Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan hirse være høyreekstrem?

I Berlin er jeg blitt kjent med kornsorten hirse, som alternativ til langreist quinoa og ris. Plutselig dukket det opp en høyreekstrem produsent. Jeg måtte sjekke skap og skuffer.

Mat og politikk: Hirse finnes i mange varianter og er basismat mange steder i verden. En hirsemøller ble kastet ut av tyske økologiske butikker. Foto: Songsak Paname / Mostphotos
Mat og politikk: Hirse finnes i mange varianter og er basismat mange steder i verden. En hirsemøller ble kastet ut av tyske økologiske butikker. Foto: Songsak Paname / Mostphotos

Hirse er følsomt for frost og vokser knapt i Norge, men tåler tørke, trives i sandjorda i regnfattige Brandenburg, og egner seg for økologisk dyrking. I deler av verden er varianter av hirse basismat. Hirse skal dessuten inneholde stoffer som er bra for hår, hud og negler.

Jeg har alltid hirse i mitt lille matlager. Sist høst da jeg kom til Berlin, måtte jeg ta en ekstra sjekk på merkenavnet. En avisartikkel fortalte at økologiske matvarekjeder hadde kastet Spreewälder Hirsemühle ut av butikkhyllene, da det ble kjent at eieren av mølla har verv lokalt for partiet AfD. Et parti som benekter klimaendringer og dels bruker en høyreekstrem retorikk.

Begrunnelsen for å boikotte hirsen var at produsenten motarbeider verdiene i den økologiske verdikjeden. Min hirse kommer heldigvis en annen produsent, men eksemplet virvler opp mange spørsmål.

Spreewald-produsenten spurte hva parti-engasjement har å gjøre med produktet han selger og snakket om venstreorientert meningsdiktatur. En partifelle var frekk nok til å trekke parallell til boikott av jødiske butikker fra 1933. Jødene ble som kjent utsatt for forfølgelse, fengsling og massemord. Med samme argumentasjon som høyreekstreme i dag bruker for å ekskludere dem som defineres som fremmede.

Høyreekstreme dukker opp over alt i Tyskland og er en mosaikk av grupperinger og retninger. Noen velger bevisst å bosette seg på landet for å dyrke mat og har ikke lenger en framtoning som avslører dem. Folk kan fortelle at det tok tid før de skjønte at de nye, hyggelige naboene som kler seg alternativt og dyrker økologisk, er høyreekstreme. Innflytterne engasjerer seg i foreninger og lag og blir avslørt først når de holder merkelige fester eller blir utfordret på sitt menneskesyn.

Økologiske organisasjoner og miljøorganisasjoner har tatt klar avstand fra høyreekstreme og vil ikke ha dem som medlemmer. En lang rekke organisasjoner og initiativ driver skolering i tyske lokalsamfunn, for å møte rasistiske argumenter.

Et eksempel: I fagspråket i landbruk og naturvern snakkes det om fremmede arter som truer lokalt plante- og dyreliv. Høyreekstreme overfører språket til mennesker for å legitimere at fremmede skal holdes unna. Det gir ingen faglig mening, og uttrykker ønske om et «rent» folk.

Annonse

Spør heller hva folk mener om verdien av menneskeliv.

Sosialdarwinisme er en del av det høyreekstreme verdensbildet, survival of the fittest, den sterkestes rett. Mennesker plasseres i et hierarki i en blod- og land-ideologi. Historisk var veien kort til rasehygiene og forfølgelse, og en kamp for livsrom som ble rettferdiggjort av troen på naturlig overlegenhet.

I et verdensbilde der noen er bedre enn andre, er det liten plass for solidaritet, mangfold og menneskeverd. Det kan være vanskelig å avsløre høyreekstreme når de snakker om selvforsyning, kamp mot globalisering og om å ta vare på naturen. Hos tyske miljøorganisasjoner ringer alarmklokka når noen vil donere penger på den betingelsen at pengene går til vern av dyr.

Høyreekstreme snakker også om vekstkritikk og lokale kretsløp, og vil dyrke jord, men mangler det globale perspektivet. Det er ikke de som melder seg inn i Farmers for Future, gir asylsøkere arbeid og ønsker rettferdig fordeling på kloden.

Menneskesynet er den avgjørende grensa. Det er iblant også i Norge forsøk på å klistre «grønne» verdier til høyreekstremt tankegods. Mange nazister var opptatt av naturvern, mange var også opptatt av teknologi, motorveier og atomkraft. Ord som «mørkegrønn» og «grønn nazisme» er ulne og forvirrende og ingen bruksanvisning for omgang med høyreekstreme.

Spør heller hva folk mener om verdien av menneskeliv. Det er ikke av hensyn til oss selv vi må slutte å legge beslag på jord andre steder i verden.

Hirsemølleren er en politisk aktør og kan ikke spille offer. Men hva med bøndene som dyrker hirsen og som sikkert har ulikt politisk syn? Vil de få levert et annet sted? Jeg vet om en som er «venstreorientert» og fortvilet over at hirsen fra Spreewälder er borte, fordi den smaker så godt.

Boikott er vanskelig. Handel med våpen er mye mer menneskeforakt enn handel med hirse. Hva slags politisk ståsted har produsenter av mobiltelefoner og annen elektronikk? Hva med menneskesynet hos dem som produserer klær, møbler og biler? Dersom grensa går ved respekt for mennesker, kommer mange verdikjeder i søkelyset. Det er ikke nok å boikotte en politisk forvirret møller.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Glyfosat som popkunst