Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vind-vinn

Vindrevolusjonen er her, nå går startskuddet i Norge.

Nesten alle vindkraftverk til havs har til nå vært bunnfaste installasjoner på relativt grunt vann. Flytende havvind åpner nye muligheter for norsk industri. Foto: CHPV/Scira Offshore Energy/NTB scanpix

Før sommeren åpnes ett til to norske områder for vindmøller til havs, og næringslivet langs kysten står klare til å gripe mulighetene. Vindrevolusjonen blåser inn over Norge.

De siste månedene har det stormet rundt vindkraft. Mange har ønsket oss politikere langt til havs, og det lytter vi selvfølgelig til. Den blågrønne regjeringen satser nå sterkt på flytende havvind, som kan bli blant Norges største eksportvarer. Norge har en helt unik mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt om vi satser på morgendagens løsninger – i dag. Dette kan uten tvil kalles en vind-vinn situasjon både for Norge og verden.

Som verdens beste offshorenasjon har Norge et enormt potensiale for satsing på havvind. Men vi må holde tungen rett i munnen. Bunnfast havvind begrenses av dybde. Den flotte, langstrakte kysten vår er ikke spesielt langgrunn, noe som betyr at det ikke er bunnfast havvind vi bør satse på. Flytende havvind, derimot, har vi et komparativt fortrinn for å drive med.

Vi vet at en satsing på flytende vindkraft kan bety nye arbeidsplasser og industriell utvikling for norsk næringsliv.

Annonse

Nesten alle vindkraftverk til havs har til nå vært bunnfaste installasjoner på relativt grunt vann. Bunnfaste vindturbiner settes opp på dyp ned til 45 meter. Nye vindparker til havs settes i dag opp med turbiner som har en rotordiameter på over 150 meter, der vingetippen på det meste er 200 meter over havoverflaten! Den største fordelen med flytende vindkraft sammenlignet med bunnfaste løsninger, er derfor at de kan plasseres friere og ikke begrenses av havdybden.

Det åpner opp for å plassere turbinene i områder med god vind og der de er til mindre ulempe både for folk flest, naturen og miljøet. I tillegg kan en større del av montering og demontering gjøres på eller nært land, og dermed til en lavere kostnad enn ved bunnfaste løsninger som med dagens teknologi må monteres og demonteres der produksjonen skjer.

Ved å gå lenger til havs kan man også bygge i områder med enda mer vind, og få mer strøm ut av hver vindmølle. Det gir mulighet til å kutte utslipp, samtidig som vi kan sikre norske arbeidsplasser og norsk offshoreleverandørindustri for fremtiden. Norge har sterk kompetanse og tradisjon for maritime og offshore verdikjeder som enkelt kan overføres til fornybar offshoreindustri. Enkelt sagt, vi har god peiling på å tjene penger på flytende duppeditter langs kysten vår. Havvind er et kinderegg som vil kutte utslipp, skape arbeidsplasser i distriktene og ha potensial for verdiskapende teknologieksport.

Norges kraftproduksjon er allerede i dag fornybar gjennom norsk vannkraft. Riktignok mangler vi ganske mange terrawatt for å elektrifisere hele Norge med industri og transport, og mye av kraftmiksen er fortatt fossil. Samtidig er det ikke kraftforsyning innenfor landets grenser som er målet med havvind, men flytende vindkraft kan bidra til teknologiutvikling og gi enorme muligheter for norske bedrifter, både små og store. Enova kan i dag gi støtte til demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft, og nå kommer også rammeverket på plass for nye prosjekter. Vi vet at en satsing på flytende vindkraft kan bety nye arbeidsplasser og industriell utvikling for norsk næringsliv. Det betyr nye arbeidsplasser utenfor Oslo, og verdiskaping langs kysten vår.

Likevel er det ikke til å stikke under en stol at vindkraft til havs er vesentlig mer kostbart enn vindkraft på land. Kostnadene ved å bygge strømnett til havs er også mer kostbart enn på land. Vanskeligere driftsforhold gir et høyre kostnadsnivå, samtidig som bedre vindforhold drar i motsatt retning. Til havs er det også mulig å bruke større turbiner og å bygge større samlede anlegg, noe som også bidrar til å kutte kostnadene. Det vil likevel ta tid før flytende vindkraft vil kunne bli en realistisk løsning for energiforsyning, enten storskala til petroleumsvirksomhet eller til kraftsystemet på land i Norge. Men for at norsk næringsliv skal kunne ta del i utviklingen, bygge kompetanse og erfaring, er det satsingen som nå skjer svært viktig.

Og selv om sommeren allerede har kommet, og det snart blir vindstille i salen på Stortinget, vet vi at det ikke kommer til å slutte å blåse her i landet med det første. Nå kan vi glede oss over at vi har tatt første skritt mot en fremtid der Norge får enda mer vind i seilene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Cruise på ny kjøl