Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Motmakt mot tekno-makta

Tidens trosbekjennelse er at teknologien skal frelse oss.

Hi-techsprøyting: Hva er meningen, spør Nationen-spaltist Kari Gåsvatn. Foto: Kristin Bergo
Hi-techsprøyting: Hva er meningen, spør Nationen-spaltist Kari Gåsvatn. Foto: Kristin Bergo

Det er vanskelig å være matjord i kamp mot digitalisering. I Time på Jæren er det steile fronter: Skal jorda bevares eller skal det bygges et stort datasenter på jorda? En frontfigur for utbygging forsvarer det som en “unik mulighet i det grønne skiftet”.

Grønt skifte og digitalisering skal løse alle problemer, men begge deler er upresise mantra som kan bety hva som helst. Desto mer penger er det å tjene på uklare slagord. Også jorda får verdi først når den er utstyrt med kjøpegjødsel, sprøytemidler og digitale dingser og maskiner.

Teknologi-bekjennelsen er som en ullen hengivelse til en høyere makt. Kritikk blir stemplet som bakstreversk. I stedet burde vi snakke seriøst om fordeler og farer med den nye teknologien. Slik Dag Hareide gjør i boka “Mennesket og teknomaktene”. Han formidler enormt mye kunnskap når han tar leserne med til viktige teknologiske miljøer rundt i verden. Det finnes vel ingen tilsvarende norsk bok som så godt får fram at det er miljøer med enorm makt.

Silicon Valley er inne i hodene våre. Det startet ikke der, men i militær forskning. Hareide har besøkt det som kalles Pentagons hjerne, DARPA - Defence Advanced Research Project Agency. Direktøren for bioteknologiprogrammet, Juan Sanchez, minner om at smarttelefonen ville være utenkelig uten DARPA: “De viktigste teknologiske gjennombruddene i den - internett, e-post, mobiltelefon, berøringsskjerm, taleassistent og maskinoversettelse - er utviklet i samarbeid med oss”.

Teknologien har to ansikter. Hareide konstaterer at noe som ble oppfunnet for å bombe presist, har blitt en utmerket hjelper når det gjelder å finne gode restauranter i fremmede byer. Følg pengene, heter det. Forfatteren utvider med et Følg våpnene. Droner kan drepe presist, langt borte. I Tingenes Internett kan alt hackes: heiser, trafikklys, tog, sykehus, brødristere, bankvesen, TV, støvsugere, vannkraftverk.

Det finnes heldigvis en konvensjon mot biologiske våpen. Men hjelper det, når biologiske våpen kan utvikles i en garasje? Viruset som førte til spanskesyken er gjenskapt. Fugleinfluensa som smitter mellom mennesker er bare noen justeringer unna. Det kan skapes kunstige bakterier og virus som kan smitte bare bestemte typer mennesker eller dyr, såkalte etniske biovåpen. Hvordan kan vi vite hvor pandemiene kommer fra?

Annonse

Det er sårbart. Desto viktigere er det å få igang en samtale om hva vi vil med teknologien, ikke bare dilte etter. Overvåknings-kapitalismen vil ha folk til å sitte klistret til en skjerm og være lydige forbrukere. Med smarte hjem og digitale assistenter. Vi blir lurt til å tro vi er kunder som kjøper produkt.

Men det er forbrukeren som er produktet, råvaren, som leveres gratis til teknomaktene, slik at de kan tjene enda mer penger på oss. Teknologien påskynder overforbruk og naturødeleggelse. En del av bildet er matjord som blir fortrengt av datasentre. Teknologien krever også enorme mengder strøm og dingser med innebygd slitasje slik at de fortest mulig kan bli søppel.

Hvor blir det av demokratiet, naturen, jordsmonnet og menneskeverdet i denne runddansen som framstilles som framtidas industri? Hareide har bred bakgrunn for å stille de kritiske spørsmålene, som tidligere generalsekretær for både Naturvernforbundet og Regnskogfondet, som bistandsarbeider og rektor ved Nansenskolen. Pluss mange andre engasjement.

"Hvor blir det av demokratiet, naturen, jordsmonnet og menneskeverdet i denne runddansen som framstilles som framtidas industri?"

For veldig mange år siden intervjuet jeg Hareide for Nationen da han skrev bok om livskvalitet i Hedmark og Norge. Han hadde spurt hedmarkingene : “Hva gjør livet verdt å leve?” Det slår meg at et bredt verdi-engasjement er en rød tråd også i denne boka, sammen med påpekningen av makt. Det er umulig å håndtere de nye teknologiene, fra algoritmer og genredigering til presisjonsbombing, uten å ha et menneskesyn og forankring i verdier.

Hva er det å være menneske? Hareide tar et oppgjør med transhumanismen som vil forbedre mennesket, overvinne døden og opphøyer mennesket til Gud. Når mennesket tilber teknologien, rammer det vårt forhold til naturen, skriver han. Det er for risikabelt å satse på at droner kan avløse pollinerende insekter. Naturromantikere blir latterliggjort, men Hareide mener tekno-romantikerne er mye mer naive når de overser alt som ikke kan løses med teknologi.

Teknologien løser ikke spørsmålet om meningen med livet. Hareide siterer Nobelprisvinner Octavio Paz: “Nihilismen i teknologien ligger ikke bare i det faktum at den er det mest perfekte uttrykk for viljen til makt, men også i det faktum at den mangler mening”.

Det trengs motmakt både mot nihilismen og makta i teknologien. Risikoen er ikke datamaskiner som tenker som mennesker, men at mennesker tenker som en datamaskin. Den andre risikoen er at det grønne skiftet - ved hjelp av teknologi - blir en grønn ørken.

Neste artikkel

Mer penger tilbake til kystkommunene