Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sterkere fellesskap – mindre forskjeller

Når Arbeiderpartiet snakker om sterkere fellesskap og mindre forskjeller, handler det blant annet om velferd i kommunene.

En sum under halvparten av lønna til Sylvi Listhaug skal gi tilskudd til kjøkkeninvesteringer i hele landet, skriver Else-May Botten Norderhus. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix NB Modellklarert.

Vi vil ha gratis skolemat, fordi vi ikke aksepterer at 60.000 er et lite tall, når det er barn i Norge vi snakker om. De kommer til skolen uten matpakke, blir ukonsentrerte, lærer mindre og lager mer uro for de andre. Vi vil at SFO på sikt skal bli gratis, og vil starte med seksåringene.

I dag må noen gå hjem, mens vennene blir. Det er ikke tilfeldig hvem det er. Og vi vil ha den beste eldreomsorgen, ikke den billigste.

Det gjelder ikke minst maten som blir servert på våre institusjoner. Lokal politisk vilje – og kommuneøkonomi – er stikkordene. Regjeringen kjører kommunene stadig strammere økonomisk. Dette forklarer Siv Jensen med at man skal stramme inn i gode tider. Hun ber altså kommunene drive motkonjunkturpolitikk, mens for staten – som slik politikk er relevant for – skal oljepengebruken økes med nærmere sju milliarder kroner. Til gjengjeld har eldreminister Sylvi Listhaug, som lenge har gått høyt på banen om institusjonsmat, fått en egen post til formålet. For 2019 er den på 625.000 kroner.

Ja, du leste riktig. En sum under halvparten av hennes egen lønn, skal gi tilskudd til kjøkkeninvesteringer i hele landet. Man vet ikke om man skal le eller gråte.

Når Arbeiderpartiet snakker om sterkere fellesskap og mindre forskjeller, handler det også om noe mer: å holde Norge sammen. Da kan ikke forskjellene bli urettferdig store. Ikke mellom høy og lav. Ikke mellom by og land. Men nå knaker det, og det er ingen tilfeldighet at sentrum-periferi-dimensjonen har blusset kraftig opp under høyreregjeringens styre.

Det er derfor vi har kunnet være et stort, helhetstenkende styringsparti, ikke et protestparti.

Dagen før 17. mai fikk Arbeiderpartiet kjeft på lederplass i Aftenposten. Årsaken er at vi ikke støtter høyreregjeringens raske nedtrapping av postombæringen. Dette får vi samme dag ros for av Nationen, som riktignok skriver litt tvetydig: «Husstander med nær 400.000 innbyggere vil bli rammet av regjeringens foreslåtte kutt i postombæringen». (I så fall et minimalt problem, men jo da – jeg skjønner hva som er ment).

Annonse

Det heter seg at hvor man står, er avhengig av hvor man sitter. Om Aftenposten hadde sett annerledes på saken dersom avisen selv hadde vært rammet av halvert ombæring på noen som helst måte, skal være usagt. Det påfallende er hvordan man frikobler enkeltsaker fra store trender som er langt lettere å si seg bekymret for. Vi ser det både i diskusjonene om økende sosial ulikhet og om sentralisering.

Det har gjennom en årrekke vært skrevet spaltekilometer om problemet med økende sosial ulikhet. Så mye at selv vår hjemlige høyreregjering i fjor arrangerte seminar om temaet under lysekronene i Gamle Logen. Men i sak etter sak øker Høyre-regjeringen forskjellene med åpne øyne.

Dagsaktuelle eksempler er insisteringen på å sende uføre over på sosialhjelp og frislipp for løsarbeidersamfunn i drosjenæringen. Sentralisering og avmaktsfølelse i distriktene begynner å seile opp i denne klassen for mye omtalte, internasjonale trender. Fenomener som Sverigedemokraterna, Brexit, Trump, den politiske utviklingen i Danmark siste 20 år og de gule vestene i Frankrike, handler mye om. Men også dette.

Det var en grunn til at Jonas Gahr Støre tok initiativ til å sette ned Arbeiderpartiets distriktsutvalg, som kom med innstillingen sin på landsmøtet i april og ble banket gjennom. Vi har alltid vært partiet for både by og land. Det er derfor vi har kunnet være et stort, helhetstenkende styringsparti, ikke et protestparti. Og vi vil aldri gi oss på at Norge skal gå framover, som et moderne land med ambisjoner. Men det må skje på en måte som ikke lager for mye strekk i laget. Vi holder fast på det norske fellesskapsprosjektet. Landsmøtets opprustning av partiets distriktspolitikk, var derfor nødvendig.

Konklusjonen vår i postombæringssaken kom som direkte følge av landsmøtet. Det samme gjelder vår klare posisjon i saken om Nord universitet. Forslaget om nedleggelse av studiesteder, som oppfølging av høyreregjeringens sektorfokuserte instruks, illustrerer nettopp det Arbeiderpartiets landsmøte uttalte:

«Som sosialdemokrater er vi opptatt av at markedskreftene må balanseres av politikk. Samtidig ligger det en sentraliserende tendens også i politikken: Det man kan regne på, får ofte trumfe det som er vanskeligere å regne på. Det er heller ikke gitt at det som er rasjonelt i en sektor er det beste for samfunnet som helhet. Vi må bort fra silotenkningen i politikken og offentlig forvaltning.»

Ikke et vondt ord om silo. Men fôrlagring er én ting. Klok samfunnsstyring noe annet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Den tredje statsmakt og domstolskommisjonen