Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Velkommen tilbake til fortiden

«Et riktigere sammensatt kosthold betyr dermed et kosthold som er atskillig sterkere vegetabilsk preget enn det vi har i dag.»

Da som nå: Også for mer enn hundre år siden kunne nordmenn forlyste seg med kokebøker med vegetarisk innhold. «Vi vilde bli meget friskere om vi la vår spiseseddel om til fordel for vår egen fisk og lacto-vegetabilske fødemidler», skrev Martha Fleischer. Foto: Per A. Borglund
Da som nå: Også for mer enn hundre år siden kunne nordmenn forlyste seg med kokebøker med vegetarisk innhold. «Vi vilde bli meget friskere om vi la vår spiseseddel om til fordel for vår egen fisk og lacto-vegetabilske fødemidler», skrev Martha Fleischer. Foto: Per A. Borglund

Er det ikke noe kjent med dette utsagnet? Er det fra den nylige debatten om én kjøttfri dag i Oslo-skolen? Sitatet er som sakset ut av dagens ørkesløse debatt om hva vi skal spise og leve av i årene som kommer. Men det er faktisk fra 1975, og er hentet fra det for lengst nedlagte bladet Alt om mat.

Intervjuobjektet fortsatte:

«Særlig sett på litt lengre sikt vil det være verdifullt om folk venner seg til å bruke jorda mer enn hva som er vanlig i dag. Om vi tar i bruk en del av de jordarealer som ligger unyttet, utvider grønnsakhagene i villastrøkene, kanskje dyrker opp en del av plenene i borettslag og lignende, vil norsk ernæringsberedskap øke mye. I og omkring byer og tettsteder vil det kanskje bli særlig lett å finne mennesker som ønsker å ta i bruk ubrukt jord. Forbruket av husdyrprodukter vil kunne bli mindre, kraftfôrimporten reduseres og vår selvforsyningsgrad bedres, og vi vil kunne få en naturlig overgang til et mer vegetabilsk preget og riktigere sammensatt kosthold.»

Mannen som snakket var Thorstein Treholt (1913 – 1993), småbrukeren og herredsagronomen fra Brandbu som ble rektor ved Valdres landbruksskole, stortingsrepresentant, to ganger landbruksminister og til slutt fylkesmann i Oppland. Arbeiderpartihøvdingen så allerede for 46 år siden det flere og flere i dag innser at er en nødvendighet: «Vi må lære nye matvaner», var overskriften i matbladet den gang. I dag skjønner flere og flere at vi ikke lenger har noe valg.

Treholt, som nettopp hadde signert en ny ernæringsmelding, understreket at kjøttforbruket ville synke i fremtiden, og at vi gradvis ville legge opp til et mer vegetabilsk kosthold. Landbruksministeren mente at dette var ønskelig også fra et helsemessig synspunkt, og la til: «Vi vil klare dét. I min ungdom hendte det at vi måtte spise vassgraut to ganger om dagen. Men vi vokste opp likevel.»

"Det er på tide at vi alle, også kjøtthuer som meg selv, innser at fremtiden kommer til å ligne litt på fortiden, grønnere på svært mange områder."

Vegetarisk
Annonse

Nye og nye, fru Blom. Det kostholdet mange forskere, ernæringsspesialister og leger mener at vi bør sikte oss inn mot er mildt sagt ikke nytt her i landet. I det siste har jeg sittet og lest i boka Vår gamle bondekultur, der blant annet gamle dagers måltidsvaner blir skildret.

På Hedmark «var det meget alminnelig med sild alle hverdager, og den forekom ikke sjelden også på søndagene.» Fra Ringsaker rundt 1900 fortelles det om et kosthold der det ble servert sild, velling, poteter og flatbrød til dugurds torsdag, fredag og søndag, og det samme til kvelds de andre dagene. «Torsdag var fast kjøttdag på alle gårder. Da ble det kokt salt kjøtt og flesk og suppe (etterkål) til middag.» Søndager kunne det også vanke kjøtt, men ikke alltid. Man levde av vassgraut, flatbrød og en del spekemat.

I et historisk og helsemessig perspektiv er det ingen spesielt gode grunner til å rase over at byrådet i Oslo vil servere et gratis, kjøttfritt skolemåltid én gang i uken fra neste år. Og det er litt artig å lese at Senterungdommen mener at kjøttservering sikrer norske arbeidsplasser. Jo da, men produksjonen av frukt og grønnsaker krever faktisk også en viss arbeidsinnsats fra bøndenes side.

Som kokeboksamler ble jeg i sin tid overrasket over hvor mange vegetariske kokebøker som ble utgitt her i landet allerede for over hundre år siden. Jeg så på fenomenet som ganske kuriøst, og tenkte «jøss, fantes det mennesker som var opptatt av et plantebasert kosthold allerede den gangen?» Først noen år senere slo det meg at det faktisk var markens grøde som utgjorde grunnstammen i folks kosthold. Kjøtt var for svært mange ren luksus.

Datidens grønne kokebokforfattere var også opptatt av de helsemessig gunstige sidene ved et plantebasert kosthold, men ikke mer enn at Martha Fleischer i februar 1914 satt på Lillehammer og skrev i sitt forord til boka Middag uten kjøt at «En hel del av mine retter egner sig jo ogsaa fortræffelig til at brukes sammen med eller ved siden av levninger av kjøt og fisk.»

Det er ikke lenger bare aktivister, militante veganere og dyrevernere som tar til orde for mer bruk av grønnsaker i kosten. Også Bondelaget mener at «Det er betydelig potensial for økt verdiskapning i grøntsektoren. Forbrukerne ønsker mer norskproduserte grønnsaker, poteter, frukt og bær», som det het i deres næringspolitiske program for perioden 2016 – 2020.

Det er på tide at vi alle, også kjøtthuer som meg selv, innser at fremtiden kommer til å ligne litt på fortiden, grønnere på svært mange områder.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ønskeliste til en ny regjering