Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skal vi bare kjøpe norsk?

Siden overskriften er et spørsmål, la meg straks svare et rungende nei!

Gutten på haugen: Trond Svellet har skapt et bugnende matmekka til glede for folk som bor og ferdes på St. Hanshaugen i Oslo. Her finner du delikatesser fra hele verden, inkludert noe av det beste som produseres i Norge. Foto: Per A. Borglund
Gutten på haugen: Trond Svellet har skapt et bugnende matmekka til glede for folk som bor og ferdes på St. Hanshaugen i Oslo. Her finner du delikatesser fra hele verden, inkludert noe av det beste som produseres i Norge. Foto: Per A. Borglund

På den annen side er det ikke vanskelig å stille seg bak og være med på den dugnaden vi alle bør være en del av i disse tider. Det er krise. Det står om arbeidsplasser. Det er et spørsmål om næringsdrivende (gjerne bønder, små foredlingsbedrifter, hoteller og spisesteder) i det hele tatt skal overleve. Selvsagt skal vi støtte naboen, sambygdingen og vårt eget land. I sommer skal vi feriere i Norge (om ikke annet fordi vi på grunn av korona-begrensningene ikke har noe valg), og jeg kan love at det står store opplevelser i kø. Også her hjemme finnes det flust av spektakulære overnattings- og spisesteder.

«I valget mellom norske og utenlandske produkter, anbefaler jeg å kjøpe norske», skrev Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum i et innlegg her i Nationen for en tid tilbake. Den holdningen er kurant, men i min verden krever den en helt nødvendig tilføyelse: Hvis de norske produktene er like gode eller bedre.

For snart ti år siden forbannet jeg meg på at Mat fra Norge ikke skulle bli et magasin som blindt forherliget norsk mat.

For snart ti år siden forbannet jeg meg på at Mat fra Norge ikke skulle bli et magasin som blindt forherliget norsk mat. Nykommeren Priors Kyllingbacon blir for eksempel ikke et produkt verdt å anbefale selv om det er tydelig merket med logoen «Nyt norsk». Norsk, javel. Men alt annet enn noe å nyte.

For ikke så lenge siden hadde jeg en prat med Trond Svellet, mannen som er mest kjent som restauratør og gründer og eier av delikatesseforretningen Gutta på Haugen i Oslo. Hans butikk er elsket og beundret av folk i hovedstaden, og har fått et par avleggere også i Mathallen. Trond var krystallklar: «Jeg tenker at all den suksess norske produkter har hatt den siste tiden ikke ville vært mulig uten den gode, utenlandske inspirasjonen vi i sin tid fikk. Tenk på nittitallet og den gangen pesto kom hit til landet.» Svellet var også tidlig ute med å ta inn ost og salami fra land som Italia, Spania og Frankrike.

Annonse

«Disse matvarene ble veivisere for mye av den norske kvalitetsmaten vi har sett de siste årene, derfor fortsetter vi å importere det beste fra utlandet», lyder det fra en sindig totning med sterk kjærlighet både for norske og utenlandske kvalitetsprodukter.

Og jeg glemmer ikke mitt første møte med Åse Haugstad og Sigurd Avdem på Lesja. Med råvarer fra eget fjøs laget de ost og smør av høy kvalitet i sitt lille ysteri, men svarte slik da jeg spurte om de hadde noe annet enn egne produkter i kjøleskapet: «Javisst. Der er det både Gauda og Jarlsberg fra Tine sammen med G35 og Selbu Blå. Og ost fra Gangstad gårdsysteri og parmesan fra Italia.»

For ikke å snakke om den gangen jeg for mer enn 20 år siden snublet over spesialforretningen Fenaknoken og entusiasten Eirik Bræk bak rådhuset i Oslo. Mannen var fra seg av lykke og glede over en fantastisk spansk spekeskinke han hadde hengende, selvsagt sammen med masse norske produkter.

Når tidene er normale reiser Kari og Ola verden rundt og fryder seg over å finne Jarlsbergost i det amerikanske supermarkedet, en flaske norsk akevitt i en brennevinssjappe i London eller en klippfisk fra Sunnmøre på markedet i Barcelona. Vi leser om norske fenalår som tas varmt i mot av stjernekokker i Paris, og føler stolthet over det fantastiske norske. Mange synes det er rart, men italienerne arrangerer store festivaler for å hylle og hedre knusktørr tørrfisk fra Lofoten.

Det minste vi kan gjøre til gjengjeld er å ta i mot gode, utenlandske matvarer med respekt og nysgjerrighet. Jeg føler meg ganske overbevist om at de norske bedriftene som de siste årene har vunnet gullmedaljer og høstet heder i internasjonale konkurranser for ost og eplesider, i forkant har hentet både inspirasjon og lærdom fra det store utland. Selv fryder jeg meg over at norske polutsalg nå bugner av sider fra flere kanter av landet. Du må være passe tjukk i hodet hvis du ikke samtidig benytter sjansen til også å smake på deres britiske, franske og spanske konkurrenter.

Det må være lov å minne om at vi nordmenn ikke fant opp verken kruttet eller osten. Jeg fryser på ryggen ved tanken på hva vi hadde gått glipp av uten inspirasjon fra andre verdenshjørner og kulturer. For det finnes lundteigener der ute som mener at vi nå skal ha Gastromat på lammekotelettene, ikke Provence-krydder.

Selv synes jeg at nisselue er et fint plagg, og den må gjerne dras så langt ned på hodet at det er vanskelig å se klart. Men det holder lenge med noen minutter et stykke ut på kvelden hver 24. desember.

Neste artikkel

Hvor er den gode, norske gatematen?