Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Koteletter på dypt vann

Jo eldre jeg blir, jo sikrere i min sak: Det verste som finnes er å bli lurt.

Store forskjeller: Anni Byskov hos Annis Pølsemakeri Ringebu med en nyrøkt kotelettkam. I midten en kotelett som ikke er røkt i det hele tatt, og til høyre butikkslakter Daniel Byskov i Mathallen med sin mors kvalitetsprodukter. Alle foto: Per A. Borglund

Kall det gjerne å bli ført bak lyset. Og det er for ordens skyld stor forskjell på en vellykket aprilsnarr og det å tulle med maten jeg skal spise.

Det skjedde på vårparten, omtrent da grillsesongen pleier å starte. Der jeg bor må jeg hver dag nøye vurdere hvor langt og lenge jeg skal gidde å reise for å handle dagligvarer. Den lokale Coopen er et høyst usikkert kulinarisk kort. En Kiwi litt lenger unna er vesentlig bedre, men skikkelig sus i serken blir det ikke før jeg kjører de to milene til nærmeste by og finner både et skikkelig supermarked (med gode kjøtt-, fisk- og grønnsakdisker) og en avansert delikatesseforretning.

Den foreløpige moralen er at det ikke er lurt å gå for den billigste løsningen.

Åkkesom. Denne dagen fikk jeg et sug etter det som er min egen private guilty pleasure i matveien. Jeg kan ikke noe for det, men jeg liker de såkalte sommerkotelettene. Høyst vanlige koteletter av svin, men saltet og røkt. Litt uvørent grillet, med svidd fettrand og svarte striper etter grillristen, er dette skikkelig snaddermat for herrer med urinstinktet for mat tilberedt på bål i behold og den iskalde boksølen i hånden.

Denne dagen ble det med en kjapp tur på nærbutikken. Jeg mener, hvor kresen går det an å være, og hvor rævva kan egentlig et slikt industriprodukt bli? Jeg VET at det jukses med kunstig røyk og innsprøytet vann for å øke vekta. Men en sjelden gang må da en matsnobb med nesa høyt i sky kunne bevege seg ned på vanlige folks nivå. (Det viktigste er at ingen får vite om det.)

Annonse

Coops sommerkoteletter fra serien «Grill perfekt», med undertittelen «Nr. 1 på grill» består av 91 prosent svinekam, vann og salt. Og røykaroma (den er altså ikke røkt), og diverse andre tilsetningsstoffer. Den er norsk, og merket med NYT Norge. Folkene bak akkurat det merket skal takke skaperen for at de ikke lover mer eller noe annet enn akkurat det at råstoffet er fra vårt eget land.

For her skal bjella henges på katten. Produktet (som heldigvis og av gode grunner ikke kostet all verden) er produsert for Coop Norge SA av Fatland Ølen AS. Hva var det jeg fikk? Noen stygt skåret koteletter, fulle av løse beinsplinter. Kotelettene var helt skakke. Tykke på den ene siden, tynne på den andre. Og på toppen av det hele helt uten smak. De smakte ikke røyk. De smakte ikke salt. Det er sjelden man kan si akkurat det om et industriprodukt som per definisjon skal smake nettopp salt.

Og det ble verre. Klimaet satte en stopper for grillingen, men jeg fyrte opp en grillpanne av stål og ventet til den nærmest glødet. Men kjøttet lot seg ikke grille. Det bare tøt væske (altså vann) ut av grisen, som nektet å la seg brennmerke av rillene i stålet. Det opplevdes som å forsøke å grille væske. Hele prosjektet falt i fisk. Det er vel der linken til alt vannet i kjøttet kommer inn, når jeg tenker meg om.

Jaja, en får prøve igjen. Men den foreløpige moralen er at det ikke er lurt å gå for den billigste løsningen. Da jeg sist år skulle lage en artikkel om nettopp sommerkoteletter i Mat fra Norge, endte jeg opp hos en slakter. Daniel Byskov hos Annis Pølsemakeri i Mathallen i Oslo bød på lekre sommerkoteletter, som for kvalitetens skyld kostet 100 kroner mer per kilo enn de du kjøper vakuumpakket i juksevariant i dagligvaren. Jeg besøkte også hans mor, selveste Anni, hos hovedbølet i Ringebu i Gudbrandsdalen. Der i gården er det ingen som slurver eller tar snarveier. De saltede svinekotelettene skal innom den vaskekte røykeovnen før de er klare til å møte grillen.

Her som ellers er det store kvalitetsforskjeller på kjøttprodukter, sier butikkslakter Daniel. Han har ingen verdens ting i mot sommerkoteletter, og slenger dem gjerne på grillen. Trikset er å steke dem så kort tid at de ikke blir tørre. De trenger slett ikke å være gjennomstekte. Server sommerkoteletter med nykål og gode poteter, er Daniels råd. Som meg er han også glad i en god bearnaisesaus til disse kotelettene.

Så ikke la noen mobbe deg fordi du liker sommerkoteletter. En salt, røkt og saftig svinekotelett av god kvalitet er herlig grillmat. Det er de som lager de ubrukelige lissom-produktene som fortjener å bli mobbet, eller i det minste å bli hengt ut med navn og bilde.

Neste artikkel

Kafeen i kornåkeren