Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Biologisk demens med GMO?

Planter har brukt millioner av år på å bli så smarte som de er. Har vi mennesker en eksklusiv rett til å bryte inn i plantenes minne ved hjelp av genteknikk?

Avl har mennesker drevet med i flere tusen år, ofte på måter som naturen har tjent på. Å klippe og lime i DNA-et er noe helt annet. Foto: Mostphotos
Avl har mennesker drevet med i flere tusen år, ofte på måter som naturen har tjent på. Å klippe og lime i DNA-et er noe helt annet. Foto: Mostphotos

Vitenskapen er bare i startgropa når det gjelder å forstå det komplekse samspillet i naturen, hvordan vekster, dyr, insekter og mikrober har utviklet evna til å løse problemer som dukker opp. Både planter, dyr og mikrober husker og utvikler strategier. Når arter dør ut, går noe av det felles minnet tapt. Forskere snakker om «biologisk demens».

Også inngrep i arvestoffet truer denne samlede informasjonen, hevder den kritiske gen-eksperten Christoph Then, som leder det uavhengige Testbiotech i München. Genteknikk truer artsmangfoldet, er konklusjonen i en studie han nylig laget for Deutscher Naturschutzring, paraplyorganisasjonen for tyske miljø, natur og dyrevernorganisasjoner.

Ved å bryte opp arvestoffet, forstyrres det nedarvede minnet, både innenfor en art og interaksjonen mellom dem. Har vi rett til å ta fra andre arter det som hjelper dem med å orientere seg i verden. Avl har mennesker drevet med i flere tusen år, ofte på måter som naturen har tjent på. Å klippe og lime i DNA-et er noe helt annet.

Selv innrømmer jeg at jeg ikke riktig har forstått at de nye formene for genteknikk er mer risikable enn de gamle. PR-arbeidet har virket, jeg har trodd på fortellingen om at mer presisjon er det samme som mer sikkerhet. At de nye teknikkene, CRISP Cas og mange flere, er snillere, mykere, nesten som naturen selv, i motsetning til de gamle grovteknikkene.

I PR-arbeidet er ordet «gen» omtrent borte. Genmanipulasjon var før. Nå blir det genredigert, som når vi stryker, flytter og føyer til noe i en tekst. Det er snakk om nye avlsmetoder, molekylær biologi, forbedring av tradisjonell avl. Men det er uansett inngrep i arvestoffet, enten det tilføres egenskaper fra en annen art, eller det er plantens eller dyrets egen DNA som klippes opp og endres.

Selv innrømmer jeg at jeg ikke riktig har forstått at de nye formene for genteknikk er mer risikable enn de gamle.

Annonse

EU-domstolen gjennomskuet den nye språkbruken. I en domsavsigelse i 2018 slo den fast at de nye metodene skal reguleres på samme måte som de gamle, det vil si med risikovurdering, samt merking dersom et produkt kommer på markedet.

Store agrar-konserner og deres forskere og lobbyister har aldri godtatt avgjørelsen og vil ha omkamp. De mener avgjørelsen hindrer forskning og innovasjon. Men det er ikke noe forbud mot å forske. Loven krever bare at resultatet er underlagt føre var-prinsippet og prinsippet om åpenhet. Prinsipper som står sterkt i europeisk tradisjon.

Hvorfor skal vi kvitte oss med slike prinsipper nå? I en epoke hvor det biologiske minnet angripes også gjennom en dramatisk utryddelse av arter. Hvorfor skal vi nettopp nå tillate oss å gripe inn i hukommelsen til våre medskapninger på kloden? Samtidig som vi snakker om respekt for dyr og planter.

De fleste gentekniske forskningsprosjektene angår landbruket. De «gamle» GMO-teknikkene har ikke holdt hva de lovte. Store konserner har tjent penger på dem, men ikke bonden, forbrukeren og naturen. GMO-planter er enten gjort giftige som beskyttelse mot skadeinsekter eller resistente mot pesticider. Bruken av sprøytemidler har likevel økt enormt også der det dyrkes GMO.

I EU dyrkes det minimalt med GMO-vekster. GMO-mat er uselgelig på grunn av kravet om merking. Unntak er importert dyrefôr, som ikke merkes. Frivillig merking av melkeprodukter og kjøtt basert på GMO-fritt fôr, er derfor sterkt etterspurt i flere EU-land.

De nye metodene med mer presisjon betyr større risiko for spredning i naturen. Det er også i mange tilfeller hensikten. Som for eksempel når redigert malariamygg bevisst blir sluppet ut i naturen for å spre egenskaper som gjør at myggen utrydder seg selv, såkalte gendrivere.

Det mangler ikke på lovnader om hvor mange problemer som skal løses fra laboratoriet. Sulten i verden er et effektivt argument. Men det er nok mat i verden, skriver GMO-ekspert og EU-rådgiver Heike Moldenhauer, med FAO som kilde, i en rapport for De grønne i EU-parlamentet: «For å bekjempe sulten er det ikke økte avlinger som gjelder, men hva avlingene brukes til.»

Mer enn noen gang trenger vi et landbruk som spiller på lag med naturen. Da er det ikke særlig lurt å ha som utgangspunkt at naturen er dum og må designes. Fysikere har lært hva overmot kan føre til, eksempel atombomben. Mange etterlyser nå en tilsvarende ydmykhet fra genforskernes side, før de gjør naturen glemsk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Trekker tilbake ulovlig genmodifisert sjokolade fra USA