv i lokalpolitikk og bondeorganisasjoner.

Når de nå rykker ut med brask og bram, må man forundres over at det ikke har skjedd før. Nettopp slike folk må da ha sett hvor det bærer? Hvorfor har de da vært så forsiktige og stille? Har lojaliteten oppover vært for sterk?

Hvorfor var det ikke de partiene og organisasjonene som står bygdefolk og bønder nær, som utløste dette bondeopprøret?

Men – det får så være. Poenget er at nå – når opprørerne har gitt dem en kanal – nå snakker de. Nå står de fram. Nå brenner de broer bak seg. Nå binder de seg til ikke å godta hva som helst – hverken i dette jordbruksoppgjøret, eller i de kommende. Det er fint, for det er da «bygdens beste kvinner og menn» virkelig vil trengs på skansene.

Vi må håpe og tro at opprøret kan løfte fram en politikk som gir næringen en ny giv.. Denne gangen kan i hverfall ingen ansvarlig unnskylde seg med at de ikke forsto og visste. På Facebook får de det inn med skjeer.

Mye står på spill denne gangen. For som vi alle vet: Håp som vekkes til live, og deretter drepes, griper sterkere enn håp som aldri får sjansen til å blusse opp.

Nå skapes enorme forventninger,og skuffelsen blir desto større hvis det går skeis. Resultatet kan bli en backlash. Statistikken over antall bønder kan få en ny, kraftig knekk nedover.

Varslet om en sånn utvikling finner du i innleggene på facebook, der et nagende spørsmål stadig gjentas: Tør jeg anbefale neste generasjon å overta?

Hvis nedgangen nå kommer, er det altså en varslet tragedie. Det blir en tragedie som berører flere enn bøndene selv.. For den gamle regelen om sammenhengene i samfunnet vårt, gjelder fortsatt: Uten bønder mister Bygdenorge rotfestet. Og uten Bygdenorge mister Norge rotfestet.

Neste artikkel

Rask heving av inntekta kan gi bismak for bønder