Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det var langt verre før

En gang fantes det bare 60 typer ost i hele Norge.

Ostebutikk: Jan-Arne Moen i delikatesseforretningen Frogner Special begynte å selge norsk ost for to år siden. Nå står de hjemligeproduktene for mer enn seksti prosent av omsetningen. Foto: Bjørn Harry Schønhaug/Mat fra Norge
Ostebutikk: Jan-Arne Moen i delikatesseforretningen Frogner Special begynte å selge norsk ost for to år siden. Nå står de hjemligeproduktene for mer enn seksti prosent av omsetningen. Foto: Bjørn Harry Schønhaug/Mat fra Norge

Jeg kan knapt tenke meg noe som er mer bakstreversk enn å henge oppe i et horn på veggen og knirke om at alt var så mye bedre før. Nostalgi er usedvanlig lite bærekraftig, og den som mangler eller har mistet evnen til å se fremover, bør ta seg bryet med å kaste et blikk på sin egen best før-dato.

Det som for et lite øyeblikk leder meg inn i noe som kan minne svakt om et filosofisk hjørne, er en bunke trykksaker som ligger på skrivepulten min. Her er boka Yst, med undertittelen Ei reise blant folk og ost i Norge.

Den ble skrevet av Arne Hjeltnes og gitt ut i 2003. Jeg blar i septemberutgaven fra 2018 av mitt eget Mat fra Norge, og årets januarutgave av den samme publikasjonen. Og ikke minst et knippe reklametrykksaker av noe uklar årgang, utgitt av bl.a. Norske Meierier. «Våre viktigste oster» er overskriften på ett av disse heftene.

Magefølelsen og det grafiske formspråket sier meg at den er fra 1960-tallet. Den gang kunne folk kose seg ned norsk sveitser, norsk gouda, nøkkelost, Jarlsberg, norsk edamer og norsk cheddar. Blar man om, ser man at utvalget er noe større. Du kunne naturligvis spise både pultost og gamalost, og brunost kom i flere varianter. Norsk brie «ligner Camembert, men er noe friskere i smaken.» En lekkerbisken med det ikke akkurat helnorske navnet Crème Château presenteres som en «dessertost laget av fløte. Mild smak.»

Og hold deg fast: «Meieriene lager ca. 60 forskjellige sorter. Det er lett å finne noe for enhver smak.»

Hopper vi 35 år nærmere vår egen tid, er det tydelig at osterevolusjonen allerede utkjempes på flere fronter. Slagene vinnes ett for ett. Arne Hjeltnes har lett og funnet mer enn 250 forskjellige oster i sitt eget land. Astrid Aasen på Gangstad på Inderøya er godt i gang. «Ho starta det fyrste velassorterte gardsysteriet i Norge basert på eiga kumjølk», skriver Hjeltnes. Aaland gård i Lofoten lager ost av geitemelk, og i Vingelen kan Ola og Liv Eggen stolt vise frem sine oster, bl.a. blåmuggosten Fjellblå.

Vi finner igjen hele gjengen i en 180 sider tykk utgave av Mat fra Norge i forkant av Oste-VM i Bergen høsten 2018. Sammen med Hanen presenterte jeg 244 oster, etter å ha gitt noen produsenter en begrensning på hvor mange de fikk ha med. Vi luket også ut det som fantes av industriprodukter som smøreoster og lignende. Viktige og store aktører som Tine og Synnøve Finden fikk bare vise frem seks av sine mange oster.

Annonse

Det å arrangere Oste-VM er nå en ting, en helt annen skål er å vinne på hjemmebane. Alle vet hva som skjedde i Grieghallen da dommerne i World Cheese Awards pekte på Jørn Haslund og hans Fanaosten fra Ostegården. Barbro Stordalen fra Tinn rasket like godt med seg sølvmedaljen for sin Brun Geitost.

I en urban krok av det hverdagslige Norge skjer det noe som er minst like viktig og spennende. På Frogner i Oslo, ikke akkurat noe fattigmannsstrøk, har Jan-Arne Moen siden april 2019 drevet forretningen Frogner Special. Butikken har røtter fra 1926, og før Moen og kompanjong Jonathan Romano tok over, ble det aldri solgt en norsk ost over disk på adressen Bygdøy Allé 56. I dag, to år senere, er over seksti prosent av alle ostene som selges, produsert her i landet.

Og ikke nok med det: En storkunde er den franske ambassaden, som holder til i nabolaget. Og tro ikke at de er ute etter å kjøpe noe som døyver hjemlengselen. Franskmennene ber helst om chevre fra Rueslåtten og den faste rødkittosten St. Pål fra ostebygda Hol. Diplomatene liker å servere norske oster til sine gjester.

"Franskmennene ber helst om chevre fra Rueslåtten og den faste rødkittosten St. Pål fra ostebygda Hol."

Jeg ga min utsendte medarbeider strengt beskjed om å presse ut en liste over Moens hjemlige ostefavoritter. Osteeksperten lot seg ikke be to ganger, og de ti utvalgte kan du lese mer om i Mat fra Norge. Jeg registrerer at VM-vinneren Kraftkar fra 2016 ikke er på listen, mens en annen fra Tingvollosts sortiment er med.

Fra naturens side er jeg utstyrt med en genetisk arv som gjør at jeg i moden alder må innom en indremedisiner med hjerte- og karsykdommer som spesialitet, for sjekk hvert tredje år. Nå i høst avsluttet han undersøkelsen med å foreslå en aldri så liten vektreduksjon, og den milde formaningen «du kan kanskje kutte litt ned på forbruket av meieriprodukter?»

Jeg nikket alvorlig og samtykkende, sjeleglad og lettet over at han ikke nevnte «ysterier» med et ord.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Møteplass for inkludering