Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sultpandemien må bekjempes

Uten å tiltrekke seg særlig medieoppmerksomhet herjer en pandemi av sult og matmangel verden. Stadig flere mennesker rammes hver eneste dag. Å stanse denne krisen bør prioriteres i norsk bistand, for uten mat blir det ingen utvikling.

Her et bilde tatt av FNs matvareprogram (WFP). Bildet er fra Ankilimanondro, Atsimo-Andrefana-regionen i Madagaskar hvor tørke gjør det vanskelig for mange mennesker å skaffe seg nok mat. Foto: Tsiory Ny Aina Andriantso/ WFP via AP / NTB
Her et bilde tatt av FNs matvareprogram (WFP). Bildet er fra Ankilimanondro, Atsimo-Andrefana-regionen i Madagaskar hvor tørke gjør det vanskelig for mange mennesker å skaffe seg nok mat. Foto: Tsiory Ny Aina Andriantso/ WFP via AP / NTB

Siden verden ble enige om Bærekraftsmålene i 2015 har målet om å utrydde sult hele tiden gått i feil retning. I dag er det 690 millioner mennesker i verden som daglig lider under sult, og tallet vokser hver eneste dag.

Hvert femte barn under fem år i verden er veksthemmet, på grunn av for lite næringsrik mat. Dette hemmer ikke bare den fysiske utviklingen, men påvirker også evnen til å lære og lykkes på skolen og svekker millioner av barns muligheter i livet.

I Afrika sør for Sahara, som er aller hardest rammet, er en fjerdedel av befolkningen underernærte. Paradoksalt nok er småskalabønder og andre som henter sitt livsopphold fra matproduksjon og landbruk blant de gruppene som er mest utsatt for sult.

Både for å nå det overordnede bærekraftsmålet om å utrydde fattigdom og målet om null sult er det helt avgjørende å styrke mulighetene for verdens 500 millioner småskalabønder.

Matkrisen er en tragedie for barn, familier og hele samfunn. Nok sunn mat er en forutsetning for god helse, læring i skolen og for økonomisk utvikling. Derfor er det avgjørende viktig at internasjonal utviklingshjelp i større grad rettes inn mot å styrke mat-systemene, bekjempe sult og angripe årsakene til den negative utviklingen.

"Paradoksalt nok er småskalabønder og andre som henter sitt livsopphold fra matproduksjon og landbruk blant de gruppene som er mest utsatt for sult."

De viktigste årsakene til den økende sulten i verden er klimaendringer, konflikt og korona.

At krig og konflikt ødelegger for matproduksjon og -forsyning er vel kjent, og vi ser grufulle resultat av dette i land som Afghanistan, Jemen og Syria. Koronapandemien med nedstenging av transport og handel har kraftig forverret situasjonen. Verdens matvareprogram rapporterer at flere mennesker ble skjøvet ut i sult i 2020, enn de fem foregående årene til sammen.

Ekstremvær og klimaendringer er en katastrofe for matproduksjonen i utsatte områder. Tørke, flom og sykloner ødelegger avlinger og hindrer matproduksjon.

Annonse

Klimatilpasningstiltak, som omlegging til plantesorter som i større grad tåler tørke og finansiering av klimasmarte og mer produktive jordbruksmetoder, kan ha stor effekt. Ikke minst for småskalabønder, som er ekstra sårbar for klimaendringene. Uten tilpasningstiltak vil klimaendringer føre til en nedgang i global jordbruksproduksjon på opp mot 30 prosent fram mot 2050.

Samtidig vil den globale etterspørselen etter mat øke med 50 prosent. Disse tallene er skremmende, og roper etter mer kraftfull global handling.

Hovedansvaret for å sikre egen befolkning mat ligger hos hvert enkelte lands egne myndigheter. Samtidig har det internasjonale samfunnet forpliktet seg til å bidra i kampen for å utrydde sult og finansiere klimatilpasning, gjennom løftene man har gitt knyttet til Bærekraftsmålene og Parisavtalen.

Dessuten er investeringer i landbruk smart bistand: Tall fra Verdensbanken viser at vekst i jordbruket mer enn dobbelt så effektivt som vekst i andre sektorer når det gjelder å bekjempe fattigdom.

Selv om verden står midt i en pandemi, som vil føre opp mot 150 millioner flere mennesker ut i fattigdom, har regjeringen valgt å kutte bistanden med 750 millioner kroner i forhold til Solbergregjeringens budsjettforslag. Det er KrF sterkt kritisk til. Det er usolidarisk, usosialt og ikke bærekraftig. Vi har også vært kritisk til at man kutter i utdanningsbistanden med over 600 millioner, fordi utdanning er selve ryggraden i gjenoppbyggingen av bærekraftige samfunn etter pandemien.

Samtidig vil KrF gi regjeringen og Utviklingsminister Tvinnerheim ros for signalene om at man vil fortsette satsingen på sultbekjempelse og klimatilpasning med fokus på småskalabønder og – fiskere. Det er en riktig og viktig prioritering.

I regjeringens budsjettfremlegg er det prisverdig at Tvinnerheim styrker bevilgningen til matsikkerhet. Dessverre gjør man samtidig store kutt i akutt sultbekjempelse gjennom Verdens matvareprogram og andre nødhjelpsorganisasjoner.

FN anslår at 235 millioner mennesker trenger humanitær bistand og beskyttelse, noe som er en økning på 40 prosent fra 2020. I en slik situasjon vil et kutt i akutt matvarehjelp få store negative konsekvenser.

Kloden vår har potensial til å mette mer enn 10 milliarder mennesker. Likevel sprer sult og matmangel seg som en pandemi. Heldigvis har vi en svært effektiv vaksine, nemlig mat. Akkurat som for covid-19 er utfordringen å styrke produksjonen, unngå at vaksiner ødelegges og kastes og å sikre en mer rettferdig fordeling.

Her kan norsk bistand og internasjonalt lederskap gi et uvurderlig bidrag.

Neste artikkel

Vil Bondelaget løfte i lag med distriktsjordbruket?