Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva er det med dette klimamaset?

Noen ganger får man ikke som fortjent. Og jeg skjønner at mange bønder innimellom får lyst til å si «men, f …. da!??!!»

Superkjendis og EAT-gründer Gunhild Stordalen vil få oss til å spise mindre kjøtt. Foto: Siri Juell Rasmussen
Superkjendis og EAT-gründer Gunhild Stordalen vil få oss til å spise mindre kjøtt. Foto: Siri Juell Rasmussen

Nokså mange hjertesukk fra aktive bønder ramler ned i innboksen min. Humøret blir ikke bedre av at Nationen publiserer store saker om klimaendringer, forbrukertrender og pressgrupper som dyrevernsorganisasjoner. Hva er det med dette klimamaset? Været har da alltid vært varierende?

Klima og bærekraft er et viktig område for Nationen. Klimaendringene får konsekvenser for oss alle – noe som er godt dokumentert, for eksempel av Klimarisikoutvalget. Klimaendringene har også konsekvenser for bonden, for hva hun og han kan produsere – og under hvilke forhold. Derfor jobber verdikjeden for mat intenst med disse spørsmålene. Fjorårets tørke ga fôrkrise og tvangsslakting, som igjen har påvirket en allerede krevende situasjon med overproduksjon. På landbruksmessa Mat og Landbruk gikk klimaspørsmål og forbrukertrender igjen i nesten alle programpostene.

Men likevel. Burde ikke vi i Nationen heie mer på bønda?

Her har de levert etter politikernes ønsker og Stortingets vedtak. Rasjonalisert og omstrukturert. Kjøpt roboter og automatisert. Gårdsbruk er lagt ned i stort tempo, over hele landet. Det er investert i større enheter og mer effektiv drift. Siden tusenårsskiftet har produktivitetsveksten, målt som produksjon per time, vært fire ganger større i landbruket enn i resten av næringslivet. Mens veksten var 16 prosent for alle næringer, er økningen siden 2000 på over 67 prosent i jordbruk og skogbruk, viser tall fra SSB, som Nationen omtalte i fjor. Tallene er eventyrlig sterke.

Likevel er det bare kjeft å få. Eller, det er det faktisk ikke. Men det føles nok sånn.

Annonse

Pelsdyrnæringa skal legges ned – noen pressgrupper mener det er etisk uforsvarlig å holde husdyr i det hele tatt. Bøndene har fått beskjed om å øke selvforsyningsgraden, men får også forbud mot å nydyrke myr. Myra er på en måte Norges regnskog. Den binder enorme mengder CO2. Der den er strategisk riktig plassert, kan den i tillegg fungere som flomvern. Derfor forstår jeg ikke at firepartiregjeringen bare forbyr nydyrking av myr, når de nå først kaster sine øyne på dette som klimatiltak. Stat, kommuner, byggherrer og industribyggere skal få fortsette å legge asfalt over myr – selv om slik nedbygging av myr gir størst og raskest klimautslipp.

Folk jeg kjenner i fagbevegelsen synes det er rart at bønder ikke skryter mer av produktivitetsveksten. Men mange bønder synes knalltallene har en besk bismak. Tallene forteller historien om en stri strøm av gode kolleger som har gått ut av yrket. Og nå går det jo ikke så bra, heller, med stordriften. Bøndene produserer for mye kjøtt og for mye melk, og burde vi ikke alle heller spise nøtter, frukt og belgfrukter? Iallfall ikke poteter, det er aaaaltfor mye stivelse, ifølge kostholdsekspertene i EAT. 14 gram kjøtt per dag og ett egg i uka, det får holde. Sier superkjendis og EAT-gründer Gunhild Stordalen etter å ha blitt jublet inn på scenen i den praktfulle Urbygningen i Karl Johans gate i Oslo. Før hun flyr videre, muligens med privatjet, til en annen storby. Det må spises mye grønnsaker for å kompensere for denne livsstilen …

Det må spises mye grønnsaker for å kompensere for denne livsstilen.

Med «Solen» av Munch i ryggen la iallfall to av forskerne i EAT/Lancet-rapporten fram sine funn om bærekraftig mat – for menneskene og Jorda. Mange av Nationens lesere syntes det ble i meste laget. Men faktisk trenger ikke denne rapporten – og forbrukertrender som går i samme retning – å bety kroken på døra for norsk landbruk.

Vi må dyrke mat der vi kan – og holde dyr der det ikke er mulig å dyrke menneskemat. Vi må øke beitebruken og kanskje få i gang slåttengene igjen – som sikrer biomangfold og summende insekter. Det må bli lønnsomt å dyrke jorda også der det er smått og bratt – og kanskje må flere begynne med mangesysleri igjen.

Norsk landbruk har mange komparative fordeler. Lavt smittepress og lav antibiotikabruk er to sterke argumenter. Bønder og samvirker utvikler teknologiske innovasjoner som nå erobrer verdensmarkedet. Globalt er Norge allerede store blant annet på avl. Mange flere suksesshistorier venter på å bli fortalt. De kommer, i Nationen. Inntil da, må du ha ei god uke!

Vil du lese flere søndagskommentarer fra sjefredaktør Irene Halvorsen? Meld deg på Nationens nyhetsbrev.

Neste artikkel

Forskjellen mellom kjøtt og fisk i en pandemi