Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå må vi alle bli bønder

Koronaen snur opp ned på både hverdagen og globalisert produksjon. Vi vil tilbake til det normale, men er det dit vi skal? Når det gjelder mat må vi legge om til lokale kretsløp.

Dyrkekompetanse: En kjøkkenhage er god beredskap. Foto: Lars Johan Wiker
Dyrkekompetanse: En kjøkkenhage er god beredskap. Foto: Lars Johan Wiker

Rike, vestlige samfunn har glemt grunnlaget for mat. Bønder kommer knapt med på lista over livsviktige yrkesgrupper. Norge diskuterer hvordan vi kan sikre sesongarbeidere og dyrefôr inn i landet. Men med tanke på beredskap må vi tenke nytt om hvordan og hvem som kan dyrke mat. Vi må ha dyr som kan spise det fôret vi har. Graset vil få en renessanse.

Jeg begynner på denne artikkelen i Berlin. Mediene forsikrer at Tyskland er selvforsynt med basismatvarer. Samme forsikring kan ikke Norge gi. Forsyningslinjene til Norge er sikret, blir vi beroliget med. Det er ingen selvfølge i en annen type krise. Vi kan ikke basere oss på at det alltid er mat et annet sted. Selve strukturen er sårbar.

Det gjelder ikke bare mat. Produksjon av en jakke i Kina kan være avhengig av 20 fabrikker som leverer hver sin del. Biler og mobiler lages etter samme system, ofte med deler fra flere verdensdeler. Hva skjer når pandemien har roet seg? Skal frakting att og fram over kontinenter fortsette som før, med jakt på billigst mulig råstoff og arbeidskraft?

Den økologiske krisa er alvorligere enn korona.

Samme prinsipp gjelder også for mat i det globale systemet. Fôr, gjødsel, såvarer, sprøytemidler og andre kjemikalier, råstoff og ulike ingredienser fraktes over grenser og verdenshav. Sp-veteran Per Olaf Lundteigen snakker om før og etter koronakrisen og vil ha en diskusjon om handelslinjer, verdikjeder og selvforsyning.

Det er ikke bare epidemier som gjør oss sårbare. Produksjonssystemene i verden er ikke forenlige med å bevare økosystemene. Den økologiske krisa er alvorligere enn korona.

Hvor farlig er epidemien? Det er ettertankens tid. Burde jeg skrive testamente i stedet for å skrive artikler? Min generasjon blir kollektivt skrøpeliggjort. Britene vil isolere alle over 70. Resultatet kan bli kollektivt svekket immunforsvar.

Jeg tar en pause i skrivinga. Utenfor vinduet på balkongen står en liten samling vårblomster. Hyasinter, perleblomst, påskeliljer. Så snart termometeret kryper oppover, kommer humlelignende insekter med oransje pels og forsyner seg. Jeg har ikke satt ut blomstene som insektmat, men blir glad for at jeg kan tilby en liten matstasjon.

Annonse

For insekter og småkryp i jorda har det vært korona lenge. De dør fordi måten vi lever på, har fratatt dem matfat og livsrom. Insekter er like sårbare som mennesker. Naturen er redusert til en kulisse og vi forstår ikke lenger prosessene der.

Jeg leser om pandemien til øynene blir tørre og hodet tomt. Hvor mange dør? Hvilke land er godt forsynt med intensivsenger med respirator? Skrekkscenarioer lammer tanker og forstand. Det blir innskjerpet at folk flest trenger mediekompetanse: lære seg kildekritikk for å skille mellom rykter, desinformasjon og fakta.

Folk trenger også mer dyrkekompetanse. Vi burde alle bli litt bonde nå, som en del av kriseberedskapen. Sette en potet og så en kålrot. Datsja.no i Valdres oppfordrer til å dyrke egen mat som korona-strategi. De tilbyr kurs, ser plener og andre jordflekker som en viktig del av vår matberedskap og har laget pakker med beredskapsfrø som kan fryses ned.

I stedet for å fly på storbyferie kan vi shoppe frø. De må være frøekte og ikke hybrider, slik at vi unngår å bli avhengig av internasjonale konserner for neste års forsyning. Å dyrke selv er mye mer effektiv beredskap enn handelsavtaler som legger opp til enda mer turbolandbruk og frakt av mat og innsatsvarer kloden rundt. Dyrking er dessuten bra for økt lungekapasitet, et alternativ til å sette eldre i husarrest.

Fellesforbundet foreslår å rekruttere bredere til sesongarbeid i grøntsektoren. En bonus ville være at langt flere får dyrkekompetanse og lærer hvor maten kommer fra. Flere ville oppdage forskjellen på landbruk som er vevd inn i globale varestrømmer og landbruk i kretsløp. Moderne bønder er ofte like sårbare som folk i en byleilighet.

Kretsløpet må gjelde både for biologiske prosesser og forsyningskjeder. Vi trenger mer lokalmat i betydningen kortreist, med flere bønder som dyrker litt av hvert. Det blir ikke kretsløp med å ha kyr i et distrikt og korn og kålvekster i et annet.

Lokalbasert landbruk er både korona-beredskap og den beste motvekten mot økologisk sammenbrudd. Nå når vi uansett må re-starte systemene, er det en sjanse til å ta maten tilbake fra økonomene til biologien og demokratiet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gulrot med bøy