Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Huitfeldts gode råd før jakten

Riktig utstyr er viktig på jakten, det vet alle. Hva med litt stuet hummer, portvin og curaqao?

Bortgjemt: Her finner vi Fritz Huitfeldt i dag, bak det gamle og avstengte Tryvannstårnet i Oslo. «Her skal bakken ligge», sa han i 1891 om kollen ved Besserudtjernet et par kilometer lenger ned mot byen. Året etter ble det første Holmenkollrennet arrangert. Foto: Per A. Borglund
Bortgjemt: Her finner vi Fritz Huitfeldt i dag, bak det gamle og avstengte Tryvannstårnet i Oslo. «Her skal bakken ligge», sa han i 1891 om kollen ved Besserudtjernet et par kilometer lenger ned mot byen. Året etter ble det første Holmenkollrennet arrangert. Foto: Per A. Borglund

Han er kjent som Norges fremste skiidrettspioner. Fritz Huitfeldt (1851 – 1938) kalles Holmenkollrennenes far, og får attesten «Få enkeltpersoner, hvis overhodet noen, har hatt så stor innflytelse på utviklingen av den moderne norske skisport», i Norsk biografisk leksikon.

Selv ble jeg så godt som født med ski på beina, men jeg sørget for å ta dem av meg på permanent basis for snart 30 år siden. Hvorfor er jeg allikevel interessert i denne fyren? Som vanlig er det en kokebok inne i bildet.

Huitfeldt var ivrig jeger og fisker, og skrev flere bøker om disse temaene. Allerede i 1894 skrev han en slags kokebok, en utgivelse jeg aldri har sett snurten av. Og det tok meg mer enn 20 år med leting før jeg nå i høst endelig kom over oppfølgeren fra 1921, utgitt som et vedlegg («Sælges ikke særskilt») til hans bok «Jæger og fiskerliv». Den 50 sider tykke «Kogebok for friluftsmænd, jægere, fiskere, seilere og skiløbere» skal jeg straks komme tilbake til.

I disse dager skal eller er tusenvis av norske kvinner og menn på jakt. Alle som en vet vi at godt og riktig utstyr er viktig for jaktopplevelse. Slik var det også før, og Huitfeldts kapittel om «udrustning» er artig å lese.

Og han mente at de som syntes maten i hans kokebok var for dyr, «kan jo lade være at bruge den».

Tre personer som skal på jakt fra lørdag ettermiddag til søndag aften bør ha med seg følgende: «1/2 kg Meierismør, 1 rugbrød, 1 grovbrød, rugkaker, 1 Stk. ost, 1 Æske Sardeller eller Bjellands Sildefilet, kjødpølser (ferske eller sprængte) eller 6 svinekoteletter, 1 pakke Knorrs Ertesuppe, 3 Stk. Bouillonterninger, ½ Kg. brændt malet Kaffe, ½ Kg. Raffinade, 1 Snes Kielersprut (røkt fisk, min anmerkning), 2 Plader Chokolade, ½ Fl. Aquavit, ½ Fl. Whisky, 3 Fl. Øl, 2 lys og 3 Æsker Fyrstikker.»

Annonse

Hvis tre personer skal jakte i tre dager, økes kvoten til en flaske akevitt, halvannen flaske whisky og ni øl. Tre mann (får vi regne med, siden vi er i 1921) som skal gi seg naturen i vold på en åtte dagers tur bør ha med seg to flasker portvin, to flasker akevitt, tre flasker whisky og 24 øl. Og endelig: Proviantlisten for tre personer som skal på jakt i femten dager skal (i tillegg til en lang liste med karbonadekaker, stuet hummer, erter kjøtt og flesk osv.) ha med seg tre flasker portvin, tre flasker sherry, tre flasker akevitt, fem flasker whisky, 1 flaske Curaqao og femti flasker øl!

Det er på tide å minne om at Huitfeldts håndbok for jegere også anbefaler sine lesere å ha med «Gevær og Reservegevær, Ammunition, Pudsestok med Tilbehør og Stry og Geværsmørelse.» Kombinasjonen flytende forfriskninger og bevæpning burde sørge for at forfatteren oppnår sin drøm: «Saa oprinder endelig den af alle Jægere efterlængtende store Dag, den Dag, der skal skille ham fra den kvalme By, fra Slid og Slæb og befri ham fra enhver Tanke paa Arbeide og Forretninger.»

La oss så kaste et blikk på Fritz Huitfelds kokebok, beregnet på det samme klientellet som han nylig har utstyrt med drikkevarer og proviant. Det står ikke ett ord her om drikke til maten, det flytende er avspist med én eneste setning: «Ryst aldrig paa Vin- eller Ølflasker for at overbevise Dem om, at der er noget igjen paa dem.»

Forfatteren diskuterte selvsagt mannens rolle på kjøkkenet. «Naar det andet Kjøn rynker paa Næsen ad vor Indblanding, skulde jeg tro, at det er, fordi de betragter denne som et Indgreb i deres Rettigheder; thi Kvinden har jo Patent paa Kjøkkenet og Maden, tror hun.» Og han mente at de som syntes maten i hans kokebok var for dyr, «kan jo lade være at bruge den.»

Huitfeldt innrømte at han var gammeldags, og syntes at «Mad efter Hanna Winsnæs´ Kogebog staar over al anden.» Han ville tilbake til den gode, gamle matlagingen. «Min Kogebog pretenderer intet, dens Maal er kun at faa Friluftsmænd mætte og i godt Humør, og da spørger disse ikke efter, hva det koster.»

Det er på tide å se på en av oppskriftene, og hva med hareragout à la Fru Stange? «En stor Hare flaaes og lægges i Vand ½ Time, deles op i passende Stykker, og brunes sammen med endel Baconterninger, derefter paahældes Kraften (ikke Vand) som er kogt av Sideben og Affald, surrer smaat hele Tiden, haves i Timian, Persille, 8 Laurbærblade, nogle smaaskaarne Gulrødder, brunet Løk, 1 Theske hel Peber og 1 Theske Nelliker; opskaarne Gulrødder i store Stykker en halv Time senere. Koges 3 timer, 2 ølglas Rødvin og endel Champignons og alt gives et frisk opkog under Laag.

Ha en god jakt! Jeg hadde droppet Curaquaoen, for meg blir det bare sååå 1921.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi må skape et bærekraftig matsystem nå