Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Livet på hjemmekontor

Alt skal ikke handle om mat denne gangen, men velkommen til en spalte der jeg i det minste skriver om noe jeg har greie på.

Gøy på landet: Aftenpostens magasin Mat fra Norge sys sammen på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Med bredbånd og moderne datasystemer går flyten av tekst, bilder og ferdige sider sømløst mellom bygda, diverse frilansere og hovedkontoret i Oslo. Foto: Selvutløser
Gøy på landet: Aftenpostens magasin Mat fra Norge sys sammen på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Med bredbånd og moderne datasystemer går flyten av tekst, bilder og ferdige sider sømløst mellom bygda, diverse frilansere og hovedkontoret i Oslo. Foto: Selvutløser

Hjemmekontor. For ikke mange år siden nærmest et fremmedord som beskrev en slags sciense-fiction-tilværelse der man altså ikke trengte å labbe i vei mot arbeidsplassen hver morgen.

Sent på 1990-tallet var jeg redaktør i en stor nettavis, og en av journalistene fikk i oppdrag å teste om det virkelig var mulig å gjøre jobben sin gjennom en uke uten fysisk oppmøte i redaksjonen. Konklusjonen var krystallklar: Det lot seg ikke gjøre. Datidens mangel på båndbredde satte en stopper for prosjektet. Kombinasjonen tregt modem og kobbertråd fra tiden med Televerket var ikke godt nok.

Nå er det utrolig nok rundt halvannet år siden et usynlig virus tvang svært mange av oss til en tilværelse med boligen vår også som arbeidsplass. Det vi si, for meg ble det et «velkommen etter».

Det er ti år siden jeg frivillig valgte å forlate byen og et bygg av stål og glass med kaffeautomater, kantine, møterom, resepsjon og, når sant skal sies, et lurveleven som ikke legger til rette for en fornuftig og effektiv arbeidsdag. Min overgang var med andre ord både planlagt og (til dels) gjennomtenkt. Og såpass original at arbeidsgiveren ikke engang kom på å protestere.

Jeg har 45 år bak meg i arbeidslivet, og de ti siste har uten sammenligning vært de mest effektive. Årsakene er mange og til dels åpenbare: Det sier seg selv at når senga og kontorpulten har samme gateadresse, da elimineres alt som kan minne om reisetid morgen og kveld. I dag fryser jeg på ryggen av tanken på kolleger som bruker en time til og fra jobben hver bidige dag, enten i bilkø eller om bord i en eller annen klam kollektivinnretning. Du snakker om å kaste tiden ut av vinduet!

Annonse

"Jeg har 45 år bak meg i arbeidslivet, og de ti siste har uten sammenligning vært de mest effektive."

Hjemmekontor

Jeg hadde heller ikke «sittet for meg selv» i mange uker før det gikk opp for meg hvor ufattelig mye tid som går med til alt annet enn produktivt arbeid i et kontorfellesskap. Faglig samhandling med kolleger er nå én ting (den slags kan løses greit og effektivt med en e-post, en kjapp telefon eller i verste fall et videomøte), men tenk på alle tidstyvene! Kjatring ved kopimaskinen, pålagte møter der du ikke hadde noe å gjøre, ørkesløs vandring mellom etasjer og en kontinuerlig strøm av avbrytelser. I min gamle tilværelse gikk jeg ofte på jobben søndag formiddag, rett og slett for å få ting unnagjort i fred og ro.

Det er lett å skjønne at den plutselige overgangen til å skulle jobbe hjemmefra var brutal og vanskelig for mange. Vi har alle hørt historier om familier på fire som fra en dag til en annen måtte rigge seg til med skole- og arbeidsplasser i en leilighet med svært begrenset plass. Kolleger ble sittende og jobbe på en vaklende pinnestol i månedsvis, mens andre måtte dele den lille og improviserte kontorplassen i et kott med en bråkete fryseboks.

Mitt eget hjemmekontor er meget velfungerende, utstyrt med pult som kan heves og senkes, peis, tilstøtende fagbibliotek og fire meter til kantinen. Her i huset også kalt kjøkkenet, der forresten også kaffemaskinen holder til. For noen år siden ble det lokale bredbåndet oppgradert til superrask fiber, med kjappere overføring av data enn internt i Schibsted-bygget. Jeg opplever ingen følelse av utenforskap.

En spennende tid. Det er kanskje nå at moroa virkelig begynner for mange yrkesaktive. Basert på ny kunnskap og erfaringer fra tiden med koronaskapt unntakstilstand rigger både firmaer og fotfolk seg til for en ny tilværelse. Min egen arbeidsgiver legger opp til en testperiode med et meget liberalt hjemmekontorregime, der de ansatte i stor grad selv har fått velge arbeidsform og sted. Mange vil nå teste en hverdag med hjemmekontor og arbeid i grupper i de gamle kontorlokalene ved spesielle behov.

Samtidig flytter flere og flere ut av storbyene. Større plass for en billigere penge og ingen bruk av tid på pendling er åpenbart forlokkende. En lang periode med stengte restauranter og reiseforbud og restriksjoner har fått folk til å endre kjøps- og spisevaner. Vi har laget og spist mer, bedre og dyrere mat hjemme. Lokalmaten er den desiderte vinneren når koronastøvet er i ferd med å legge seg!

Men er ikke det klassiske «gjemmekontoret» som skapt for den som vil snike seg unna? Latsabber og unnasluntrere vil alltid være nettopp det, uansett hvor de har sitt arbeidssted. Hjemmekontor, kontorlandskap eller overdimensjonerte hjørnekontorer med eikeparkett spiller ingen rolle til eller fra.

Neste artikkel

Matsikkerhet i et nytt geopolitisk klima