Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ti år med matglede

Tiåringer flest ser seg ikke tilbake. Livets små jubilanter er tvert imot glødende opptatt av hva fremtiden vil bringe.

På forsiden: Linea Bertelsen er 10 år gammel, og har med stolthet laget og servert mat til Bent Stiansen to ganger! Hun var en av mange deltagere i den nye konkurransen Årets kokkespire, som skal sørge for økt rekruttering til et av de viktigste yrker vi har. Foto: Mette Møller
På forsiden: Linea Bertelsen er 10 år gammel, og har med stolthet laget og servert mat til Bent Stiansen to ganger! Hun var en av mange deltagere i den nye konkurransen Årets kokkespire, som skal sørge for økt rekruttering til et av de viktigste yrker vi har. Foto: Mette Møller

Vi gamlinger lar oss lettere friste til å mimre om det som var, og det er særlig ett historisk faktum om Mat fra Norges første ti år som slår meg som voldsomt: Vi har fylt over 14.000 magasinsider med tekst og bilder om norsk mat og norske mattradisjoner!

Da jeg for mer enn ti år siden fikk klarsignal til å sjøsette Mat fra Norge, manglet det ikke på advarsler: «Du kommer til å skrive om og om igjen om den ene pølsemakeren.» Festbremsene rundt meg mente at det rett og slett ikke var stoff nok å hente for et spesialmagasin om norsk lokal- og småskalamat.

Jeg visste bedre, for i nattens mulm og mørke hadde vi lett og funnet cirka 1500 små og mellomstore produsenter og andre aktører som fortjente å bli løftet frem i lyset.

Jeg har disse listene den dag i dag, og blir nesten litt berørt av å lese og finne navn som Annis Pølsemakeri, Hemlaga på Næs, Nordlysmat, Ostemaker Øverli, Brødrene Brubakken, Skreppa, Stordalen Gardsbruk, Gålåvolden Gård, Bakken Øvre, Eggen Gårdsysteri, Grøndalen Gårdsmeieri og så videre.

Den gang var dette anonyme navn i en haug med Word-dokumenter fra student og sommervikar Mari, sortert på fylker. I dag er firmaene for lengst blitt til ansikter, bekjente og i noen tilfeller venner. Alle har vært på trykk i Mat fra Norge, trolig til gjensidig glede og nytte både for produsentene og leserne.

For det slår meg nå: Det kanskje viktigste stikkordet for å oppsummere ti år med det journalistiske prosjektet Mat fra Norge er «møteplass». Det er på de 14.000 sidene at produsentene har møtt nysgjerrige og sultne kunder. Jeg har ikke tall på hvor mange «takk» jeg har fått gjennom årenes løp.

Fra folk som har funnet et produkt eller en råvare de ikke ante at eksisterte. Og fra produsenter, utsalg og serveringssteder som plutselig ble kjent med begreper som «utsolgt» og «fullbooket». Ord og bilder kan ha en voldsom påvirkningskraft også når det handler om noe så dagligdags som mat, drikke og opplevelser.

Annonse

Nå i oktober er det altså ti år siden Aftenposten lanserte Mat fra Norge, et magasin jeg utstyrte med de redaksjonelle brøytestikkene «inspirasjon», «kultur», «oppskrifter» og «historie.» Ordene står under logoen på forsiden den dag i dag, og fikk følge av «miljø» for et par år siden.

Det er mer enn ti år siden jeg satt i en paneldebatt i det som skulle bli Mathallen i Oslo og hevdet at kommende generasjoner ville bli mer og mer opptatt av økologi, dyrevelferd, bærekraft og planetens helse. Tiden gir meg mer og mer rett.

"Det må være like naturlig å rise som å rose. Dårlig håndverk, juks, elendig kvalitet og mangel på service skal selvsagt påtales."

Kvalitet

Så hvordan går det? Mat fra Norge ble raskt det mest leste matmagasinet her i landet, og har en sunn økonomi. Allerede i 2019 ble det solgt lokalprodusert mat og drikke for mer enn 11 milliarder kroner i Norge. Tenk at myndighetene i sin tid satte et hårete mål om at man skulle nå 10 milliarder i omsetning først innen 2025!

Bondens marked og REKO-ringene blomstrer som aldri før. Restaurantene har snart navnet på kua som ga biffen på spisekartene sine. Det popper opp nye gårdsutsalg og spesialforretninger. Festivalene rister av seg koronastøvet. Og tro ikke at salg av lokalmat er noe som bare foregår bak fjøset og på dårlig opplyste parkeringsplasser.

Dagligvarelokomotivet Meny har varer fra over 450 lokalmatprodusenter landet rundt i sine hyller, og selger for milliardbeløp. Kjeden bruker slagordet «Vi ønsker å selge norsk lokalmat, fordi vi tror på kvalitet, på små produsenter som tør å tenke nytt, og på levende bygder over hele landet.» Den siste halvdelen kunne jeg ha skrevet selv.

10 år med Mat fra Norge ble altså noe helt annet enn en evig jakt på den enslige pølsemakeren. Det er fortsatt ufattelig mange vi ikke har rukket å besøke, gi oppmerksomhet og varme anbefalinger. Samtidig er det noen der ute som ennå ikke har fått sin fortjente skjennepreken. I min bransje handler det om ærlighet og rettferdighet. Det må være like naturlig å rise som å rose. Dårlig håndverk, juks, elendig kvalitet og mangel på service skal selvsagt påtales.

Linea Bertelsen fra Oslo på forsiden av Mat fra Norges jubileumsutgave er en bokstavelig talt strålende representant for de unge og lovende. Den 10 år gamle deltageren i konkurransen Årets kokkespire skal kanskje overta den kulinariske stafettpinnen fra dagens kjøkkenhelter. Uten ungdom som med entusiasme utdanner seg til kokker, servitører, bønder, pølsemakere, fiskere og så videre har vi tapt.

10 år er et perfekt utgangspunkt for å vokse seg inn i noe som er stort og viktig. Det kalles fremtiden. Og jeg er optimist.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Dyrevelferd med skyggeside