Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høyres feilslåtte skatt på matproduksjon

Forslaget om å kutte i jordbruksoppgjøret i vår var ingen tilfeldighet. Det gamle bunadspartiet Høyre har flyttet til den mentale storbyen.

Kontraproduktivt: Økte byrder på en presset matproduksjon hjelper ikke klimaet. Lene Westgaard-Halles og Høyres forslag om CO2-avgift i jordbruket rammer feil. Foto: Per Åge Eriksen
Kontraproduktivt: Økte byrder på en presset matproduksjon hjelper ikke klimaet. Lene Westgaard-Halles og Høyres forslag om CO2-avgift i jordbruket rammer feil. Foto: Per Åge Eriksen

Klimaavtrykket fra norsk jordbruk fortjener oppmerksomhet. Det samme gjør Høyres forslag om CO2-skatt på sektoren, med til sammen 460 millioner kroner.

Forslaget kommer bare tre år etter at partiet var enig i at biologiske prosesser ikke skal ilegges CO2-avgift.

Høyres grep, som framkommer i partiets alternative statsbudsjett, beskrives som "moderat". Fordelt på hver bonde betyr ekstraavgiften over 10.000 kroner i økte kostnader. Den summen kan nok være "moderat" i Høyres hus. Ute på norske gårdsbruk er virkeligheten en annen.

"Det er på tide at landbrukssektoren også tar sin del av utslippskuttene som Norge skal gjennomføre", presterer partiet å skrive i budsjettforslaget.

Klimagassutslippene fra norsk jordbruk har variert mellom 4,8 og 4,3 millioner tonn fra 1990 og fram til i dag. I samme periode er utslippene fra olje- og gassproduksjon økt med 50 prosent. Denne sektoren har Høyre belønnet med 36 milliarder i skattelette.

Annonse

Uten avgifter har ikke jordbruket insentiver til å kutte utslipp, heter det. Har Høyre glemt at Erna Solbergs regjering i 2019 inngikk en klimaavtale med næringen som forplikter til 5 millioner tonn utslippskutt fram mot 2030, helt uten bruk av kostnadsdrivende CO2-avgift?

Høyre er opptatt av at norske husdyr slipper ut metan, en svært kraftig drivhusgass, Men partiet synes uvitende om at den reelle klimaeffekten fra norsk husdyrhold er gunstig.

Mens CO2 finnes i atmosfæren i århundrer, brytes metan ned på få år. Norske husdyrs samlede metanutslipp har sunket siden 2. verdenskrig, og synker fortsatt. Det bidrar til å senke metaninnholdet i lufta, og dermed varmepådraget i atmosfæren.

Næringspolitisk talsperson Lene Westgaard-Halle sier her i avisen at norsk landbruk i stor grad blir preget av klimaendringene. Det er riktig. Det som er både feil og frekt er å bruke dette som begrunnelse for å skatte ned en biologisk produksjon drevet av en lavinntektsgruppe.

Grepet er av samme kaliber som da Aps landbrukstalsperson Per Vidar Kjølmoen advarte mot for høye statlige utgifter til landbruket, fordi bøndene i stor grad blir påvirket av høyere rente.

Norsk matproduksjon er ikke hovedansvarlig verken for utviklingen av norske klimagassutslipp eller renter. Partier som vil avgiftsbelegge biologisk produksjon og skvise inntektene til norske matprodusenter, vil ikke oppnå annet enn færre bønder, økt import, økte globale utslipp og redusert sjølforsyning og matsikkerhet.

Neste artikkel

Acer-dommen bør til Høyesterett