Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva vil regjeringen egentlig med den videregående skolen?

Kunnskapsminister Guri Melby (V) vil fjerne historie, religion, naturfag og samfunnsfag som fellesfag i videregående skole. Men hun angrer for at hun brukte akkurat de ordene.

Venstres arv, der kunnskap og dannelse er sentrale idealer, er på vikende front. Det gamle lærerpartiet Venstre sliter. Her kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby. Foto: Berit Roald / NTB
Venstres arv, der kunnskap og dannelse er sentrale idealer, er på vikende front. Det gamle lærerpartiet Venstre sliter. Her kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby. Foto: Berit Roald / NTB

Veien til h... er brolagt med gode intensjoner. Sånn er det også med stortingsmeldingen om videregående opplæring, «fullføringsreformen», som regjeringen la fram fredag før påske. Målet er at ni av ti elever skal komme seg gjennom videregående.

Antall fellesfag i skolen skal ned til fire: Norsk, matematikk, engelsk og et samlefag – omtalt som et «fremtidsfag» – der elevene skal lære om demokrati og likestilling, lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst.

Da VG stilte spørsmålet om hva kunnskapsministeren tenker om fag som historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi, svarte Melby: «Dette er eksempler på mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg, men vi vil heller prioritere fag som er nyttige for alle å ha med seg».

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Lærere, opposisjonspolitikere og kommentatorer, ja til og med internt i Høyre blåste det opp til storm. Tidligere generalsekretær Trond R. Hole og tidligere statssekretær Bjørn Haugstad var regelrett nådeløse: «Dette bør bli skolereformen som blir skrinlagt så fort at flest mulig borgere knapt merket at den ble lagt frem og glemmer hvilke partier som er medskyldige i at tøvet ble vist frem på torget», skrev for eksempel Hole.

Kunnskapsministeren blåste full retrett. Symptomatisk for vår tid skjedde det søndag kveld, på Facebook: «Debatten om hvilke fag elevene skal ha i videregående er kjempeviktig, og måten jeg startet den på i VG før helga med å beskrive viktige fag som «mindre» kom HELT FEIL UT (Ja, noen ganger trengs caps lock). Legger meg så langflat som man greier her i påsken.»

Faksimile fra vg.no
Faksimile fra vg.no

Videregående skole skal visst fortsatt være allmenndannende, men regjeringen står ved selve forslaget. Men Guri Melby ville ikke brukt akkurat de ordene, om hun kunne spole tiden tilbake.

Det føles veldig lenge siden venstrepolitikere som Odd Einar Dørum og den nylig ikke renominerte Terje Breivik var toneangivende. Venstres arv, der kunnskap og dannelse er sentrale idealer, er på vikende front. Det gamle lærerpartiet Venstre sliter.

Annonse

Norsk, matte og engelsk blir rene tekniske fag, om vi skal ta stortingsmeldingen på alvor. Ferdigheter blir viktigere enn forståelse. Norskfaget vil handle om å skrive rent og riktig, å sette komma og punktum der man skal. Litteratur – og litteraturforståelse; av romaner, noveller, poesi og prosa – blir å finne i dette «fremtidsfaget».

Arbeidslivet er målet. Ifølge Klassekampen er "arbeidsliv" omtalt 140 ganger i skolereformen. "Dannelse" er nevnt fem – 5 – ganger. Det var også arbeidslivet statsminister Erna Solberg (H) vektla i en kronikk i avisa Dagens Næringsliv.

Skolen må selvfølgelig forberede ungdom på arbeidslivet. Det er viktig. Men hvordan i all verden har partiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i regjeringen Solberg fått det for seg at historie, religion, geografi og naturfag ikke er viktig for arbeidslivet?

Norsk næringsliv er utpreget internasjonalt orientert. Kunnskap om og forståelse av historie, religion og geopolitiske forhold – hvem tror det er mindre viktig, som kunnskapsminister Melby formulerer det, for selskaper som Equinor? Hydro? Yara? Telenor? Og en uendelig rekke andre selskaper?

Det er umulig å se for seg utvikling av en eneste forretningsmodell eller verdikjede uten analyser av muligheter og risiki. Disse analysene er fullstendig avhengig av forståelse av samfunnsforståelse – av historie, religion, geografi.

Arbeidslivet i dag krever mer, ikke mindre, allmenndannelse, tror jeg. Mange bransjer er i transformasjon og kompetansekravene endrer seg. Arbeidsgivere og arbeidstakere må jobbe kontinuerlig med kompetanse. Men grunnsteinene i utdanningen, kunnskapen som ny kompetanse, innsikt og forståelse skal springe ut av, den må elevene lære på skolen.

Reformforslaget er selvsagt ikke uten gode sider. En av fem elever har ikke fullført videregående etter fem år. Dette alvorlige frafallet håper regjeringen å redusere ved å gi alle som begynner på videregående rett til opplæring fram til de har fått studie- eller yrkeskompetanse.

Det innføres tiltak for at flere skal få lærepass, det skal bli mulig å ta flere fagbrev, og skolen får plikt til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å stryke i fag. Regjeringen fikk da også forsiktig støtte for deler av forslaget fra Utdanningsforbundet.

Enda viktigere enn å forberede ungdommene for arbeidslivet er det imidlertid å forberede ungdommene på livet. Å bli "gagns menneske". Å finne seg selv – å være seg selv. Jeg håper kunnskapsministeren tenker litt på det òg, når hun nå i påsken revurderer reformforslaget.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

— No står landbruket på eit vippepunkt