Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slaget om havet

Regjeringens nye fiskeripolitikk vil gjøre ubotelig skade langs kysten.

Ny fiskeripolitikk: Hvem skal få fiske, hva kan man fiske med og hvor mye skal en kunne fiske? Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Fredag la regjeringen frem forslag til ny fiskeripolitikk. Den såkalte «kvotemeldinga» handler om de grunnleggende forhold i fiskeriene; hvem skal få fiske, hva kan man fiske med og hvor mye skal en kunne fiske?

Her ligger forslag til omfordeling av milliarder av havets verdier. De vil få direkte innflytelse på framtiden til mange kystsamfunn og vil definere framtiden til havnasjonen Norge. Det er det viktigste distriktspolitiske dokumentet på mange år. Vinner regjeringens forslag gjennom vil enorme verdier omfordeles fra kystens folk til de rikeste i fiskeriene. Nærhet til kapital blir stadig viktigere enn nærhet til rikt hav.

Da fiskeriminister Harald Tom Nesvik la frem meldinga ble den solgt inn i redaksjonene som først og fremst forenkling. Nå skulle den superkompliserte fiskeripolitikken bli enklere å forstå. Men det er alt annet enn forenkling når enkelte organisasjoner og politikere uttalte at dette var så komplisert at de ville bruke sommeren til å forstå innholdet.

Noen forenklinger er det selvsagt, som at båtlengde og hjemmelslengde nå blir den samme. I dag kan du nemlig ha rett til å fiske i hjemmelslengdegruppe 11–15 meter, mens båten din er på 27 meter. Denne differansen har vært en yndet fluktrute for mang en fiskeriminister når en har blitt konfrontert med at båtene blir større og større, at de vokser ut av kystsamfunnene og mottakene de har sitt utspring fra, og at sentraliseringen øker.

Vi kan stå foran en av de største privatiseringene i Norgeshistorien.

Fiskeriminister Nesvik har vært en hyppig bruker av forvirringen og avfeid kritikken med å vise til at fordelingen mellom hjemmelslengdene er de samme som før, ingenting har skjedd. Slik har man fått goddagmannøkseskaft-situasjoner både i storting og NRK.

Annonse

Det er bra at denne fluktruten nå forsvinner, men problemet er hvordan det gjennomføres. Regjeringen foreslår nemlig at de som har bygget seg større båter enn hva de har hjemmel til, flyttes oppover i systemet og får ta med seg fiskekvotene. Dermed skjer det en enorm flytting av kvoter fra de minste båtene til de større.

For eksempel flyttes 25 prosent av alle fiskekvotene i den minste flåtegruppen (de under 11 meter) opp. Den minste gruppen har vært skjermet for strukturering, det vil si at de ikke kan hamstre kvoter på en båt. Forslaget innebærer derfor at en fjerdedel av disse nå gis mulighet til strukturering.

Strukturering under 11 meter er det massiv motstand mot på Stortinget. I en håndvending snikinnføres dette for store deler av flåten. De gjenværende fratas for øvrig all fleksibilitet til å dele båt og kvoter i for eksempel skreisesongen. Forenkling ja, men først og fremst omfordeling og en smadring av den minste kystnære flåten. Fylker som Nordland, Troms og Finnmark som har rikelig med tilgang til fisk langs kysten, som har tilpasset flåten sin det, blir taperne.

Et annet forslag som forsterker denne tendensen ytterligere er endringene regjeringen foreslår på markedsplassen. Hvis du i dag ønsker å kjøpe en kvote og slå den sammen med den du har, så blir kvoten avkortet. I torskefisket for eksempel blir 20 prosent av kvoten avkortet. Kjøper du én kvote får du 80 prosent av kvota mens resten går til fellesskapet.

Avkortningen er viktig for å dempe prispresset i næringen. Jo mindre avkortning, jo mer lukrativt blir det å kjøpe og selge. Regjeringen foreslår nå å senke avkortningen helt ned til 10 prosent. Det er rene galskap i en næring hvor prisene har økt med om lag 700 prosent de siste 6 år.

Skal du begynne som fisker i dag må du betale godt over 4 millioner kroner for den minste kvoteenheten. Det er før du har båt. Da sier det seg selv at ungdom og de som ikke har mye penger sliter. Forslaget om 10 prosent avkortning vil øke prispresset ytterligere, og gjøre kapital enda viktigere enn dyktighet og nærhet til havet. Stigen trekkes opp, kystsamfunn vil ikke ha råd til å kjøpe ut Gammel-Eriks kvoter når han legger opp – og ungdommen – de sliter maks.

Som en siste gavepakke fra regjeringen til de rikeste er de såkalte strukturkvotene. Når du kjøper og hamstrer kvoter på en båt kalles de for strukturkvoter. Da Svein Ludvigsen var fiskeriminister vedtok han egenhendig at disse ikke skulle tidsbegrenses, du fikk dem til evig tid.

Noe av det første den rødgrønne regjeringen gjorde var å tidsbegrense disse til 20 år. Tidsbegrensing sikrer hjemfall av fellesskapets ressurser. Som en omkamp foreslår nå regjeringen at dette kan forlenges med 15 år, altså til 35 år. I meldingen går regjeringen dessuten langt i å si at tidsbegrensing er tøys. Med 35 år utfordres hele hjemfallsprinsippet. Vi kan stå foran en av de største privatiseringene i Norgeshistorien.

Det som overrasker meg mest er at Venstre og KrF er med på dette. De har tidligere ment at den minste flåten skal skjermes, at prispresset må dempes og at hjemfallsprinsippet skal bestå. Nå sitter de med skjegget i postkassa og kanskje uten å forstå det selv er de med på ubotelig skade på kysten.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Drøftinger om melkekvotene