Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vårt daglige brød er ingen vare

Bondeopprørerne diskuterer hvilke partier de skal stemme på. Erna opptrer med frittgående griser. Når sist var det kamp om bøndenes stemmer i en valgkamp?

Et skifte i synet på landbruk: Bønder og natur presses over alt, mens andre tar gevinsten. Det kan ikke politikerne lukke øynene for, skriver Kari Gåsvatn. Foto: Trond Reidar Teigen/NTB
Et skifte i synet på landbruk: Bønder og natur presses over alt, mens andre tar gevinsten. Det kan ikke politikerne lukke øynene for, skriver Kari Gåsvatn. Foto: Trond Reidar Teigen/NTB

Det handler selvsagt om mer enn bøndenes stemmer. Landbruk er ikke lenger et tema for spesielt interesserte. Tre av fire støtter Bondeopprør21. Mange forstår at landbruket er på feil kurs, at driftsformer og inntektsmodell tærer på livsgrunnlaget i naturen og den sosiale veven i bygdene.

Den vestlige verden er midt i et skifte i synet på mat og landbruk. Norge er ikke et særtilfelle. Bønder og natur presses over alt, mens andre tar gevinsten. Det kan ikke politikerne lukke øynene for.

En tysk Framtidskommisjon for landbruket (Zukunftskommission Landwirtschaft) overrakte denne uka sin sluttrapport til Angela Merkel etter ti måneders arbeid. Organisasjoner innen landbruk, industri, miljøvern, dyrevern og forbrukerrettigheter står ellers ofte steilt mot hverandre. Nå krever de enstemmig at landbruket og matsystemet må legges om, for å møte sosiale og økologiske utfordringer.

Det var Merkel som tok initiativ til kommisjonen, etter måneder med fortvilte demonstrasjoner og protester fra tyske bønder. Rapporten foreslår konkrete tiltak for miljø og klima, bedre dyrehold, samt bedre betingelser og rettferdige priser for bønder. Antall husdyr skal tilpasses landbruksarealet. Bønder skal få støtte til ombygging for å sikre dyrevelferden. For å nevne noe.

Enigheten er bemerkelsesverdig. Rapporten vil ha et bondelandbruk, gjøre det vanskeligere for investorer utenfor landbruket å kjøpe opp jord og gi ungdom som vil drive, lettere tilgang til jord. Inntektssvake grupper i samfunnet skal få ekstra støtte for å kunne betale høyere pris for maten. Elisabeth Fresen, bonde, kommisjonsmedlem og leder for AbL (småbrukarlagets søsterorganisasjon) sier at framtidslandbruket er en fellesoppgave for samfunnet.

Rapporten krever en fullstendig omlegging av EUs subsidiepolitikk. Forslagene kommer for seint for kommende periode av EUs felles landbrukspolitikk CAP, men vil bli tema foran valget i høst. Slik landbruk er tema i norsk valgkamp.

Bondeopprøret både i Norge, Tyskland og mange andre land viser at den gamle oppskrifta ikke virker. Å bli stor, effektiv og konkurransedyktig (vinn eller -forsvinn) gir verken inntekt eller økologisk bærekraft, men er en spiral nedover. Tida er moden for nye modeller. Folk flest faller fra i diskusjon om tall, men begynner å forstå at kvaliteter i naturen er vevd inn i måten maten blir til på.

Annonse

«Å bli stor, effektiv og konkurransedyktig (vinn eller -forsvinn) gir verken inntekt eller økologisk bærekraft, men er en spiral nedover.»

Bevaring av økologiske kretsløp, av insekter, fugler, meitemark og småkryp i jorda er grunnlaget for matproduksjon. Uansett hvor mye politikere og andre aktører ser agritech som den nye frelseren: Livet i jorda avgjør kvaliteten på maten vi kjøper. Teknologi er bare redskap, og ofte nye måter å skumme fløten av bondens innsats.

Avsløringer av dårlig dyrevelferd øker bevisstheten om at vi må betale for et landbruk der dyr og vekster har det bra. For å berge naturen, må vi berge bøndene, og omvendt. Den sammenhengen begynner å gå opp for folk. Der bonden presses, øker presset på dyra og artsmangfoldet. Rettferdig inntekt og miljøvennlig drift må være to sider av samme sak. Folk må bli tatt på alvor når de spør etter kortreist og bærekraftig mat.

Opptrapping av bondeinntekta må kobles til natur- og dyrevennlige driftsmåter. Det er opp til politikerne å gjøre det lønnsomt å bruke utmark og andre beiteområder. Samtidig er det opp til oss alle å velge mat med forankring i landskapet rundt oss. Det er et paradoks at det er vanskeligst å få tak i slik mat i nærbutikken.

Derfor vokser det fram nye strukturer for drift og omsetning av kvalitetsmat, med andelslandbruk, Slow Food, Reko-ringer, småbutikker, Bondens marked og andre former for direktesalg. Folk er på leting bortenfor kjedenes makt over maten.

Seniorrådgiver Ivar Pettersen, mangeårig premissleverandør i norsk landbruksdebatt, advarer mot rask heving av inntekta for bønder, fordi det kan føre til overproduksjon. Bønder skal altså holdes nede for å løse et problem som er skapt av en utdatert modell? Det er utallige andre måter å tilpasse produksjonen. Norge kan produsere mer av det vi trenger selv. Antall dyr kan tilpasses arealet.

I norske kjedebutikker er det umulig å få tak i økologisk is og spekemat. Typisk sommermat som kan forankres i norske landskap og gi bonden inntekt. Men nei, det skal vi ikke få. Kan noen forklare hvorfor?

Både det norske og tyske bondeopprøret risikerer å bli kvalt under et vått teppe av fine ord. Mange vil konservere dagens system. Men landbruk er ingen vanlig næring. Vårt daglige brød er ingen vare, men et spørsmål om hva slags samfunn vi vil ha og hvordan vi skal overleve på kloden.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Avgjørende toppmøte om mat