Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gjerdrum kommune må få mer hjelp

Det er et tankekors at det er lettere å få dekket kostnader til ødelagte ting, enn ødelagte sinn.

Ordfører i Gjerdrum Anders Østensen (Ap). Foto: Torstein Bøe / NTB
Ordfører i Gjerdrum Anders Østensen (Ap). Foto: Torstein Bøe / NTB

30.desember i fjor gikk raset i Gjerdrum. Den lille jordbruksbygda en halvtimes kjøretur fra Oslo ble hardt rammet.

10 mennesker og et ufødt barn døde i skredet. Hundrevis fikk sin grunnleggende trygghet revet vekk. Omlag 1600 mennesker er berørt.

Skredgropa står som et sår i sommerlandskapet, i kontrast til bekmørket og kulda som omsluttet folk som desperat forsøkte å redde livet. Med sine 300 x 700 meter er dette det største kvikkleireskredet som har gått i Norge i nyere tid.

Arbeidet med å kartlegge årsaker pågår fortsatt, blant annet har Nationen skrevet om hvordan nedbygging av matjord kan innebære risiko man tidligere kan ha tatt for lite hensyn til.

Mange berørte har fått god hjelp. Men ikke alle. Noen av de overlevende fortalte i sommer sterke historier til VG om hvordan de ble kontaktet av kommunen først to og en halv måned etter skredet - og da med et standardisert spørreskjema.

Annonse

Gjerdrum-ordfører Anders Østensen (Ap) beklager og innrømmer at oppfølgingen har mangler. De videre opplysningene er verdt å dvele ved:

– Jeg prøver ikke å ro meg unna, men jeg ser hvor hardt vi jobber med å prøve å få til et psykososialt oppfølgingsarbeid basert på ressurser som i utgangspunktet var langt fra nok til å mestre det. Vi er en hardt presset og overarbeidet administrasjon, som gjør så godt vi kan i en ekstrem situasjon, sa Østensen til VG.

Ordføreren påpeker at kommunen ikke hadde et profesjonelt apparat. Mer urovekkende er det at kommunen vel ikke har det nå, heller.

Fortsatt gjenstår mye gjenoppbyggingsarbeid. I revidert nasjonalbudsjett bevilget derfor regjeringen 125 millioner kroner som kompensasjon for merkostnader. Dette innbefatter etablering av midlertidige løsninger, sikring av området og gjenoppbygging av kommunal infrastruktur.

Pengene kom på toppen av tidligere ekstrabevilgninger på 25,9 millioner kroner over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og 102 millioner kroner over Olje- og energidepartementets budsjett. Tidligere ekstrabevilgninger har blant annet gått til å dekke merutgifter til politiet, Sivilforsvaret, Hovedredningssentralen og NVE.

Kommunen søkte også om 61 millioner kroner av staten til psykososial oppfølging. Regjeringen innvilget 15 millioner kroner - fordelt på tre år. Ifølge ordfører Østensen har kommunen måttet forskuttere 10 millioner kroner for å komme i gang.

Tallene taler et tydelig språk. Og bekrefter ordfører Anders Østensens refleksjon: – Det er et tankekors at det er lettere å få dekket kostnader til ødelagte ting, enn ødelagte sinn.

Ødelagte sinn er smertefulle å bære, for den enkelte og for fellesskapet. I tillegg er det dyrt. Det holder folk oppe om natta og ute av arbeidsliv og skole. Psykisk helse har vært et satsingområde for Solberg-regjeringen, og det fortjener den ros for. Men her er det mer å gjøre for en ny regjering.

Neste artikkel

Jonas Stangjordet må jobbe opptil ni timer om dagen selv om han er sjukmeldt