Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva spiste vikingene?

På en høyde i Lofoten ligger det et fantastisk byggverk. Bak fasaden på det 83 meter lange grå og værbitte Høvdinghuset ved Lofotr Vikingmuseum kan man vandre fra gildehall til fjøs, fra bolig til tørrfisklager.

Samlet til mat: Turister serveres suppe av grønnsaker og fårekjøtt i gildehallen ved Høvdinghuset ved Lofotr Vikingmuseum. Antibac var garantert ikke i bruk her for 1500 år siden. Foto: Per A. Borglund
Samlet til mat: Turister serveres suppe av grønnsaker og fårekjøtt i gildehallen ved Høvdinghuset ved Lofotr Vikingmuseum. Antibac var garantert ikke i bruk her for 1500 år siden. Foto: Per A. Borglund

Dagens bygning er en kopi. Originalen ble innviet med en skål mjød (min gjetning) for over 1500 år siden. 200 år senere ble langhuset utvidet med 16 meter til dagen lengde. Rekonstruksjonen er et resultat av en utgravning på 1980-tallet, og er et levende museum, åpent året rundt.

Inne i det dunkelt opplyste museet blir jeg straks opptatt av én ting: Hva spiste menneskene som bodde her i perioden 500 – 950? Det ligger noen bunter tørrfisk her og der, over en åpen grue henger en diger jernkjele med sodd eller suppe og småkoker. Det viser seg å være en velsmakende miks av rotgrønnsaker, kraft og fårekjøtt. For 150 kroner kan du spise så mye du vil.

Spørsmålet i overskriften kan selvsagt besvares med «det de hadde tilgjengelig av råvarer», og da sier mye seg selv når man er i Lofoten. Det rike havet var der da som nå, de irrgrønne beitemarkene må ha eksistert og floraen var vel sånn omtrent den samme. På Vestvågøy her i Lofoten vokser den spesielt sunne og velsmakende seiersløken, ikke ulik hvitløk i smaken. Jeg vedder på at vikingene fant på å pare denne med sine lammelår.

Bak et steingjerde utenfor museet spankulerer det to digre, forhistorisk utseende griser. I fortellingene om Valhall, der Odin satt og så alt som skjedde i verden, er grisen Særimne sentral. Den blir slaktet hver kveld, og flesket kokt. Det blir fest med mat og drikke. Og dagen derpå er svinet lys levende igjen, klar for en ny runde som festmat for oppstandne krigere. Jeg vil tro at folk flest, det var vel de færreste som ble drept i kamp og kunne benke seg utenfor kjøkkenet til kokken Andrimne i Valhall, også satte pris på svinekjøtt.

Maten er knapt et tema i det 250 sider tykke bindet om vikingtiden i Aschehougs Norgeshistorie fra 1995. Vi kan lese at vikingene drakk øl, og at de foretrakk å bruke sitt korn til nettopp ølbrygging. De handlet med samene, og kjøpte bl.a. reinsdyrkjøtt.

Annonse

Litt klokere blir man av boka An Early Meal, en kokebok og kulinarisk reise gjennom vikingtiden. Forfatterne har også vært i Lofoten, og slår fast at meieriprodukter må ha vært viktig for folk. Det lille som ble dyrket av korn gikk til øl, bare overklassen hadde råd til litt grøt. De treløse fjellsidene var derimot ideelle som beitemark for storfe, sau og geit. Vikingene laget selvsagt ost, en tradisjon som lever videre her i området.

I boka dukker også tørrfisken opp som hovedingrediens i en oppskrift. Den tørre, harde fisken skal bankes i mer enn én time med en trestokk. Så skal den vannes ut i minst 12 timer, skinnet fjernes og fiskekjøttet kokes i vann i en times tid. Den ferdige retten er en blanding av smeltet smør, kokt tørrfisk, sennepskorn og litt av kokekraften. Det er heller ikke rakettforskning som ligger bak antagelsen om at vikingene i Lofoten spiste fersk, dampet kveite og bakte sine kjelår i en kokegrop med glovarme steiner.

Adskillig mer kjøtt på beinet får man ved å lese en artikkel på forskning.no, der journalist Elise Kjørstad har brukt bl.a. botaniker og forsker Anneleen Kool ved Naturhistorisk museum som kilde. Vi får et slags speilbilde av oss selv når det fastslås at «gryteretter, supper, stekt gris, grøt og brød» var noe av det vikingene spiste. Krigerne var glade i grillet kjøtt, og på fester skulle det være mat og øl i overflod. Beskrivelsen er omtrent som fra et norsk boligfelt en fin sommerdag.

"Krigerne var glade i grillet kjøtt, og på fester skulle det være mat og øl i overflod."

I dag krangler mange om hvor mye plantebasert kost man bør spise, men vikingene kom dagens kostholdsråd i forkjøpet. Forsker Kool tror at vikingene brukte mer planter i maten enn det som hittil har vært kjent. Våre forfedre spiste bl.a. kvann, både bladene og stilken. Vikingene dyrket erter og de spiste løksuppe. Nordmenn tok med seg ryllik til Grønland, og funn av frø fra meldestokk tyder på at denne planten havnet i suppa.

Også en annen ekspert er med på å «normalisere» vikingenes kosthold. Jon Vidar Sigurdsson er professor i historie, og forteller til nettstedet at vikingene spiste mat av korn til hverdags, mens krigerne spiste mer kjøtt. Det ble laget smør, surmelk og ost. Noen holdt gris og høns. I nord spiste man fisk og reinsdyr. Og det ble jaktet på alt som kunne jaktes.

Det er snart bare pizzaen som mangler. Men vikingene var i Italia, så bare vent. Før eller siden finner man DNA fra mozzarella i en eller annen mødding!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Dyrevelferd med skyggeside