Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Til Christers forsvar

Selv storm i et vannglass skaper bølger. Ekstra ramsalt blir det når nordlendingen Halvar Ellingsen kaster seg inn i diskusjonen.

I godt selskap? Christer Rødseth figurerer på reklamemateriell for Kiwi. For nesten hundre år siden gjorde «hele Norges husmor» Henriette Schønberg Erken reklame for margarin og bakepulver.
I godt selskap? Christer Rødseth figurerer på reklamemateriell for Kiwi. For nesten hundre år siden gjorde «hele Norges husmor» Henriette Schønberg Erken reklame for margarin og bakepulver.

Mesterkokken fra Kvitnes gård i Vesterålen fyrer av en salve, med all sin kroppslige og faglige tyngde og trolig medfødte evne til å spisse budskapet:

«Si ifra til oppdrettsnæringen, mot dagligvare, mot de jævla store internasjonale matfirmaene om at vi vil ikke ha skjiten deres, vi vil ikke være med på å hjelpe til med å ødelegge jorden. Vi har makt, vi kan faktisk sette en dagsorden»

Jeg greier ikke å lese dette på noe annet enn hans dialekt. Det gjør ikke akkurat kruttet i salven mindre tørt.

Rene ord for penga passer uansett godt som en introduksjon på en diskusjon om kokker kan opptre som reklamefigurer for bl.a. dagligvarekjeder. Er det smart av Eyvind Hellstrøm å fronte en pizzakjede? Jeg sitter her med en bunke brosjyrer som viser at Bocuse d´Or-kokkene Terje Ness, Charles Tjessem og Odd Ivar Solvold har gjort oppdrag for Rema 1000. Det samme har bl.a. Erling Sunndal, Gunnar Hvarnes og Bent Stiansen.

Arne Brimi spaserte i fjellheimen og reklamerte for Ica, og vi kjenner alle Tina Nordström og Christer Rødseth som ferske frontfigurer for Kiwi.

Sistnevnte, som er avtroppende kaptein på kokkelandslaget og kjøkkensjef ved to Oslo-restauranter, har også blitt TV-kjendis. Og nettopp derfor en mann vi kan møte i nesten skremmende stort format på plakater når vi er ute for å handle. Han er det Halvar Ellingsen kaller «betalt av kjedene», og kan følgelig ikke lenger kritisere dem.

I sitt Facebook-innlegg skriver Ellingsen også at han i sin tid som landslagskokk fikk munnkurv, og kunne ikke si noe ufordelaktig om noen av landslagets sponsorer. «Et slag i trynet», sier han om forbudet mot å si sin hjertens mening om Salmalaksen. Salma bidro til å finansiere kokkelandslaget.

Annonse

Fordeler og ulemper. Gleden ved å ta reklameoppdrag og skaffe seg sponsorer, er at noen kommer til deg med store og små trillebårlass med cash. Det unner jeg alle, og har ingen problemer med at f.eks. en profilert kokk lar seg friste av en slik avtale. At kokkelandslaget og Bocuse d`Or trenger sponsorer er opplagt. Like selvsagt er det at Christer Rødseth ikke kan løpe rundt og snakke dritt om Kiwi. Det ville tatt seg mildt sagt dårlig ut om Christian André Pettersen på sin vei til verdensfinalen i Lyon med det norske flagget på uniformen ved alle anledninger rakket ned på sponsorene Bama, Tine og Norges sjømatråd.

Det er mange og gode eksempler på at enveisturen bak stabburet kommer brått hvis du biter den hånden som fôrer deg. Her har kokker, langrennsløpere og kjøtere noe til felles.

Den som lar seg kjøpe eller sponse, påfører seg med andre ord et betydelig handicap. Det er ikke sikkert at det noen gang vil ha praktisk betydning for en kokk, men er grunnen til at min egen bransje har nulltoleranse mot den slags.

Journalister og redaktører kan ikke reklamere for noe som helst, vi kan ikke la oss kjøpe. Nettopp fordi vi skal stå helt fritt til å skrive rosenrødt og pent om Kiwi, men i neste øyeblikk spikre kjeden opp på veggen, med avsløringer om at de selger mat med rottegift utvunnet av regnskog. Jeg må være helt uavhengig. Christer Rødseth kan gjøre hva pokker han vil, men må være klar over at han gir seg selv delvis munnkurv i debatten om hva vi skal spise her i landet.

«Gullmerket» bakepulver gjør bakverket fullendt, lett og porøst. Det blir en fornøielse for husmødrene å bake såvel brød som kaker med et så helt pålitelig og fortrinlig bakepulver», skrev Henriette Schønberg Erken (1866-1953) i 1930. Teksten er fra et gratis oppskriftshefte utgitt av Fr. Meyer A/S i Oslo. Noen år tidligere forfattet den samme kvinnen denne rosenrøde teksten: «Mine forsøk med SUN-MAID rosiner har glædet mig meget, idet jeg er kommet til det resultat, at disse rosiner i sin helhet og kvalitet overgaar alt hvad der tidligere har været tilbudt os husmødre av rosiner.» Oppdragsgiver var et amerikansk storkonsern.

Schønberg Erken var hele Norges husmor, datidens Espelid Hovig, lenge før fjernsynet kom. Hun holdt kurs, drev egen husmorskole og skrev kokebøker i et tempo som får dagens skriveføre stjernekokker til å fortone seg som dyslektiske snegler. Fruen på Dystingbo utenfor Hamar står igjen som en samfunnsbygger, selv om hun stadig vekslet sitt navn, faglige tyngde og kjendisstatus inn i reklamepenger.

«Folk flest» skaffer sin mat og sine råvarer i kjedebutikker som Kiwi. Alle kan ikke leve av å slenge en krok i sjøen, grave i egen jord eller slå ihjel en gris fra egen binge. Også blant stålhyller, grønnsakdisker og fryseskap trengs det forbilder og inspirasjonskilder.

Halvar Ellingsen vet ganske mye om problemer med mangel på takhøyde for tiden. Jeg håper han vinner over Arbeidstilsynet. Og at han justerer sin egen takhøyde noen fattige centimeter i forhold til hva enkelte av hans kolleger velger å prioritere. Ingen av partene i denne striden er idioter.

Neste artikkel

Er avvikling framtida?