Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi vil få uværet midt i fleisen, om vi ikke skjermer oss

1,5-gradersrapporten fra FNs klimapanel er et inkassovarsel til verdens ledere om å ta riktige grep nå.

Fra klimademonstrasjon i Brussel søndag 2. desember. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB scanpix
Fra klimademonstrasjon i Brussel søndag 2. desember. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB scanpix

Ansvaret tynger og alvoret bør sige raskt inn hos alle beslutningstagere. Det haster med tydelige mål og konkret handling både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

For lampene lyser rødt allerede for å nå 1,5-gradersmålet. Uten riktige grep nå, vil våre liv bli betydelig påvirket av klimaendringen. Situasjonen rundt flom og tørke og som har satt mange privatpersoner og gardsbruk i en krevende situasjon det siste året, kan skremmende nok ses på som en foreløpig mild bris.

Vi hilser ambisiøse klimamål velkommen! I forrige uke la EU-kommisjonen fram sine mest ambisiøse klimaplaner så langt. Kommisjonen ønsker et helt klimanøytralt EU innen 2050 med sikte på fortsatt å nå 1,5-gradersmålet. Det er svært offensivt og et sterkt signal til resten av verden i opptakten til klimatoppmøtet i Polen nå i disse dager. EU står i dag helt i front i det globale klimaarbeidet. Norge kan ikke ha lavere ambisjoner enn EU!

Norge har unike muligheter til å skape nye industrieventyr som også bidrar til reduserte klimautslipp nasjonalt og globalt.

I vårt alternative statsbudsjett la Arbeiderpartiet fram konkrete og ambisiøse forslag til utslippskutt og et eget klimautslippsbudsjett. Det burde regjeringen også gjort.

Kommisjonen foreslår videre at EU skal fase ut bruken av fossil energi innen 2050. Det vil få konsekvenser for etterspørselen etter vår egen olje og gass i framtida. Dette viser hvor viktig det er at vi nå må ta omstillingsgrep nå, for å sikre at vi har flere bein å stå på i framtida. Mulighetene til å bygge opp ny industri på skuldrene til dagens industri er store. Men - da trengs politisk vilje og mer handling.

Norge har unike muligheter til å skape nye industrieventyr som også bidrar til reduserte klimautslipp nasjonalt og globalt. Innenfor nye teknologiske løsninger innenfor områder vi allerede er gode på. Ta for eksempel karbonfangst og lagring (CCS), å få etablert et CO2-fond som et hjelpemiddel for å redusere klimautslipp i transport sektoren, sirkulær økonomi for å ivareta naturressurser på en mer bærekraftig måte og fornye nærskipsflåten her hjemme.

Annonse

Vi må bygge videre på kunnskap i allerede eksisterende industri. Da får vi med kompetanse og arbeidsfolk inn i de nye satsingene, og legger et godt grunnlag for å skape nye arbeidsplasser over hele landet.

Økt nedbør og ekstremvær medfører mer flom og ras, skade på infrastruktur og bygninger.

Lokalt vil klimaendringer forandre på forutsetningene og rammene for mange av kommunens oppgaver; som hvor det kan bygges, hvilke helsetjenester befolkningen trenger, hvilke bedrifter og næringsliv kommunen bør legge til rette for og forvaltning av naturen. For å sikre at kommunene er tilpasset et endret klima er helhetlig planlegging viktig. Her står kommuneplanens samfunnsdel sentralt.

God klimatilpasning handler ofte om riktig bruk av areal. Kommuneplanens samfunnsdel bør derfor inneholde en beskrivelse og vurdering av ulike arealstrategier. Økt nedbør og ekstremvær medfører mer flom og ras, skade på infrastruktur og bygninger. I tillegg medfører det økt press på vann og avløpssektoren, hvor det allerede er et stort etterslep i vedlikehold og opprusting.

Kommunene har en nøkkelrolle i klimaarbeidet fordi de har mange viktige virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og oppnå energieffektivisering og omlegging. Gjennom kommunens ulike roller som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver kan kommunene bidra betydelig til å redusere utslippene i arbeidet med omstilling til lavutslippssamfunnet.

Disse virkemidlene bør samordnes gjennom kommunenes klima- og energiplanlegging som er forankret i statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging.

Arbeiderpartiet vil bruke 250 mer penger på klimatilpasning og flomdemping enn regjeringen.! Og vi har styrket satsingen på «Klimasatsordningen» slik at klimatilpasning i kommunene får styrket økonomiske rammer.

Vi stiller også krav til at det offentlige som innkjøper, skal bidra til lavutslippsløsninger og livsprodukter. Her kommer også avfallshåndtering og sirkulær økonomi inn som viktige brikker og noe vi satser på.

Else-May Botten skriver fast i Nationens spalte Fra Løvebakken. De andre spaltistene er Lene-Westgaard-Halle, Geir Pollestad, Torgeir Knag Fylkesnes og Tore Storehaug.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bærekraft: Alle må med