Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er veganere det store problemet?

Noen snakker nedsettende om bønder. Andre snakker ned veganere. I begge tilfeller har jeg lyst til å si: Ikke mobb kameraten min.

Vegansk mat: Veganere er som alle andre avhengig av bønder for å få mat, men må få lov til å velge noe bort, dersom det er nok å velge i. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Vegansk mat: Veganere er som alle andre avhengig av bønder for å få mat, men må få lov til å velge noe bort, dersom det er nok å velge i. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Folk må få ha et yrke, eller personlige spisevaner, uten å bli kollektivt angrepet. Det er verken bønder eller veganere som gjør verden utrygg og i verste fall ubeboelig. Veganere er som alle andre avhengig av bønder for å få mat, men må få lov til å velge noe bort, dersom det er nok å velge i.

Det er så ymse hva folk på kloden spiser. Kulturforskjeller oppstår ofte ut fra hva som er tilgjengelig av mat. Sult slår ut alle andre hensyn. Det er ikke mer sært å velge bort produkter fra dyr generelt enn å velge bort hund og hest. Eller svin. Med kulturforskjeller følger også krav om renhet og forestillinger om hvem som er mest moralsk.

Diskusjon om hva som er bærekraftig mat er nødvendig, men kortene må ikke blandes. Det er viktig at debatten ikke havner i moralske kategorier av typen: "Jeg er bedre enn deg, du er en større synder, jeg har en bedre religion." Da havner vi i gammeldags intoleranse og avgrensning. Raushet og respekt overfor andres valg er første bud for å snakke sammen.

Så får vi heller finne praktiske løsninger rundt matbordet. De fleste av oss har nå erfaring i å tilpasse menyen til både veganere, vegetarianere, muslimer og hvem det nå er som samles rundt samme bord. Det gjelder også ved familiejulemiddager. For egen del får jeg på julaften servert enten nøttesteik eller ribbe beriket med hvitløk og koriander.

I den politiske debatten må vi se lenger enn til vår egen tallerken: Hva er det med et samfunn som gjør at stadig flere tar avstand fra å spise dyr

Det er utallige grunner til å velge mat eller velge bort, hele livet eller i en periode. Spørsmålet om bærekraft kan ikke reduseres til å være for eller mot kjøtt. Veganere kan bidra til at flere stiller spørsmål ved kjøttforbruk og driftsformer med husdyr. Bønder kan informere om dyrehold og drift.

Det finnes veganere, og vegetarianere, som drar ned en klaff når det er snakk om forskjell på driftsformer. Slik det finnes bønder som nekter å snakke om forskjeller på beitekjøtt og annet kjøtt. Fordi det er skremmende å forholde seg til en komplisert verden? Det finnes bønder som forsvarer at kyr ikke kommer seg på beite og det finnes veganere som ikke tåler en barnesang om husdyr.

Annonse

Mat kan bli like spekket med tabuer som sex var før i tiden. Selv kjenner jeg en veganer som engasjerer seg konkret for beiteland for drøvtyggere og aldri ville se ned på dem som spiser disse dyra.

I den politiske debatten må vi se lenger enn til vår egen tallerken: Hva er det med et samfunn som gjør at stadig flere tar avstand fra å spise dyr? Det er tusen ulike grunner, men det er også en sammenheng med at dyr er redusert til innsatsfaktorer som må presses mest mulig, en slags optimerte maskiner. Dessuten er det stadig færre som kjenner en bonde og har vært i et fjøs.

Jeg sitter med det tyske bladet «Vegan» foran meg. Der er det intervju med en gründer. Han eksperimenterer med å lage papir av gras, eller egentlig høy, som han ser som et langt bedre råstoff enn trær. Graspapir er ikke noe nytt, forteller han, kineserne laget slikt papir for mange hundre år siden. Spennende, mener intervjueren, men blir det ikke for lite fôr for kua når høyet går med til å lage bøker?

Ikke noe problem, ifølge gründeren, for undersøkelser viser at mange kyr i melkeproduksjon ikke ser gras hele sitt liv. «Det kan de heller ikke fordøye. De er innstilt på kraftfôr – først og fremst soya.» Hun som gjorde meg oppmerksom på intervjuet, er selv veganer, og hun både lo av og var opprørt over slik total mangel på kunnskap om dyr. Hvorfor stiller ikke intervjueren et oppfølgingsspørsmål, undret hun seg, for her får dumheten stå uimotsagt.

Vi kan more oss, men feilinformasjonen fra den vegane gründeren er egentlig bare et forvridd speilbilde av hva toneangivende landbruksaktører formidler, at kyr ikke kan leve uten kraftfôr. Også i virkeligheten ville typisk høytytende kyr sulte i hel dersom de ble overlatt til seg selv på ei eng med gras og blomster. Fordi de er avlet bort fra sitt geniale særpreg, som er å omdanne gras og blomster til mat.

Får vi som samfunn den kunnskapen vi fortjener, eller den kunnskapen noen få aktører ønsker seg? For det er klart at det passer for noen at veganere framstår som bøndenes gode fiende.

Kari Gåsvatn skriver fast i Nationens spalte Helgemat. Du kan lese flere tekster av Gåsvatn her.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Forteljing frå ei anna verd