Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tillit i koronaens tid

Hva skal vi med et smittefritt Norge dersom tilliten går tapt og sunn fornuft erstattes av regelrytteri?

Reiseregler: Jeg forstår at mange nå spør hva slags land vi blir, når folk som reiser blir møtt med nærmest angstbitersk mistillit, skriver Kari Gåsvatn. Her fra svenskegrensa. Foto: Torstein Bøe / NTB
Reiseregler: Jeg forstår at mange nå spør hva slags land vi blir, når folk som reiser blir møtt med nærmest angstbitersk mistillit, skriver Kari Gåsvatn. Her fra svenskegrensa. Foto: Torstein Bøe / NTB

I vinter i Oslo savnet jeg å få kjøpt en kulepenn og nytt lysrør til kjøkkenet. Det tyngste var likevel at regjeringen og dens rådgivere snakket som om folk ikke var i stand til å tenke selv: Nå skal dere snart få lov til å klemme et barnebarn.

Fordummende og avledende retorikk. Vi sa ja til dugnad og havnet i urettferdig byrdefordeling, og samtidig ensretting, formynderi og mistillit. Smittetiltak har rammet enkeltpersoner. Når tiltak er på kanten av det som er lovlig, smuldrer samtidig den tilliten som tiltak er avhengig av og som må gå begge veier. Nå skal vi frigjøres i takt.

Selv gikk jeg i en slags indre eksil, slik folk som mistrives på en arbeidsplass, men ikke ser noen vei ut. Jeg orket ikke forholde meg til stadig nytt og uforståelig regelverk, men levde etter mottoet: Vask hendene, hold avstand, bruk hodet. Slikt trenger jeg ingen helseminister til å fortelle meg.

Statsministeren surret selv med regelverket. Det hindrer henne ikke i å snakke ovenfra-ned og regissere gjenåpningen som om det er en gave fra regjeringen til folket. Kanskje folket er gaven?

Følelsen av ubehag kom til overflata igjen da jeg måtte sette meg inn i regelverket for reiser. I mars i fjor reiste jeg hals over hode fra min bolig i Berlin. Behovet for å komme dit for å ordne ting var stort. Jeg var fullvaksinert omtrent samtidig med at Tyskland åpnet for at vaksinerte kan reise inn uten karantene.

Fordi vi skulle kjøre (tryggest), måtte vi finlese svenske, danske, tyske og norske regler. Det er utrolig hvor uklart, ufullstendig og selvmotsigende regler kan framstilles. Noen hevder reglene bevisst er laget uklare for å forvirre folk. Jeg håper de ikke har rett.

«Kanskje er det farligere hva viruset gjør med tankemønstrene enn med helsa.»

Virus
Annonse

På telefon fikk jeg endelig opplyst at fullvaksinerte aleneboende ikke måtte på karantenehotell ved hjemreise. Min tillit til norsk fornuft økte. Det tyske smitte-kartet ble gulere for hver dag. Jeg så ingen risiko med å reise. Bortsett fra risikoen ved å bli plassert på hotell med folk fra alle mulige land når jeg kom hjem.

Så kom regelen om at alle likevel måtte på karantenehotell, også fullvaksinerte. Som straff for å reise før ferie-trengselen og den regjerings-regisserte åpningen? Det kunne umulig være av hensyn til smittevern.

Vi hadde flaks, reglene ble endret igjen den uka vi var i Berlin. Midt i alt jeg måtte ordne, fra rørlegger til teleselskap, gikk likevel altfor mye tid med til å lese norske regler. Men uten å reise hadde jeg neppe forstått hvor absurd reglene var.

Tyske regler for innreise var faktisk lettere å forstå. Var det likevel noe vi hadde oversett, tenkte jeg da vi kjørte ut av ferja Gøteborg – Kiel. Det var det ikke. God tur videre, var beskjeden fra tysk politi da vi viste papirene vi hadde printet ut fra helsenorge.no. Papiret var inngangsbillett over alt i Berlin, på linje med landets egen gule vaksinasjonsbok. Vaksinene var jo de samme. Det norske papiret som var godt nok for tysk politi, var ikke godt nok “verifisert” i Norge før det ble digitalisert. Igjen kom følelsen av at det ikke handler om smittevern, men om at alle skal hoppe samtidig.

Nå er vaksine-passet klart. Det krever at du har en smarttelefon, for å komme inn på en konsert eller krysse en landegrense. Er det greit at vi tvinges til å gå rundt med en elektronisk dings med helseinformasjon? Koblet opp mot en felles database for EU/ EØS. Har korona-bobla gjort hjernene våre så små at ingen orker å protestere?

Vi har fått vaksinetvang kombinert med tvang til å ha en smarttelefon. De som av ulike grunner mangler en av delene, blir i praksis ekskludert fra det samfunnet som åpner igjen. Er det forenlig med demokrati og frihet?

I avisbunken hjemme var det mange reportasjer om dårlig behandling av folk ved innreise. Vi hadde vært heldige, selv køen på Svinesund var overkommelig. Men jeg forstår at mange nå spør hva slags land vi blir, når folk som reiser blir møtt med nærmest angstbitersk mistillit. En antagelse om at alle har noe å skjule, og behandlet som en slags kriminell til det motsatte er bevist med en test.

Noen har brukt ordet moralsk pandemi-panikk. Vi skuler til folk vi mener ikke passer på godt nok. I Berlin ble vi sett stygt på fordi vi kom med feil type maske. Altså slike som Norge har brukt snart et år. Jeg vet ikke om det finnes en maske-fasit.

Det finnes ingen fasit for politisk håndtering av en pandemi. Men premisset må være tillit, i hvert fall i et land som har tillit som varemerke. Kanskje er det farligere hva viruset gjør med tankemønstrene enn med helsa.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Annerledeslandet?