Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvert gardsbruk teller

Europeisk bondelandbruk er utryddingstruet. Greier politikerne å berge restene og lage rammer som gjør matproduksjon til en del av løsningen på natur- og klimaproblemet?

Utfordrer partiene: Også i Tyskland har bønder store forventninger til en ny regjering. Med traktorer og bannere har de oppsøkt partienes hovedkvarter i Berlin foran valget om en uke. Foto: Bauernstimme/AbL
Utfordrer partiene: Også i Tyskland har bønder store forventninger til en ny regjering. Med traktorer og bannere har de oppsøkt partienes hovedkvarter i Berlin foran valget om en uke. Foto: Bauernstimme/AbL

Det er den store oppgaven som venter for nye regjeringer både i Norge og Tyskland. I Norge vil det snart vise seg hva valgvinnerne mener med ny kurs for landbruket. Økte inntekter er nødvendig, men ikke nok.

Tyskland har valg om en uke. “Hvert bruk teller” er motto for organisasjonen AbL (småbrukarlagets søsterorganisasjon) foran valget og kommende koalisjonsforhandlinger. Jeder Hof zählt.

En aksjonsuke over hele landet startet på gardsbruk, med gardsfester, diskusjonskvelder, låvekino og friluftsgudstjeneste med “svineandakt”. Aksjonsuka ble avsluttet med traktorkolonner foran partienes hovedkvarterer i Berlin og overrekkelse av tolv kjernekrav til en ny landbrukspolitikk.

Problemet er det samme i Norge og Tyskland: Bøndene er presset mot veggen. De får ikke dekket kostnadene ved å produsere mat. Det er en fallitterklæring og systemfeil når rike land ikke lenger har råd til å ha bønder. For å si det med Aasmund Nordstoga (Nationen sist lørdag): “Det er tvingande nødvendig å gjeva bonden attende trua på eigen gard”.

På ti år har nesten halvparten av tyske svine- og melkebruk gitt opp. 47.300 bønder har stengt fjøsdøra for godt. Samtidig som investorer overtar stadig mer areal og fortrenger ungdom som ønsker å bli bønder. Kjøttproduksjonen overtas av dyrefabrikker. Bondeaktivister minner om brannen i mars i et megafjøs i Alt Tellin. 60.000 griser døde. Dyretragedie og tapt mat. Siden forrige valg har det vært 27 slike branner med over 240.000 døde dyr.

"Eksemplet Tyskland viser at stordrift, effektivisering og eksport betyr ruin for bønder og utarming av landsbygda."

Effektivisering

Likevel planlegges det 50 nye tyske megafjøs med over 2,5 millioner dyr. Overproduksjonen er stor. Bønder, forbrukere og andre allierte protesterer mot billigkjøtt-systemet og vil ha bondegårder i stedet for dyrefabrikker. “Wir haben es satt!”-bevegelsen (som arrangerer store protesttog under Grüne Woche) krever at neste regjering reduserer dyretallet og samtidig bevarer gardsbruk.

Annonse

Problemene i tysk kjøttproduksjon er så store at politikerne ikke kan lukke øynene.

En kommisjon (Borchert-kommisjonen) anbefalte for halvannet år siden en total omlegging av tysk husdyrhold. Julia Klöckner fra CDU, landbruksminister (fram til valget), har vært en bremsekloss og ikke fulgt opp. Andre minner om at det var en landbruksminister fra SPD i delstaten Mecklenburg-Vorpommern som tross advarsler gav grønt lys for svinefabrikken i Alt Tellin. Flere partier har ansvar for ødeleggende tilstander i tysk landbruk.

I sommer anbefalte en ny kommisjon omlegging. Zukunftskommission Landwirtschaft ble utnevnt av Angela Merkel etter ukevis med bondeprotester. I sluttrapporten var det bred enighet om at antall husdyr må tilpasses arealet samt støtte til ombygging for bedre dyrevelferd. Så vil det vise seg om forslagene fra to kommisjoner blir tema i regjeringsforhandlinger.

Eksemplet Tyskland viser at stordrift, effektivisering og eksport betyr ruin for bønder og utarming av landsbygda. Systemet er ødeleggende for landskap, artsmangfold, dyr og folk. Det mest solidariske Norge kan gjøre for tyske bønder, er å stanse importen av billigkjøtt.

En ny studie viser at Europa kan bli selvforsynt med mat ved hjelp av økologiske og agroøkologiske driftsmåter. Det krever en annerledes tankegang rundt det å produsere mat. Økonomer med tunnelsyn har altfor lenge fått legge premissene. Nå er det på tide å lytte til biologer og andre med kunnskap om jord, vekster og dyr. Både ny og gammel kunnskap viser at mat og natur må være to sider av samme sak.

Vi må produsere vår egen mat, med de grenser naturen setter. I Brasil forsvinner vannet. Desto mer uforsvarlig er det å legge beslag på areal der. Bønder i California har hatt problemer med tørke i mange år. Europa må bruke egne areal. Da teller hvert gardsbruk.

For å bevare naturens kretsløp, må vi forbrukere spise beitedyr i stedet for kylling. Bønder må slutte å klage på dyrt importert kraftfôr. Møkka må igjen bli en del av naturens kretsløp. Som samfunn må vi betale bønder for å holde dyr som holder kulturlandskap åpne og intakte.

Landbruket står ved en skillevei. Verken beredskapen, klimaet, artsmangfoldet eller bygdene tåler at det blir færre bønder. Det gjelder både Norge og resten av Europa. Det trengs flere bønder. Hvert bruk teller. Det er et spørsmål om å overleve, ha mat på bordet og landskap som er robuste nok til å tåle tørke og flom. Den som vil stå opp for klima og naturmangfold, må stå opp for bønder. Og omvendt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Slik utviklingen er i gjødselmarkedet har vi få bekymringer