Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Geniet er tilbake på Toten

Han er så definitivt Totenbygdenes store sønn. I sommer kom han «hjem», i form av en byste som har fått plass i Kapp melkefabrikk, der Mjøsmuseet i dag har sin flotte utstilling Mjøsas Ark.

Fargerik personlighet: Doktor Olav Johan Sopp har igjen funnet sin plass på Toten, denne gang i form av en byste. Mannen med det skøyeraktige utseendet rendyrket en gjær som gjorde ølet fra Ringes bryggeri både mer velsmakende og holdbart. Foto: Per A. Borglund
Fargerik personlighet: Doktor Olav Johan Sopp har igjen funnet sin plass på Toten, denne gang i form av en byste. Mannen med det skøyeraktige utseendet rendyrket en gjær som gjorde ølet fra Ringes bryggeri både mer velsmakende og holdbart. Foto: Per A. Borglund

Olav Johan Sopp (1860–1931) er en av de aller viktigste personer i norsk næringsmiddelhistorie. Han var den egentlige grunnleggeren av soppriket, han forbedret det ølet mange av oss drikker den dag i dag og oppfant den kondenserte melken.

Johan Oluf Olsen, som var hans opprinnelige navn, kom fra Hamar, og studerte medisin ved universitetet i Kristiania. Han ble tidlig interessert i sopp, og tok en filosofisk doktorgrad på avhandlingen «Om sop paa levende jordbund» i 1893.

Fra 1907 fikk han tillatelse til å kalle seg Olav Sopp, men han skrev allerede i 1883 sin første sopp-bok. «Store sop-bog med 32 afbildninger i farvetryk» kom i flere utgaver også inn i det neste århundre. Her ble ikke bare artene beskrevet, men det var også oppskrifter. «Sop kogt i sur fløde» er et eksempel: «Hertil egner sig især champignoner, risker, kantareller og herresop. De skylles, aftørres, koges i fløde 10 à 15 minutter med tilstrækkelig salt.»

Mange regner Olav Sopp som den egentlige grunnleggeren av soppriket. I perioden 1880–85 reiste han land og strand rundt og registrerte sopp, og holdt foredrag om spiselig sopp.

Klaus Høiland, biologiprofessor ved Universitetet i Oslo, har skrevet at hvis Sopp hadde offentliggjort sitt arbeid om soppriket internasjonalt (og gitt det et latinsk navn), «ville en nordmann ha fått æren for å ha opprettet et av livets viktigste riker.»

Livet på Toten hindret ham i å gjøre en internasjonal karriere, og det tok fra ham muligheten for å bli både stortingsmann og statsråd.

Annonse

I 1887 ble han den aller første laboratoriesjefen på Ringnes Bryggeri, ja i en periode var han den eneste ansatte der. Poenget med den nye laben var å innføre renkultur av gjær, samt å føre regelmessig kontroll med kvaliteten på ølet, alkoholprosent osv. Med bedre gjær ble ølet bl.a. mye mer holdbart enn før. Sopp revolusjonerte ølproduksjonen i Norge, inspirert av teknikker han hadde lært seg i Tyskland og Danmark.

Om oppholdet ved Ringnes har han skrevet disse rosende ord: «…den Liberalitet, som eierne av Ringnes & Co.s bryggeri viste likeoverfor mine videnskabelige studier den tid jeg var der. De støttet mig paa alle mulige maader. Specielt maa jeg erindre den hjælp jeg hadde av Amund Ringnes, idet han for mine ostestudier endog bygget en egen avdeling paa «hvælvet». Chefene paa Ringnes har iøvrigt, ikke bare mot mig, men ogsaa paa alle mulige maader ellers, fremmet norsk forskning, norsk videnskab. Jeg vet aldrig jeg har truffet to mænd, ja, jeg kan gjerne si tre, med saa stor almeninteresse, baade velmenende og godgjørende mennesker som chefene for Ringnes & Co. Gid at landet altid maatte ha mange saadanne i sin midte!»

Om øl skrev Sopp dette i en av sine mange bøker: «Det er det mest uskyldige av alle vore nydelsesmidler, det uskadeligste og mest forfriskende», og la til: «Det norske pilsnerøl er nu ubetinget den fineste og bedste øltype i verden. Det er kun skade at det ved skatter og avgifter er blit saa dyrt. At arbeide mot en moderat bruk av øl, er efter min mening og mange fornuftige lægers mening arbeide mot ædruelighet og for fyld.

Sopp utviklet i 1888 en metode for å lage kondensert melk uten sukker. Det førte ham til Kapp i Østre Toten, der en melkefabrikk ble bygget ved bredden av Mjøsa. Olsen konstruerte selv de fleste maskinene som skulle brukes, og ble fabrikkens bestyrer. Her ble bl.a. merket Viking Melk utviklet, og noe senere kjøpte Nestlé fabrikken.

Sopp ble ved fabrikken (bl.a. som sjefsbakteriolog for alle Nestlés fabrikker verden rundt) til han gikk av med pensjon i 1925. Han fortsatte som forsker, foredragsholder og skribent.

For Olav Sopp ble perioden på Toten hans store tragedie i livet. Han skrev sin selvbiografi rett før han døde, men den ble aldri utgitt. En del av den ble imidlertid gjengitt i Årbok for Toten Museum fra 1989, og det er ingen tvil om at Sopp var bitter over sin skjebne.

Livet på Toten hindret ham i å gjøre en internasjonal karriere, og det tok fra ham muligheten for å bli både stortingsmann og statsråd. Det hindret ham fra å få høye stillinger ved Universitetet. I Paris sa fremtredende mennesker som Louis Pasteur at «det neppe var noe annet dalevende menneske som behersket alle mykologiens disipler.»

Sopp skriver om sitt liv på Toten at han «var alene blant de innfødte», og påpekte at det er andre «som har funnet det uforsvarlig av meg å begrave meg på Toten.» Sopp fikk sitt siste hvilested ved Hamar domkirke.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Berekraft er meir enn økonomisk lønsemd, Nortura