Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den store sjansen

Sp har fått en historisk sjanse. Velgerne har løftet partiet fram til det beste lokalvalget noensinne. I kommune etter kommune har folket gitt Sp makt og innflytelse. Det forplikter.

Når kaka er spist: Fram mot stortingsvalget i 2021 vil Sp vil bli fulgt  med argusøyne av sine motstandere. Sps svar må bli å skape kommuner som det skinner av. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Når kaka er spist: Fram mot stortingsvalget i 2021 vil Sp vil bli fulgt med argusøyne av sine motstandere. Sps svar må bli å skape kommuner som det skinner av. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Så hva nå? Hva kan en seier i Kommune-Norge brukes til for partiet som sier de vil bygge samfunnet nedenfra?

Spørsmålet har et nærliggende svar: Eksemplets makt. Utstillingsvinduer som viser at kommune-makt kan brukes til å sette ny kurs.

Det går an. Fremskrittspartiet brukte i årevis politikken og ordførerrollen til Terje Søviknes i Os som et utstillingsvindu. Og se nå hvordan MDG kjører steinhardt for å gjøre Oslo til sitt utstillingsvindu! Når Lan Marie Berg roper ut at hun «elsker bomringen», bruker hun et av de eldste grepene i læreboka: Er du i et lite parti og vil gjøre politikken din synlig – så skaff deg fiender, og provoser dem!

Sps valgresultat forteller at folk i distriktene ønsker ny kurs og et alternativ til regjeringens kurs. Valget er et rop etter forandringer – og et håp om at en annen kurs lar seg realisere.

Så vet vi jo at mulighetene for å bruke kommunemakt er begrenset i et Norge der stadig mer av det som skjer i distriktene fjernstyres fra staten. Men likevel – noen muligheter må det jo være. Folk har jo tross alt brukt en hel valgkamp på å lovprise det lokale selvstyret.

I åra fram mot den avgjørende styrkeprøven 2021 bør det være mulig for Sp å samle opp eksempler som kan løftes fram, markedsføres og brukes som utstillingsvinduer. Da bør det også være mulig å tenke utenfor boksen lokalt for å vise hva som går an nasjonalt.

Kanskje man kan revitalisere nærdemokrati og geografisk maktfordeling i sentraliserte kommuner? Kanskje bygdeutvalg, grendeutvalg eller gamle sognekommuner kan gis nye funksjoner? Kanskje internett kan brukes mer aktivt til desentralisering? Kanskje kan kommunene brukes bevisst og koordinert i kampen mot EØS-overkjøringer, sosial dumping og svekking av faglige rettigheter? Og det går sikkert an å vise på bedre måter hvordan det grønne skiftet kan forankres og bygges nedenfra.

Kanskje skulle man også tenke nytt rundt kommunale vektertjenester/nærpoliti/lensmenn. Grave fram tradisjonen om at politiet i Norge må være et kommunalt anliggende. Tenke på sheriffene som lokalsamfunn i USA holder seg med. For, som Birgitte Ellefsen, førsteamanuensis og historiker ved Politihøgskolen, skrev i Aftenposten nylig: «Kanskje er det nettopp lokaldemokratiet som kan tvinge frem et nært politi i ordets rette forstand».

Annonse

Sp trenger noen kommunale utstillingsvinduer fram mot 2021-valget.

På det mer jordnære planet er minstemålet for Sp klart: Det må vises at partiet kan være kjerringa mot sentraliseringsstrømmen og at kommuner der Sp har flertall og makt skiller seg fra andre kommuner.

Hvis ikke Sp gjør slike regnskap, vil andre helt sikkert gjøre det. Fram mot valget 2021 vil Sp-kommuner bli fulgt med argusøyne av partiets konkurrenter. For dem er det nye, store Sp blitt en hovedmotstander som må henges ut der det er mulig.

Det gjelder særlig for den rødgrønne partneren Arbeiderpartiet, som nå er overkjørt i store deler av landet, og knust i Nord-Norge. Når Jonas Gahr Støre lover å gjenreise Ap i distriktene betyr det at silkehanskene definitivt skal tas av.

Da er det lett å se hva strategien til Ap – og Høyre – vil være: Angripe suksessfaktoren bak Sp-fremgangen.

Og hva er den? Alle snakker om den historiske valgseieren til Senterpartiet. Men det virkelig historiske ligger i at en bred koalisjon av velgere i Distrikts-Norge nå samler seg bak Sp og ser partiet som sitt politisk redskap.

Der distriktsvelgerne tidligere var spredd over hele den politiske skalaen – eksempelvis som distriktsfløyer i «de brede styringspartiene» Høyre og Ap – er de nå samlet i Sp. I dag kan folk være frustrert over så ulike saker som manko på jordmødre, fravær av politi, EØS-overkjøring, nedlagte Nav-kontorer eller landbrukspolitikken. Likevel samles de om å sette sin lit til Senterpartiet.

Oppbyggingen av denne brede alliansen er genistreken til Vedum-regimet. Her ligger den nye slagkraften til Sp. For partiet er det helt avgjørende at denne alliansen holdes ved like og styrkes fram mot stortingsvalget 2021.

Da er motstrategien fra Ap og Høyre også gitt: Den brede Sp-koalisjonen må rives opp og splittes før valget 2021.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Også Nav er reguleringslager