Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den hersens sauen. Igjen.

Der folk flest handler må du i hyllene med strikkegarn for å finne noe som kan minne om sau.

Hva er i veien?: Et klassisk motiv fra Sommer-Norge. Søye med to lam som ferdes og beiter i utmark. Når høsten kommer er de to smårollingene blitt lubne og fine, perfekt råvare for høstens fårikål og pinnekjøtt. Eller kanskje de havner på fryselager? Foto: Per A. Borglund
Hva er i veien?: Et klassisk motiv fra Sommer-Norge. Søye med to lam som ferdes og beiter i utmark. Når høsten kommer er de to smårollingene blitt lubne og fine, perfekt råvare for høstens fårikål og pinnekjøtt. Eller kanskje de havner på fryselager? Foto: Per A. Borglund

Jeg digger sau, og skriver pent om det ullete dyret så ofte jeg kan. Men så kommer den tiden på året hvor det som vanlig hagler med dårlige nyheter om det velsmakende husdyret som menneskene temmet allerede for 6000 år siden. Da blir jeg sur og lei meg, men det verste er at det er vrient å finne ut hvem man skal være forbannet på.

Det starter på tradisjonelt vis: Nationen klinker til med overskriften «14 000 nye lam truleg på fryselager». Den september-uken det er snakk ble 65 000 lam slaktet, og Nortura ba kundene sine innstendig om å være med på å holde etterspørselen oppe. «Etterspørselen går dessverre ned i oktober, fordi det blir færre salgskampanjer i kjedene», forklarer Finn Avdem i Nortura til avisen. Han er fagsjef for småfe.

Ikke lenge etter kommer det flere elendige nyheter. «I uke 40 slaktet Nortura 3000 flere lam enn i samme uke i fjor. Samtidig selger selskapet mindre til industrien, og nå starter samvirket igjen med å fylle opp reguleringslagrene», skriver en herværende avis, som samtidig legger til at «ved inngangen til årets slaktesesong var det 6000 tonn kjøtt på lager. Det var tre ganger så mye som ved samme tid i fjor.»

Pinnekjøtt på grillen en varm sommerdag er det bare enkelte idioter som driver med.

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Men det åpenbare spørsmålet er hvorfor «bransjen» tror at du og jeg kan løpe til butikken og kjøpe lam og sau når butikkhyllene er kjemisk fri for den slags kjøtt? Joda, jeg vet at de store og gode supermarkedene, slakterne og spesialbutikkene har lam. Men der folk flest handler, i små kjedebutikker ute på bygda, må du i hyllene med strikkegarn for å finne noe som kan minne om sau.

Gang på gang har jeg endt opp med null fangst når hensikten var å skaffe kjøttdeig av lam, litt salt lammekjøtt, en filet, koteletter eller en lammeskank eller to som kunne ha fått kost seg i en gryte noen timer en søndag. Unntaket er selvsagt i den hektiske perioden da det er «fårikålsesong» (hjelpe meg for et ubrukelig ord), da bugner butikkene av ferskt råstoff.

Annonse

Er ett av problemene knyttet opp mot de hersens sesongene? Nordmenn har bestemt seg for (og lært) at den og den type mat skal vi bare spise når kalenderen viser at det er matpolitisk korrekt. Fårikål i januar er utenkelig. Pinnekjøtt på grillen en varm sommerdag er det bare enkelte idioter som driver med. Nåde den som spiser lammelår hvis det ikke er påske osv.

Alle sauebøndene jeg kjenner driver i en slik skala at de slakter det antall dyr som de greier å foredle og selge. I god tid før sauen skal ut på beite igjen om våren er rubel og bit av pølser, fenalår, pinnekjøtt og andre godsaker solgt og fortært. Alt er i perfekt balanse.

Hva er vel en blek og mager svinekotelett fra industrifjøset mot en lammekotelett med smaken av naturens egne urter preget inn i kjøttet?

Nordmenns forbruk av kjøtt er under stadig press. Med argumenter knyttet til klima, helse, bærekraft, dyrevelferd og så videre får vi stadig høre at forbruket må ned. Sau og lam går i stor grad fri fra disse argumentene. Produksjonen er usedvanlig bærekraftig. Sau som beiter i utmark er dessuten en viktig bidragsyter til at kulturlandskapet holdes i orden. Men det viktigste argumentet for at vi bør sette mer sau og lam på bordet er at kjøttet er så forbannet godt.

Jeg skal ikke si noe stygt om gris og ku, men ærlig talt: Hva er vel en blek og mager svinekotelett fra industrifjøset mot en lammekotelett med smaken av naturens egne urter preget inn i kjøttet? Har du virkelig testet forskjellen på kjøttdeig av lam og storfe når det skal lages kjøttboller, pizzatopping, hamburgere, moussaka, pai eller en shepherd´s pie?

Så, igjen: Det er vrient å vite hvem man egentlig skal kjefte på. Kunnskapsløse forbrukere? Et opplysningskontor som sikkert kunne ha lagt seg mer i selen? Det ulne dyret «bransjen» som syter over manglende salg, men som ikke sørger for at varene er tilgjengelige? Sauebønder som åpenbart har for mange dyr, men som lukker øynene for dette faktum?

Det er i hvert fall vrient å gi folk som skriver om mat ansvaret for de gigantiske fryselagrene. Selv føler jeg innimellom at jeg knapt gjør annet enn å misjonere for råvarer som mine eventuelle lesere knapt får tak i der de bor. Lam, kje, innmat, klippfisk og tørrfisk er gode eksempler.

Og for én gangs skyld finnes det ikke en sjans til å skylde på ulven når noe er trist og leit. Gigantiske fryselagre med stivfrosne lammeskrotter er det ikke mulig å gi vargen ansvaret for. Selv ikke rovdyrenes forbruk av sau og lam monner stort i denne sammenhengen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Spiller rulett med dyrehelsa