Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ja til fakta for utviklingen av jordbruket

Norsk jordbruk – som alle andre næringer, er best tjent med å basere sin utvikling på fakta.

Jordbruket må kutte: Vi er ikke tjent med at noen sprer usannheter og ønsketenking om utslipp og klimatiltak, skriver Thomas Cottis. Foto: Siri Juell Rasmussen
Jordbruket må kutte: Vi er ikke tjent med at noen sprer usannheter og ønsketenking om utslipp og klimatiltak, skriver Thomas Cottis. Foto: Siri Juell Rasmussen

Dermed er det urovekkende når professor emeritus Odd Magne Harstad og forsker Bente Aspeholen Åby ved NMBU, i Nationen 17/9, oppfordrer meg til å unndra fakta fra offentligheten. I tillegg presenterer de faglige usannheter og gir et feil inntrykk av hva jeg har sagt om metan, drøvtyggere og klima.

Åby og Harstad sier at min kronikk i Nationen 13. august var et «ensidig utspill» om klimaeffekten av metan. Vel, ja; jeg skrev i hovedsak om metan, men slik måtte det jo også være fordi kronikken var et svar til spesialrådgiver i Landbruks- og matdepartementet Steinar Helgen sin kronikk i Nationen 20/7, hvor hovedtema nettopp var klimaeffekten av metan.

Harstad og Åby påstår videre at jeg i et intervju i Landbruk24 den 24/9, har gått til et «korstog mot drøvtyggere», og «ikke evner å se helheten». Det å koke sammen en slik egen karakteristikk av hva andre har sagt i et annet media og så kritisere dette, er en uredelig debattform.

Jeg gjengir dermed her for Nationens lesere det jeg ble spurt om og hva jeg svarte:

Annonse

Angående antall drøvtyggere var spørsmålet fra Landbruk24: Den enkleste måten å redusere metanutslipp på er jo å redusere antall drøvtyggere? Mitt svar på dette: «Det å redusere antall drøvtyggere er en av de enkleste måtene å redusere metanutslippene på, ja. Dersom dette gjøres som et resultat av at mennesker i verdens rike og middelklasse land reduserer sitt kjøttforbruk vil det både gi en kjølende effekt på kloden og det gir jordbruket muligheten til å produsere mer mat på de samme arealene. Et areal som både kan brukes til fôrvekster og matvekster gir om lag 10 ganger så mye matenergi når det dyrkes matvekster enn når det dyrkes fôrvekster.»

Harstad og Åby kritiserer meg for ikke å nevne at beiting kan ha positive effekter for biologisk mangfold, og at beiting er positivt for klima gjennom å gi høyere albedoeffekt ved å hindre gjengroing. Dette har altså ikke vært tema i de tekstene de kritiserer, men jeg kommenterer gjerne på dette her:

Ja, det er riktig at moderat beiting kan ha positive effekter for biologisk mangfold. Angående albedo så er det gjort studier i fjellområder i Norge som viser at i bjørkebeltet er karbonbindingen i saktevoksende fjellbjørk så liten at det å opprettholde albedo ved å hindre gjengroing med bjørk med beiting, i sum gir bedre klimaeffekt enn bjørkeskogens karbonbinding. Men det meste av beiteområder ligger i områder godt under bjørkebeltet.

Avdelingsleder Gunnhild Søgård i Nibio har sammenlignet klimaeffekten av albedo på åpne arealer med summen av albedo og karbonbinding på samme areal med skog. Resultatet var at albedo på åpent areal som beitelandskap har bare 10–20 prosent av den positive klimaeffekten som arealet med skog har. På denne bakgrunn er det altså feil når Harstad og Åby påstår at albedo via beiting totalt sett reduserer drivhuseffekten.

Men, enda mer alvorlig: De sier at jeg ikke burde ha skrevet at GWP* modellen viser at det å kutte 1 kg metan har samme kjølende effekt som å hente 2800 kg CO2 ut av atmosfæren, ikke fordi de mener det er feil, men fordi de mener at dette vil bli «begjærlig tatt imot som et svært effektivt klimatiltak og en lavthengende frukt av krefter som ikke er så opptatt av norsk matproduksjon». Det Harstad og Åby sier med dette er at vi kan og bør unndra fakta fra offentligheten. Det vil jeg aldri gjøre, og jeg håper at Harstad og Åby aldri gjør det selv.

Hvis det er noen som bør kritiseres når det gjelder debatten om beregningsmetoder for klimaeffekten av metan, så er det de som har dratt fram halve sannheter om GWP*, og dermed skapt tvil om den metoden som gjelder; GWP100.

Jordbruket skal kutte 5 millioner tonn CO2-ekv i perioden 2021–2030. For at næringen skal klare dette har vi ikke tid til uærlige debatter, og vi er ikke tjent med at noen sprer usannheter og ønsketenking om utslipp og klimatiltak. Dette vil bare gjøre det enda vanskeligere å motivere bøndene til å gjennomføre de tiltakene som faglagene blir enige om skal gjøres.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Når utsleppa er komne ut i fjorden, er det berre ei ny istid som kan fjerne dei