Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Velkommen, Hans Allum!

Den norske Huusmoder i sit Kjøkken og Spisekammer, eller Norsk Huusholdningsbog, inneholdende Koge-, Stege-, Bage- og Syltekunsten i alphabetisk Orden i Vers.

Trekløver: Førsteutgaven fra 1833 til venstre, et utdrag fra en begrenset nyutgivelse i 1949 i midten og et moderne opptrykk fra 1980 til høyre.
Trekløver: Førsteutgaven fra 1833 til venstre, et utdrag fra en begrenset nyutgivelse i 1949 i midten og et moderne opptrykk fra 1980 til høyre.

En av Norges eldste (og i dag mest sjeldne) kokebøker hadde en ganske kronglete tittel, og kostet 36 skilling da den ble utgitt i 1833. 188 år senere hadde prisen mildt sagt steget en smule, men å ønske førsteutgaven av Hans Allums berømte kokebok (nesten alle de 249 oppskriftene er skrevet på vers, med og uten melodi) inn i biblioteket tidligere i sommer føltes veldig greit. Ingen vet hvor mange eksemplarer som fantes eller finnes av denne utgivelsen, men Cappelen overtok forlagsrettighetene og et restopplag allerede samme år. Det nye forlaget skiftet bare tittelside og la til et anhang om «Slagtningens Behandling, Kjødets Saltning og Røgning».

For å gjøre unna det bibliofili-faglige med en gang: Cappelen Forlag ga også ut «Den norske Husmoder i utdrag» i 1949, ledsaget av et kort med teksten «Vi sender dette lille hånd-inbundne vennskapstegn fra J. W. Cappelens Forlag med ønske om en god jul i huset og med en hjertelig takk for godt samarbeid i året som gikk.» Mitt eksemplar er nummer 313 av 999 bøker trykket på papir fra A/S Hamang Papirfabrik i Sandvika.

Norge var en sinke på kokebokfronten. Den første trykte kokeboka på norsk kom ikke før i 1831, men Henry Notaker skriver i sin historiebok og bibliografi «Fra kalvedans til bankebiff» (som handler om norske kokebøker frem til 1951) at håndskrevne kokebøker har sirkulert her i landet i flere hundre år, gjerne avskrifter eller bearbeidinger av oppskrifter i utenlandske kokebøker. I tiden rundt 1800 fantes det dessuten, i velstående kjøpmannshjem, danske, svenske, engelsk, tyske og franske kokebøker også her hjemme.

«I perioden 1831–1900 var det bare tre menn som skrev og utga kokebøker på norsk.»

Kjønnsbalanse

Det var Maren Elisabeth Bang som tok hull på byllen med sin «Huusholdnings-bog, indrettet efter den almindelige Brug i Norske Huushodninger» i 1831, dog uten å røpe sin identitet. Boka var «Udgivet ved en forening av Huusmødre». Bang ble trolig tvunget til å debutere som forfatter for å kunne forsørge seg og sine barn. Mannen, som arbeidet i bank, gjorde underslag og ble dømt til 13 års slaveri ved Fredriksten Festning, nå Halden.

I de første 15 årene av norsk kokebokhistorie kom det ut bare 32 bøker, altså langt færre enn i en normal kokebokhøst her i landet nå til dags. Og i perioden 1846–1880 kom det bare tre–fire nye kokebøker. Først på 1800-tallet kom det som Henry Notaker omtaler «som en flom». Nå var bøkene også bedre, mer spesialiserte og faktisk også kommersielle.

Kjønnsbalansen blant kokebokforfatterne var også spesiell. I perioden 1831–1900 var det bare tre menn som skrev og utga kokebøker på norsk. Vår venn Allum, svensken Carl Walfrid Lindström og ikke minst eventyrsamleren Peter Christian Asbjørnsen. Han ga ut sin berømte bok «Fornuftig Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog» i 1864. Henry Notaker påpeker at den var helt uten oppskrifter på kaker og desserter. Menn hadde kanskje fokus på en annen type kost.

Så var det Hans Allum. Født 1777, død 1848. Ifølge Norsk biografisk leksikon en fattig gårdsarbeider, lærer, klokker, samfunnsdebattant, forfatter, redaktør, politiker og visedikter. Og altså kokebokforfatter. Eller blir det å ta hardt i? Det viser seg nemlig at rundt 80 prosent av alle oppskriftene som ble til vers i hans bok var rappet fra nettopp Maren Elisabeths to år gamle utgivelse. Og resten stammer fra danske kokebøker. Nytteverdien av oppskrifter i verseform kan du jo selv vurdere:

Annonse

Blaabærsuppe No. 1

God Blaabærsuppe laves kan

Med ligemeget Viin og Vand–

Korender, Sukker, Kardemomme

Og lidt Kaneel man deri komme;

Jævn med brunet Smør og Meel,

Opkog saa Blaabær deri heel,

Saa er den Middagssuppe færdig

Og til at spises ganske værdig

Men samleren i meg gir seg ikke. Dette er uansett kjekt å ha!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det er svært viktig at hovedredningssentralene får utvikle seg videre